352 results in DigitaltMuseum:

Prot: En flöter

Prot: En flöter

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal al

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1962. Denne dammen lå, som navnet indikerer, ved Båntjennets utløp i ei å, som etter cirka halvannen kilometer rant inn i Malungstjennet. Damkonstruksjonen ble brukt til å heve vannstanden i Båntjennet såpass at fløterne fikk et reservoar å tappe av som var stort nok til at vannføringa i den nevnte åa kunne økes, slit tømmeret kunne komme seg gjennom den nevnte åa uten å hekte seg fast i oppstikkende steiner eller andre hindringer. Dette fotografiet er tatt fra dammens nordre bredd, mot damløpet. I forgrunnen ser vi et par fløtere som, med en flåtegang som arbeidsplattform og langskaftete fløterhaker som arbeidsredskaper, forsøkte å trekke eller skyve stokkene mot damløpet. Et par arbeidskamerater arbeidet på samme måte fra ei stivlense på den andre sida. Også på dambrua sto det en fløter med hake. På damarmen ved siden av skimter vi ei kvinne, en mann og en guttunge som betraktet det som foregikk på en avstand der de ikke forstyrret fløterne. Båntjennsdammen var en lukedam, der damåpningen på motstrøms side kunne åpnes og stenges ved hjelp hev- og senkbare luker eller trelemmer. Dammen ser ut til å ha hatt fire slike luker, hvorav to var trukket opp og midlertidig plassert på dambrua da dette fotografiet ble tatt.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal al

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1962. Denne dammen lå, som navnet indikerer, ved Båntjennets utløp i ei å, som etter cirka halvannen kilometer rant inn i Malungstjennet. Damkonstruksjonen ble brukt til å heve vannstanden i Båntjennet såpass at fløterne fikk et reservoar å tappe av som var stort nok til at vannføringa i den nevnte åa kunne økes, slik tømmeret kunne komme seg gjennom den nevnte åa uten å hekte seg fast i oppstikkende steiner eller andre hindringer. Dette fotografiet er tatt fra dammens nordre bredd, mot damløpet. I forgrunnen, sentralt i bildet, ser vi tre fløtere som ved hjelp av langskaftete fløterhaker forsøkte å trekke eller skyve stokkene mot damløpet. En av dem arbeidet fra dambrua, de to andre fra flåteganger, flytende arbeidsplattformer på hver sida av damløpet. På damarmen til venstre i forgrunnen sto ei kvinne og to menn i samtale. Båntjennsdammen var en lukedam, der damåpningen på motstrøms side kunne åpnes og stenges ved hjelp hev- og senkbare luker eller trelemmer. Dammen ser ut til å ha hatt fire slike luker, hvorav to var trukket opp og midlertidig plassert på dambrua da dette fotografiet ble tatt.

Utislag fra Stangevelta ved Gaukåa i Stange allmenning. Her

Utislag fra Stangevelta ved Gaukåa i Stange allmenning. Her var det ei åpen, skogløs flate på den ene sida av åa. Der det var lagt opp tømmer i såkalte strøvelter. Det innebar at tømmeret ble lagt parallelt i floer – lag for lag – vinkelrett på mellomliggende såkalte strøstokker. Denne luftige tilleggingsmåten innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette skulle redusere faren for at stokkene ble så vasstrukne at de ble til søkketømmer på sin veg nedover vassdraget. Tømmeret ble gjerne veltet av tømmersledene i lunnevelter ved velteplassene gjennom vintersesongen. Der ble de lagt opp i slike strøvelter etter hvert som det ble målt og annammet (taksert og overdratt til tømmerkjøpende bedrifter). Strøveltene ble lagt slik at stokkene i floene ble liggende parallelt med åas flytretning. Dermed kunne de lett rulles ut i det strømmende vannet, som skulle bære dem den lange vegen ned mot sagbruk og papirfabrikker ved den nedre delen av vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet 13 mann med utislag mens tre andre satt i elveskråningen i bakgrunnen og betraktet det som foregikk.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal all

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal allmenning i Hedmark våren 1959. Denne dammen ligger i Gaukåa, som renner sørøstover mot den ytre Rasasjøøen. Fotografiet er tatt var en av fløtegangene, som i tillegg til å være arbeidsplattformer for damfløterne skulle lede tømmeret mot damåpningen. Bjørnstaddammen var en såkalt lukedam, altså en dam der åpningen hvor vannet skulle renne ut kunne stenges ved hjelp av treluker (lemmer) som kunne skyves ned eller spettes opp, avhengig av om man ønsket å magasinere et reservoar med vann på motstrøms side eller slippe tømmer ned i det nedenforliggende elveløpet med på en vannstrøm som var stor nok til å bære det videre. Da dette fotografiet ble tatt sto midtluka helt åpen og fem fløtere med langskaftete haker skjøv eller trakk stokkene mot damåpningen. I 1959 ble det innmeldt 17 908 tømmerstokker til fløting i Gaukåa.

Mannskapet raster før tappingen av dammen ved Nøklevatnet i

Mannskapet raster før tappingen av dammen ved Nøklevatnet i Nord-Odal, Hedmark.

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved Nøklevatnet i Nord-Odal, Hedmark. Fløtere i arbeid.

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved Nøklevatnet i Nord-Odal, Hedmark. Fløtere i arbeid.

Fra tapping av Oppsaldammen i Ua-Fallåa i Nes på Romerike.

