Intervju med sjømann Hilmar Sørensen. Om hvalfangst på Island og Afrikakysten rundt 1900. Opptak fra Haugesund ca. 1970.

Sjømann Hilmar Sørensen fra Haugesund deler minner fra hvalfangsten på Island og utenfor Afrikakysten på begynnelsen av 1900-tallet. Island: Hilmar seilte første gang i linjefart med en bark, før han som 16-17 åring ble med på hvalfangst på Island første gang. Dette var under Erich Lindøe og det haugesundske hvalfangstselskapet Talkna. Hilmar jobbet da på hvalfangerne D/S "Egil", D/S "Leif" og senere D/S "Talkna". Skipene hadde et mannskap på ca. 10 mann, og målte ca. 80-90 fot. På Island jaktet man først og fremst på blåhval og finnhval. Det hendte man også jaktet knølhval, men disse var ikke så attraktive for fangsten den gang. På Island opererte man med landstasjon med hvalkokeri og guano- og melfabrikk; guano er gjødsel fremstilt av hvalavfall, mens "melet" det her er snakk om består av oppmalt kjøtt og hvalben. Selve hvalfangsten foregikk både langs kysten Islandskysten og lenger ute på havet. De tre første årene Hilmar jobbet for hvalfangstsstasjonen på Island var det Jacob Odland som var bestyrer. Rundt 1912 ble Odland involvert i hvalfangstsatsningen i Afrika, og Knut Knutsen OAS tok over som bestyrer i 2-3 år. Av hvalfansgstskyttere som Hilmar Sørensen kan erindre, blir nevnt sveibuen Vaage (fornavn ukjent) og haugesunderen Bernt Hauge. Disse var skyttere på D/S "Leif" og D/S "Egil". Hilmar var selv skytter på D/S "Talkna" og D/S "Egil" siste året han jobbet på Island. Kostholdet var ifølge Hilmar "ikkje så gale, nokså bra". Hvalfangststasjonen hadde eget matlager på land på Island. Det gikk i vanlig skipskost. Lønnen var derimot ikke mye å skryte av. Forholdsvis dårlig betalt, ca. 40 kr/mnd. Skyttere fikk derimot bonusbetaling per felte hval. Afrikakysten: Etter at fangstutbyttet minket på Islan, søkte man nye markeder langs Afrikakysten. Her opererte man med flytende hvalkokeri, heller enn landstasjon. Hilmar nevner hvalkokeriet "Rey Alfonso" (H.M. Wrangell & Co.), som opererte mellom 1924 og 1926 under bestyrer Michael Odland. Hvalfangstskutene D/S "Leif" og D/S "Egil" ble begge brukt også utenfor Afrika. Intervjuer er kaptein Karl Fr. Røvær.

Intervju med skipsfører Sverre Ulvik. Minner fra skipsfarten. Opptak fra Haugesund 1975.

Skipsfører Sverre Ulvik forteller om sin tid som sjømann. Han mønstret første gang som dekksgutt på skonnerten "Rask" av Haugesund, ca. 1904. Seilte fra Bergen til England via Frankrike. Seilte deretter med D/S "Odin" og var i 1906 med på hvalfangst på Island med D/S "Hekla". Han har siden seilt med en rekke større og mindre dampskip: D/S "Lesseps", D/S "Fram", D/S "Skude", D/S "Fernanda", D/S "Aslaug", D/S "Hareide", m.fl. Ulvik tok styrmannskolen i 1920 og skipperskolen 1921. Han var skipper første gang i 1924, på D/S "Formica". Han seilte i Kinafart for mange utenlandske skip, både før, under og etter andre verdenskrig. Gikk i land hjemme i Norge i 1949. Intervjuer er Karl Fr. Røvær.

Tysk nybygning ved Nylands

Spaniakomiteen sender levnetsmidler til Spania

Prøvetur med den nye redningsskøite «Thomas Fearnley»

Oslo havn - byens hjerte

Norges minneskute Lingard

MS «Tabor», Wilh. Wilhelmsens siste nybygning går av stabelen på ...

Hvalfangerne kommer til Tønsberg

Framhuset 25 år

Fred Olsens nye fruktbåt Baghdad sjøsettes fra Akers Mekaniske Ve...

Fra Akers merk. Verksted sjøsattes en ny fruktbåt for Fred Olsen ...

Fire norske skoleskib med ca. 400 gutter har i denne uke besøkt O...

En historisk begivenhet For siste gang går Oslo Skoleskibs gutter...

Dieselmotorskibet Hai Lee, 4100 tonn d.w., bygget for Bruusgaard,...

Det første norskbygde Dieselmotorskib av Maierformtypen går av st...

Den nye redningsskøite «Idun»

Den norske øvelseseskadre i Oslo

Brann i MS Tirranna på Oslo Havn

Intervju med skipfører Kristian Eliassen. Om seilskuter og dampskip. Opptak fra Haugesund ca. 1970.

Skipsfører Kristian Eliassen fra Haugesund deler minner fra seilskutetiden og overgangen til dampskip, på 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet. Han forteller om de store fullriggede seilskutene som var å finne i Haugesund på den tiden, og nevner fullriggerne "Haugesund" og "Sephora" (bygget i Haugesund av John Hauge), "Struan", "Morna", "Revolving Light", "Haugar", "Noreg", "Lancashire", "Arbella", m.fl. Ellers var det mange barkriggede skuter i byen, og flere av fullriggerene ble dessuten etterhvert rigget om til barkrigg for å minske kostnad på både seil og mannskap. Eliassen var selv første gang til sjøs som 15-åring på galeas "Alisa" i sildefart til Nordland, ca. 1895. Han hadde 6 kroner uken i lønn, og gikk raskt over til 8 kroner uken. Han anså selv dette for å være gode penger den gang. Han seilte siden i Østersjøen og måtte bl.a. i karantene på grunn av kolerautbrudd i Europa. Etterhvert gikk han over i kull- og trelastfarten. Som ungdom stakk han av til Arendal i lag med en kompis fra Risøy for å søke hyre på større seilskip. Arendal var på den tiden en sjøfartsby av rang, og det var lett å få hyre der. Eliassen nevner at det var rundt 600 seilskuter av forskjellig størrelse som hadde Arendal som sin hjemhavn. Eliassen forteller om kostholdet om bord i seilskutene. Poteter og ris holdt seg godt, og ble spist sammen med stokkfisk (tørrfisk). Det var ellers stor mangel på variert mat og lite brød å få, men kavring og engelsk kjeks var utbredt, selv om disse etterhvert var sårbare for mugg og makk; det hendte man fant makk i kaffikoppen etter å ha dyppet kavringen eller kjeksen i kaffien. Overgangen fra seil til damp hadde sine fordeler og ulemper. Dampskipene var langt skitnere, men gikk raskere og mer stabilt. Etterhvert som dampskipene utviklet seg hadde seilskutene lite å stille med, og man måtte innfinne seg med at seilskutene hørte en svunnen tid til. Eliassen seilte til sammen 16 år med seilskuter, frem til 1912. Etter dette seilte han kun med dampskip, for det meste for Stolt-Nielsens rederi. Det diskuteres flere forlis, bl.a. D/S "Hægholmen" som forliste i en storm i november 1911, og D/S "Odin" som strandet utenfor Hanstholm fyr, 22. desember 1911. Avslutningsvis fortelles det om de gamle isabåtene i Haugesund. Det nevnes D/S "Ingeborg", D/S "Elida" (kalt "Paddå" lokalt) og D/S "Nordland" (også kjent som "Mollbassen"). Intervjuer er Karl Fr. Røvær.