ende/ring. Mulig endestykke til sølvring med sølvspiralavslutning...

Fragment. Bronseblikk, hull ca. 0,5 x 0,4 cm sentralt på remsen

Halsring av sølv med triangulære endeplater med hekter og sokkel....

Fragment

Bronseblikk, sannsynligvis skrapmetall

Halsring av sølv med triangulære endeplater med hekter og sokkel....

andre

Et fragment av glødeskall, rest etter jernsmiing

Pren

Pren av fotbein fra rein, ungt dyr. Beinet virker spaltet i en ende, og siden tilspisset.

Gjenstand

Spiss gjenstand av massiv bronse/kobber. Kan være del av en kraftig nagle med deler av overgangen til hodet bevart

Kjede

Ring av bronse/kobber. Sannsynligvis ledd i en kjede

andre

1 bit av mørkegrått og lett materiale som virker plastisk formet, men uten merker av tenner. Sannsynligvis en bit bjørketjære, utfra likheten med analysert materiale fra Melkøyaundersøkelsene (Hesjedal m.fl. 2009:155).

Kniv

Knivspiss av jern.

Kniv

Jernkniv, tangen og deler av bladet bevart. Jernkniv. Liten kniv med vag egg- og ryggavsats mot tangen, sammenlignes med type 1, gruppe 1 (Færden 1990:268 ff.).

Planke

Planke i furu, ornert i Urnesstil. Lengde: 163 cm, med avlutning i begge ender. Bredde varierer fra 20,5 cm i den ene enden og 8,5 i den andre. Største bredde er 26,7 cm. Planken er høvlet ned i begge ender før dekoren starter. Varierende tykkelse. I den best bevarte enden er tykkelsen 3,2 cm, og i den andre 2,5. Den ornamenterte deler er tykkere, inntil 4 cm. Forskjellene er imidlertid så små at planken som helhet gir et flatt inntrykk. Undersiden, som er relativt godt bevart, er helt plan. Ornamenteringen i Urnesstil er skåret i toplansrelieff med 0,7 cm dype linjer. Den er todelt med dekor i 69 cm lengde i begge ender, ca 10 cm fra ytterkantene. Mellom feltene er et 12 cm langt tilsynelatende glatt parti. Det ser imidlertid ut til at her kan ha vært risset inn en fortsettelse av mønsterert, men det må tas et visst forbehold, idet det meste av overflaten er tæret. De to feltene med dekor kan ved første øyekast se ut til å være symmetriske. Ved nærmere ettersyn viser det seg allikevel å være en markert forskjell. På det best bevarte feltet er det et båndformet dyr som elegant snor seg i 8-tallsform. Dekoren på det andre feltet likner, men selve dyret er noe større, og utførelsen er enklere og langt mindre foresggjort. Høyst sannsynlig er denne delen uferdig. Som nevnt er planken forhugget langs begge sider. Særlig langs den best bevarte ser man at forhuggingen går inn i dekoren og dermed klart ikke er intensjonell. Langs den andre siden er det i en lengde av ca 10 cm en smal kant som mønsteret støter mot; denne kan være opprinnelig. Planken har til sammen fem naglehull. To sitter omkring 5 cm fra kanten i den ene enden, ett tilsvarende i den andre, alle i det udekorerte noe forsenkede partiet. De tre andre naglehullene sitter i mønsteret, to henholdsvis 14 og 22,5 cm fra enden, det siste inne i den best bevarte del av dekoren. På bakgrunn av funnomstendighetene ble planken først tolket som et kistelokk. Dateringene stemmer ikke overens med de andre kistene som ble funnet på stedet, i det den er yngre enn de aktuelle kistene. Senere har planken har vært tolket som del av ryggstykket på en benk, muligens en kirkebenk (Signe Horn Fuglesang). Det er også mulig at den kan ha hatt en sekundær bruk i ettertid, enten som kistelokk tilhørende seinere graver, eller noe annet.

Fragment

Bronseblikk, en bronsenite i en av endene

Nagle

Nagle av massiv bronse. Hodet og stemmen er bevart

Gjenstand

Noe avspisset gjenstand av bronse, muligens stammen til en nagle

Slagg

1 bit smieslagg. Metallurgisk analyse har vist at det meste av slaggen funnet på Steintjørna er rester etter skålformede heterogene lupper med varierende innhold av dråpeslagg, glødeskall, metaller, brent bein, stein og sand tolket som rester etter avansert smedvirksomhet der hovedmetallet som ble bearbeidet var jern, men der kobber og kobberlegering og muligens noe sølv inngikk i smedarbeidet (Grandin og Willim 2013). Slagget virker å være av samme sort som det analyserte slagget.

Slagg

1 bit smieslagg. Metallurgisk analyse har vist at det meste av slaggen funnet på Steintjørna er rester etter skålformede heterogene lupper med varierende innhold av dråpeslagg, glødeskall, metaller, brent bein, stein og sand tolket som rester etter avansert smedvirksomhet der hovedmetallet som ble bearbeidet var jern, men der kobber og kobberlegering og muligens noe sølv inngikk i smedarbeidet (Grandin og Willim 2013). Slagget virker å være av samme sort som det analyserte slagget.

Fragment

To deler av en jernplate som er sammenfoldet på langs. Lik 12317.3. Usikker gjenstand

Pilspiss

Pilspiss av jern i to deler. Spissen er en variant av breidblada spiss med egghjørner (Farbregd gruppe a, 1972:14), men de sistnevnte er ikke særlig markante på denne. Mulig parallell i Unna Saivafunnene (Serning 1956 plansje 25, fig 12).