2,101 results in DigitaltMuseum:

Fløterdamruin?

Fløterdamruin?

Flyfotografi, tatt over Glommavassdraget på strekningen mell

Flyfotografi, tatt over Glommavassdraget på strekningen mellom Bingen i Sørum og Fetsund i Fet kommune, Akershus. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden ned mot elveløpet. På vestsida ser vi ned på den nedre delen av en sandbanke som kalles Skårersand og noe av innmarka på garden Skårer og nordsida av Falleråsen. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen. Da dette fotografiet ble tatt lå det litt tømmer langs den vestre elvebredden. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere.

Flyfotografi, tatt over Glommavassdraget på strekningen mell

Flyfotografi, tatt over Glommavassdraget på strekningen mellom Bingen i Sørum og Fetsund i Fet kommune, Akershus. Bildet later til å være tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, på tvers av vassdraget mot den østre bredden, der vi ser jordene på Lystad og krattskogen langs elvebredden. På vannspeilet skimter vi den nedre delen av lenseanlegget, som skrådde inn mot Lystadlandet. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere.

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten båt, i flere norske vassdrag kalt «traktorbåt», dyttet bunter i fire lengder inn i et slusekammer. På den fremste bunten sto en fløter med en hake i hendene. Han skulle sannsynligvis bistå med styring av tømmeret og forankre de fremste buntene, slik at de ikke drev inn i sluseporten innerst i kammeret.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, der fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». De små buene på lensa kan være «tellebuer», der en mann satt i all slags vær og førte skjemer som skulle dokumentere hvor mye tømmer som hadde gått inn i vedkommende renne. Akkurat da dette fotografiet ble tatt ser det faktisk ut til at bua var tom. På det meste, i begynnelsen av 1950-åra, ble det ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra ei renne der tømmerstokkene kom flytende parallelt, antakelig mot et mose- eller soppeapparat, der høvelige tømmerkvanta ble presset sammen og omsluttet av vaierbind som skulle holde stokkene ihop under bukseringa. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong. Der dette fotografiet ble tatt var det uvanlig mye mannskap på et lite område. Årsaken kan ha vært for svak strøm, slik at fløterne måtte skyve tømmeret i retning buntingsanlegget med hakene sine.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra et flytende tømmermagasin med enorme mengder løstflytende virke. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna sto det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna satt det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, der fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». De små buene på lensa kan være «tellebuer», der en mann satt i all slags vær og førte skjemer som skulle dokumentere hvor mye tømmer som hadde gått inn i vedkommende renne. På det meste, i begynnelsen av 1950-åra, ble det ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Mora-lensene ved Mora i Dalarna i Sverige, der Österdalälven

Mora-lensene ved Mora i Dalarna i Sverige, der Österdalälven og Orsälven renner inn i innsjøen Siljan. I forgrunnen ser vi to enkeltlenser og ei dobbeltlense som fløt i vannskorpa. Bakenfor ser vi et digert flytende tømmermagasin med løse stokker. I bakgrunnen skimter vi Mora-noret, der kirketårnet og ei fabrikkpipe rager over skogen. Tømmermengdene her kan synes enorme, men volumene i Dalälvfløtinga var størst drøyt 15 år seinere, i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong. Utover i 1950- og 60-åra ble stadig mer av skurtømmersortimentet transportert på lastebiler, direkte fra skogen til sagbrukene. Etter hvert ble det bare slipvirket som skulle til papirindustrien som ble transportert på vann. Fløtinga i Dalälven opphørte i 1970.

Slepebåten Orsa fotografert på innsjøen Siljan i det svenske

Slepebåten Orsa fotografert på innsjøen Siljan i det svenske landskapet Dalarna. Dette var ett av mange dampdrevne fartøyer som ble brukt ved buksering av tømmer i denne regionen. Dette fotografiet ble tatt i 1935. Først i 1960-åra ble dampfartøyene erstattet av dieseldrevne slepebåter som kunne oppnå høyere slepehastigheter.

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Tømmer renne i Mitanderfors, Värmland, Sverige

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgren

Lense ved Halåas utløp i Halsjøen på svensk side av riksgrensa. Størstedelen av Halsjøen ligger i Våler kommune i Solør. Denne innsjøen ligger snaut 300 meter over havet og har et vannspeil som har et areal på bortimot 4,4 kvadratkilometer. Ved sjøens utløp, i den vestre enden, ligger Haldammen, som ble brukt til å magasinere vann med tanke på fløtinga i det nedenforliggende Flisavassdraget. Da dette fotografiet ble tatt må dammen ha vært stengt, for vi ser ut over et vannspeil der det sto ei løe, som under normale omstendigheter må ha stått på et engareal. Furutrærne til høyre i forgrunnen tjente som forankringspunkt for ei lense, en kjede av sammenlenkete tømmerstokker som skulle tjene som stengsel for fløtingsvirket, slik at det ikke ble liggende på land når Haldammen ble åpnet slik at vannspeilet sank.

Borregaards floringer. 1960.

Borregaards floringer. 1960.

Detalj fra retteanlegg for fløtingstømmer ved Lusten lense i

Detalj fra retteanlegg for fløtingstømmer ved Lusten lense i Klarälven i Värmland i Sverige. Den øvre delen av maskineriet besto av en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – et skråplan litt lengre nede. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Derfra gikk stokkene parallelt inn i renna som førte det sakte ned mot «mosemaskinen», hvor det ble samlet i bunter med høvelig størrelse for videre buksering i stilleflytende vann med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1961. Påfølgende år ble det bygd to liknende anlegg i det norske Glommavassdraget, nemlig ved Glennetangen i Skiptvet i Østfold, antakelig med denne svenske konstruksjonen som forbilde. I 1969 ble et av retteanleggene fra Glennetangen flyttet til Fetsund lenser i Fet i Akershus. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtin

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtingsvirke ved Lusten i Klarälven i Värmland i Sverige. Fotografiet viser hvordan fløterne arbeidet med langskaftete haker forå få stokkene riktig orientert inn i anlegget. Under brua sentralt i bildet ser vi en roterende piggvalse like over vannspeilet. Den skulle antakelig bidra til å drive stokkene raskere inn i innløpsrenna. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961.

Fra Lusten lense i Klarälven i Värmland, fotografert i 1961. Bildet er tatt ved ei bunte- eller soppemaskin, der stokkene ble ledet inn i et basseng mellom to parallelle flåteganger på pongtongunderlag. I den ytre enden av dette bassenget var det ei faststående bru med nedfelte stålbein. Høyere oppe var det også ei bru. Denne hadde i utgangspunktet oppslåtte bein, slik at tømmeret kunne flyte uhindret inn i bassenget. Når tømmermengden syntes å være høvelig for «ei soppe» (en bunt) ble beina på den bevegelige brua senket, og denne brua ble trukket – på skinnelegemer på pongtongbruene – ved hjelp av en vinsj, mot den faststående brua. På denne måten ble tømmeret presset sammen. Når det var gjort ble det knyttet en eller flere vaiere rundt de sammenpressete stokkene, som dermed var klare for sleping. Denne soppemaskinen hadde et vaiertrekk som ble drevet av en elektromotor. Vaieren lå an mot tømmeret, slik at tømmeret ble ledet i jevn hastighet mot bunte- eller soppemaskinen. En liknende innretning ble installert ved Fetsund lenser i Glomma i slutten av 1960-åra.