69 results in DigitaltMuseum:

Raumabanen (Trafikkstrekninger). Raumabanen fra Dombås til Åndals...

Flåmsbana (Trafikkstrekninger). Flåmsbana går fra Myrdal på Berge...

Follobanen (Trafikkstrekninger)

Follobanen er den 22 kilometer lange nye og dobbeltsporede banen mellom Oslo og Ski. Banen får en tunnel på 20 kilometer. Anleggsarbeidene startet for fullt i 2015 og banen skal være ferdig i 2021.

Godssporet Grefsen-Alnabru (Trafikkstrekninger)

Bane for godstrafikk mellom Grefsen stasjon på Gjøvikbanen og Alnabru på Hovedbanen.

Godssporet Loenga-Alnabru (Trafikkstrekninger)

Bane for godstrafikk mellom Loenga på Oslo Ø og Alnabru skiftestasjon.

Rjukanbanen, Mæl-Rjukan (Trafikkstrekninger)

Hydro-eide Norsk Transportaktieselskab anla i 1909 en transportlinje fra Rjukan til Frierfjorden bestående av jernbane fra Rjukan til Mæl (Vestfjorddalsbanen), jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, jernbane fra Tinnoset til Notodden (Tinnosbanen) og lektertransport videre til Menstad. Baneselskapet fikk navnet Rjukanbanen. Begge banene ble åpnet i 1909 og ble elektrifisert allerede i 1911. Vestfjorddalsbanen hadde et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet). Strekningen fra Notodden til Tinnoset, Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920. Persontrafikken ble nedlagt fra 31. mai 1970. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken nedlagt fra 5. juli 1991. Rjukanbanen er fredet av Riksantikvaren og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.

Hovedbanen (Trafikkstrekninger)

Hovedbanen går fra Oslo (Christiania) til Eidsvoll og ble tatt i bruk i sin helhet i 1854. Hovedbanen, eller Mjøsbanen som den også ble kalt, ble etter regjeringens kontrakt med de engelske kontraktørene drevet av disse i fem år frem til 1859. Banen ble deretter drevet av det halvt offentlige, halvt private aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Selskapet ble overtatt av NSB i 1926. Ved anlegget av Gardermobanen ble Hovedbanen mellom Lillestrøm og Børke bru samt forbi Kløfta stasjon fornyet og delvis omlagt, samtidig som det ble bygget ny Eidsvoll stasjon.

Nesttun-Osbanen (Trafikkstrekninger)

Privatbane fra Nesttun stasjon på Vossebanen til Os ved Bjørnefjorden. Banen ble åpnet i 1894 og nedlagt i 1935.

Skreiabanen (Trafikkstrekninger)

Skreiabanen fra Reinsvoll til Skreia var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble åpnet i 1902. Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963. Godstrafikken ble på grunn av dårlig banestandard innstilt i 1987. Banen ble offisielt nedlagt fra 1. februar 1988.

Den arktiske bane (Trafikkstrekninger)

Den tyske okkupasjonsmakten satte i gang bygging av jernbane videre nordover fra Fauske. Kirkenes var målet, men det ble etter hvert redusert til strekningen Fauske-Korsnes. Fra Korsnes skulle det være jernbaneferge videre til Narvik. Det ble utført et større arbeid på strekningen og et stort antall krigsfanger var i arbeid. Den norske staten gikk ikke videre med dette anlegget etter krigen. Det ble vurdert av Jernbanekommisjonen av 1949, men ikke prioritert ved stortingsbehandlingen av denne.

Vestmarkalinjen (Trafikkstrekninger)

Godsbane mellom Skotterud på Kongsvingerbanen og Vestmarka. Åpnet i 1918. Persontrafikk med motorvogn fra 1924 til 1931. Den sørligste delen av banen fra Buåa til Vestmarka ble nedlagt i 1961 og resten av banen i 1965.

Krøderbanen (Trafikkstrekninger)

Sidebane til Randsfjordbanen. Banen fra Vikersund til Krøderen ble åpnet i 1872. På Krøderen var det korrespondanse med dampskip til Gulsvik. Under den midlertidige trafikken på Bergensbanen fra 1907 ble det kjørt direkte tog fra hovedstaden til Krøderen i forbindelse med dampskip til Gulsvik og tog videre i retning Bergen - og omvendt. Banen ble sammen med Randsfjordbanen omlagt til normalspor i 1909. NSB benyttet navnet Krøderen­banen, men gikk fra 1972 gradvis over til Krøderbanen. Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1958. Godstrafikken fortsatte, men fra vinteren 1969–70 ble ikke banen brøytet vinterstid. Strekningen km 119,5 til Krøderen (2,4 km) ble nedlagt i 1979 og resten av banen i 1985. Norsk Jernbaneklubb tok 4. september 1977 banen i bruk for kjøring av veterantog i sommerhalvåret. Banen er er i dag en kjent museumsbane som drives av Stiftelsen Krøderbanen. De øverste 2,4 km av banen er fredet. Resten av banen foreslås vurdert for fredning i Landsverneplan for jernbanen.

