352 results in DigitaltMuseum:

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal al

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1962. Denne dammen lå, som navnet indikerer, ved Båntjennets utløp i ei å, som etter cirka halvannen kilometer rant inn i Malungstjennet. Damkonstruksjonen ble brukt til å heve vannstanden i Båntjennet såpass at fløterne fikk et reservoar å tappe av som var stort nok til at vannføringa i den nevnte åa kunne økes, slit tømmeret kunne komme seg gjennom den nevnte åa uten å hekte seg fast i oppstikkende steiner eller andre hindringer. Dette fotografiet er tatt fra dammens nordre bredd, mot damløpet. I forgrunnen ser vi et par fløtere som, med en flåtegang som arbeidsplattform og langskaftete fløterhaker som arbeidsredskaper, forsøkte å trekke eller skyve stokkene mot damløpet. Et par arbeidskamerater arbeidet på samme måte fra ei stivlense på den andre sida. Også på dambrua sto det en fløter med hake. På damarmen ved siden av skimter vi ei kvinne, en mann og en guttunge som betraktet det som foregikk på en avstand der de ikke forstyrret fløterne. Båntjennsdammen var en lukedam, der damåpningen på motstrøms side kunne åpnes og stenges ved hjelp hev- og senkbare luker eller trelemmer. Dammen ser ut til å ha hatt fire slike luker, hvorav to var trukket opp og midlertidig plassert på dambrua da dette fotografiet ble tatt.

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1922-2012) og en tredjemann som vi foreløpig ikke kjenner identiteten til, fotografert da de kom gående fra velteplassen ved Storfløtdammen i Gaukåa. Denne dammen ligger der det nevnte vassdraget renner ut av Storfløyta, et våtmarksområde øst for Remmenvanghøgda i Stange almenning. Bildet ble tatt en seinvinterdag i 1961, mens landskapet ennå var snødekt. Bak de tre karene skimter vi en snøpakket velteplass med såkalte flakvelter. Disse veltene består av floer, tømmerstokker som er lagt parallelt og tett inntil hverandre, vinkelrett på et par strøstokker, som skulle løfte tømmeret litt opp fra snøflata, slik at det ble liggende luftig og fikk en forsiktig tørk framover ettervinteren og våren. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne som skulle taksere det - stokk for stokk. Når snøen og isen smeltet og dammen ble stengt, steg vannspeilet på Storfløyta, og tømmeret ville etter hvert flyte mot Storfløtdammen. Der ble det sluppet gjennom damløpet og ned i den nedenforliggende delen av åa, hvor vann fra dammen skulle få stokkene til å flyte over steinører og andre hindringer i elveløpet. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi ei li der det var foretatt flatehogst, en praksis som ble vanlig i Norge etter 2. verdenskrig. Noen få gamle furuer var gjensatt som frøtrær.

Share to