Fra tapping av Oppsaldammen i Ua-Fallåa i Nes på Romerike. Fotografiet er tatt mot dambrua, der Gilbert Vøyenbråten står med fløterhaken bak ryggen ved rekkverket i forgrunnen. Bakenfor skimtes lukedammen og en fløterkollega, og helt i bakgrunnen står granskogen tett

Tapping av Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal allme

Tapping av Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1960. Fjæstaddammen ligger ved utløpet av Fjæstadsætertjernet, hvor vannet renner i ei cirka halvannen kilometer lang å ned i Rasasjøen. Da dette fotografiet ble tatt gikk damfløterne på flåteganger eller ganglenser - flytende arbeidsplattformer som skulle lede tømmeret mot damåpningen. De hadde langskaftete fløterhaker, som ble brukt til å trekke stokkene mot damåpningen, der det sto en kar og betraktet tømmeret som fulgte vannet over i åa. I bakgrunnen sto granskogen tett.

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1922-2012) og en tredjemann som vi foreløpig ikke kjenner identiteten til, fotografert da de kom gående fra velteplassen ved Storfløtdammen i Gaukåa. Denne dammen ligger der det nevnte vassdraget renner ut av Storfløyta, et våtmarksområde øst for Remmenvanghøgda i Stange almenning. Bildet ble tatt en seinvinterdag i 1961, mens landskapet ennå var snødekt. Bak de tre karene skimter vi en snøpakket velteplass med såkalte flakvelter. Disse veltene består av floer, tømmerstokker som er lagt parallelt og tett inntil hverandre, vinkelrett på et par strøstokker, som skulle løfte tømmeret litt opp fra snøflata, slik at det ble liggende luftig og fikk en forsiktig tørk framover ettervinteren og våren. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne som skulle taksere det - stokk for stokk. Når snøen og isen smeltet og dammen ble stengt, steg vannspeilet på Storfløyta, og tømmeret ville etter hvert flyte mot Storfløtdammen. Der ble det sluppet gjennom damløpet og ned i den nedenforliggende delen av åa, hvor vann fra dammen skulle få stokkene til å flyte over steinører og andre hindringer i elveløpet. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi ei li der det var foretatt flatehogst, en praksis som ble vanlig i Norge etter 2. verdenskrig. Noen få gamle furuer var gjensatt som frøtrær.

"Satt i Sagfossen"

"Satt i Sagfossen"

"Fløting gjennom Sagdammen"

"Fløting gjennom Sagdammen"

Bakevjen i Albuefløyta, Nøklevassåa, Nord-Odal. Tømmer i van

Bakevjen i Albuefløyta, Nøklevassåa, Nord-Odal. Tømmer i vannet, fløtere i arbeid.

Utislag fra Stangevelta ved Gaukåa i Stange allmenning. Her

Utislag fra Stangevelta ved Gaukåa i Stange allmenning. Her var det ei åpen, skogløs flate på den ene sida av åa. Der det var lagt opp tømmer i såkalte strøvelter. Det innebar at tømmeret ble lagt parallelt i floer – lag for lag – vinkelrett på mellomliggende såkalte strøstokker. Denne luftige tilleggingsmåten innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette skulle redusere faren for at stokkene ble så vasstrukne at de ble til søkketømmer på sin veg nedover vassdraget. Stokkene ble gjerne veltet av tømmersledene i lunnevelter ved velteplassene gjennom vintersesongen. Der ble de lagt opp i slike strøvelter etter hvert som de ble målt og annammet (taksert og overdratt til tømmerkjøpende bedrifter). Strøveltene ble lagt slik at stokkene i floene ble liggende parallelt med åas flytretning. Dermed kunne de lett rulles ut i det strømmende vannet, som skulle bære dem den lange vegen ned mot sagbruk og papirfabrikker ved den nedre delen av vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet ni menn med utislag mens tre andre satt i elveskråningen på den andre sida av åa og betraktet det som foregikk.

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, e

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, etter at dette damanlegget fikk såkalt stivlense. Dette var flåteganger som, samtidig med at de fungerte som arbeidsplattformer for fløterne, dannet ei trakt som ledet tømmeret mot damløpet. Styggådammen var en lukedam som lå ved utløpet av Sætersjøen. Ved å senke eller heve fire luker - trelemmer - ved damåpningen kunne fløterne samle vann i mengder som var store nok til at det kunne bære tømmeret gjennom det nedenforliggende åløpet. Da dette fotografiet ble tatt lå lukene på dambrua og vannet strømmet ut av dammen - med tømmerstokkene det skulle bære ned mot den nedenforliggende innsjøen Råsen.

Tapping av tømmer fra Nøklevatnet, som ligger i gresesona me

Tapping av tømmer fra Nøklevatnet, som ligger i gresesona mellom kommunene Nord-Odal, Grue og Åsnes i Hedmark. Dette fotografiet fra 1959 skal være tatt under den første fløtinga fra denne innsjøen siden cirka 1920. De to karene som satt i forgrunnen med ryggen mot fotografen skal ha vært veteranene Rolf Bakken (1897-1960) og Menz Berg (1910-1998). De satt med blikket vendt mot en lukedam der det ble tappet vann og tømmer. Ei gruppe fløtere befant seg på dambrua, der de, ved hjelp av fløterhaker, forsøkte å trekke fløtingsvirket riktig inn i damløpet.

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert und

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert under fløtinga våren 1959. På dette tidspunktet var utløpet av den nedre Gåsvassdammen regulert ved hjelp av en en nystøpt betongdam med ett løp, som, når dammen skulle fylles, ble stengt ved hjelp av fire luker. Lukene lå på dambrua da dette fotografiet ble tatt, og dammen sto åpen. Tre fløtere med langskaftete haker så til at fløtingstømmeret fløt med lengderetningen parallelt med strømretningen inn i damløpet. En fjerde mann, uten hake, fulgte prosessen med interesse.