Roa-Hønefossbanen (Trafikkstrekninger)

Roa-Hønefossbanen går fra Roa til Hønefoss. Den ble vedtatt bygget samtidig med Bergens­banen. Bergensbanen tog skulle gå fra Østbanestasjonen i Oslo over Gjøvikbanen til Roa og videre på Roa-Hønefossbanen, Banen ble åpnet i 1909, samtidig med Bergensbanen. Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble bane­navnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.

Hortenlinjen (Trafikkstrekninger)

Hortenlinjen fra Skoppum til Horten var en sidebane til Vestfoldbanen og ble åpnet sammen med denne i 1881. Banen ble lagt om til normalspor i 1949 (samtidig med Vestfoldbanen) og elektrifisert i 1957. Persontrafikken ble nedlagt i 1967 og godstrafikken stanset i 2002. Banen ble vedtatt nedlagt i 2007 og ble deretter revet.

Røykenvikbanen (Trafikkstrekninger)

Røykenvikbanen fra Jaren til Røykenvik var en sidebane til Gjøvikbanen. Banen ble samtidig med Gjøvikbanen fra Grefsen til Jaren. Persontrafikken på banen ble nedlagt i to etapper. Lokaltogene ble nedlagt i 1932, mens banen beholdt et daglig persontog frem til 1949. Ved nedleggelsen i 1957 ble banen etter ønske fra distriktet beholdt som et godssidespor. Vegbygging og manglende trafikkgrunnlag gjorde at Stortinget i mai 1960 vedtok å rive banen. 815 meter spor nærmest Jaren stasjon ble beholdt som et stasjonsspor frem til 1970-tallet.

Sperillbanen (Trafikkstrekninger)

Sperillbanen fra Hen til Sperillen var en sidebane til Randsfjordbanen. Banen ble åpnet i 1926. Persontrafikken ble nedlagt allerede fra 1. juli 1933. Banen ble nedlagt fra 1. august 1957.

Ofotbanen (Trafikkstrekninger)

Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen ble tatt i bruk i 1902. Banen har på riksgrensen forbindelse videre med den svenske Malmbanan. Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane. På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog. I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes. Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor. Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.

Bratsbergbanen, Nordagutu-Eidanger

Bratsbergbanen fra Notodden til Eikonrød ble bygget for Norsk Hydros transporter fra Rjukan. Banen hadde på Notodden forbindelse med Norsk Hydros private bane fra Tinnoset til Notodden. På Eikonrød ble den tilkoblet Vestfoldbanen. Transportene skulle til Borgestad, 3 km sør for Eikonrød, og den smalsporede Vestfoldbanen fikk derfor 3-skinnespor på denne strekningen. Banen ble tatt i bruk midlertidig i 1916, fikk vanlig trafikk i 1917 og ble høytidelig åpnet 9. februar 1920 av kong Haakon VII. Banen fikk fra 1920 tilknytning til første etappe av Sørlandsbanen på Hjuksebø stasjon. Vestfoldbanens strekningen ovenfor Eidanger ble innlemmet i Bratsbergbanen og ble omlagt til normalspor. Det ble fra 6. januar 2008 foretatt en justering av banenavnene for å få disse så logiske som mulig: Bratsbergbanen ble fra denne dato kun strekningen Eidanger-Nordagutu. Strekningen Nordagutu-Hjuksebø ble overført fra Bratsbergbanen til Sørlandsbanen. Strekningen Hjuksebø-Notodden fikk navnet [Tinnosbanen](http://kulturnav.org/0c8e1874-bdd5-43c8-b326-222402b709fb), som dermed ble banen fra Hjuksebø til Tinnoset. Strekningen fra Eikonrød til Skien gamle stasjon (2 km) er ikke lenger i bruk.

Grimstadbanen (Trafikkstrekninger)

Grimstad–Frolandbanen (G.F.B.) ble bygget som privatbane. Den gikk fra Grimstad til Rise og ble anlagt med smalspor. Banen ble åpnet i 1907. Året etter ble første etappe av [Treungenbanen](http://kulturnav.org/0239730c-720d-4068-a9f2-d0acd0fbd258) (statsbane) fra Arendal til Treungen tatt i bruk frem til Froland stasjon, og det ble på Rise forbindelse mellom disse to banene. Grimstad-Frolandbanen ble overtatt av staten i 1912. Banen ble omlagt til normalspor i 1936. Den ble nedlagt i 1961.

Sørlandsbanen, Grovane-Kristiansand (Trafikkstrekninger)

Sørlandsbanen mellom Grovane og Kristiansand var opprinnelig en del av den smalsporede Setesdalsbanen, åpnet i 1896. Banen var smalsporet frem til 1938. Den var omlagt til normalspor fra 14. mai 1938 og innlemmet i den nye Sørlandsbanen. Strekningen ble elektrifisert i 1949 og fikk fjernstyring i 1970.