11 results in Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum:

Gjenfortryllet

Begrepet gjenfortryllet representerer en motreaksjon på det sosiologen Max Weber (1864 – 1920) beskrev som en avfortrylling av den vestlige verden i møte med industrialisme og modernisme. Weber brukte begrepet avfortrylling til å beskrive noe som gikk tapt i et samfunn som vektla det rasjonelle og produktive. Dette tapet finner vi i dag som et tema i samtidskunsten. En gjenfortyllet verden har rom for det magiske, vakre, håndlagede og merkelige og åpner for undring og fascinasjon. Utstillingen er et møte mellom strømninger som var viktige i tiden da Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble etablert (1893) og i dagens samtidskunsthåndverk (2023).

Den kinesiske kunstsamlingen ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

De første kinesiske gjenstandene som ble innlemmet i museets samlinger var hovedsakelig kinesisk eksportporselen, og gaver fra trondheimsborgere ved stiftelsen av museet i 1893. I 1896 gjorde museets direktør, Jens Thiis, flere viktige innkjøp fra kunstforhandlere som Madame Langweil og Samuel Bing i Paris. Det største og det viktigste innkjøpet ble gjort i 1898 da Thiis kjøpte et trettitalls gjenstander fra Iver Munthe Daae, som fra 1868–1888 jobbet i det kinesiske tollvesenet, hvorav de siste årene som generalinspektør. Denne ervervelsen bestod hovedsakelig av porselen fra Qing-dynastiet (1636-1912) med flere fine objekter laget under keiserne Kangxi, Yongzheng, Qinalong og Daoguang. I 1973 anskaffet museet seg en Longquan-bolle fra Sung/ Yuan perioden (1200–1300-tallet) med tvillingfisk-design. Den neste ervervelsen ble gjort i 1987, da museet fikk en stor gave fra samleren Gunborg Apold. Gaven bestod blant annet av 60 porselensgjenstander fra Tang-, Sung-, Yuan- og Ming-dynastiene som for eksempel en praktfull Wucai-boks fra Wanli-perioden (1572-1620).

Luck & Destiny. Et porselenskabinett.

Keramikkens historie går tusenvis av år tilbake i tid. Selv om godset knuser lett, ser mange eldre gjenstander fortsatt ut slik de gjorde da de ble laget. Fargene og de ofte fantastiske mønstrene og motivene varer inn i fremtiden. Slik representerer de keramiske objektene vi omgir oss med en forbindelse til tidligere tider. De knytter oss også til andre steder. Sett fra Europa, defineres porselenshistorien av reisen over havet og fascinasjonen for det fjerne og ukjente. Mens kineserne hadde produsert porselen – det harde, glassaktige godset laget av kaolinleire iblandet mineraler – siden Han-dynastiet (25–200 e.Kr.), var tilvirkningen som en uløselig gåte for europeerne helt frem til starten av 1700-tallet. I mellomtiden representerte «det hvite gullet» noe uoppnåelig. Man lot seg inspirere av vasenes former og glaserte motiver og laget etterligninger i fajanse (leirgods), og de såkalte «kineseriene» representerer både mani og misforståelse. Eksportporselen, gjenstander som ofte ble laget spesifikt for europeisk marked og smak, ble sendt hit på 1600-tallet via handelskompanier som Det nederlandske ostindiske kompani. Tekopper med hank og adelige våpenskjold var bestillingsverk – og kundene var både rike og kresne. Da de originale 1700-tallstapetene i rommet som nå kalles Det kinesiske kabinett ble restaurert i 2017, lanserte man teorien om at dette rommet opprinnelig kan ha vært et porselenskammer. De malte veggmotivene viser et vestlig blikk på østlige landskap; kinesiske hager er tolket i europeisk rokokkostil. Fru Schøller (1720–1786), som den bereiste adelskvinnen hun var, eide nok både høyt skattet kinesisk porselen og moderne tysk Meissen-porselen. Da hun fikk Stiftsgården bygget (1778), var det fortsatt over hundre år til porselensproduksjonen begynte her i Norge (1887). Rommet må ha vært en demonstrasjon av både kulturell og økonomisk kapital, og til misunnelse for de som kun eide fat av simplere gods og aldri hadde vært utenlands. Men om de ble invitert, ville Det kinesiske kabinett transportert gjestenes forestillingsverden til fjerne strøk. Teen de fikk servert i porselenskoppene og duften av appelsinene fra Fru Schøllers orangerie bidro også. Med dette utvalget fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling, belyses reisen som både teknisk og symbolsk fenomen i keramikkhistorien. De kinesiske praktgjenstandene står i sentrum. I tillegg til å være høydepunkter i utstillingen, er de også utgangspunkt og inspirasjon for de andre arbeidene, laget andre steder århundrer senere. Kan vi fortsatt snakke om kineserier og eksotifiserende blikk på de Andre? Eller er svermeriene erstattet med gjensidig kunstnerisk respekt? Lin Wangs (f. 1985) porselensskulptur Souvenir Globe Girl (2021) har typiske sjømannstatoveringer påmalt i koboltblått – selve kvinneskikkelsen med jordkloden på sine skuldre er også basert på en slik tatovering. Hennes glaserte gullhår oppfattes som et pek til nettopp 1700-tallets hang til overdrivelser, og sammen med ord som ‘lykke’ og ‘skjebne’ blir hun et bilde på klisjeer som samtidig representerer fullt alvor for sjøfolk lang borte fra mor eller kjæreste. Klodejenta personifiserer globalisering og utveksling, handel og påvirkning, oppdagelseslyst og lidenskap. Rett under Fru Schøllers portrett på veggen i Forgemakket, viser hun vei inn i den store verden i lille Trondheim.

Nordenfjeldske Transitt - Smeltet natur

Global oppvarming og naturkatastrofene dette fører til er en av de største utfordringene mennesket har stått overfor. I sitt forsøk på å utnytte og kontrollere naturen, har mennesket gått for langt. Før opplysningstidens romantisering av naturopplevelsen så vi ukultivert natur som noe farlig og truende. Naturen var ikke et sted for rekreasjon og estetisk nytelse. På 1700-tallet begynte europeernes syn på naturen så smått å endre seg. Den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) skrev om gleden ved å gå i fjellet og se på skjønn natur med plutselige overraskelser som uventet bebyggelse eller ruiner. Dette kan sees som den gryende naturturismen. I dag er rekreasjon og nytelse i naturen en viktig fritidsaktivitet. Vi drømmer om å vandre uforstyrret i en uberørt fjellheim, men i vår tid forblir dette en kun en drøm og en illusjon. Vårt bilde av det vi anser som ren natur har nok flere innslag av det menneskeskapte enn det vi liker å tro. Hytter og setre smelter sammen med skog og fjell. Kan det være at vår faktiske nytelse av naturen handler om at kulturens nærvær gir oss en viss form for kontroll og trygghet i møte med det det ville og ukjente? I sin natur ønsker mennesket å forme omgivelsene med sin kultur. Derfor er det ironisk at mange blir mer usikre i møtet med det menneskeskapte – som kunst – enn i møtet med det naturlige. Hvorfor forholder vi oss annerledes til en stein på fjellet enn til en stein i en sprukket krukke? Fatet med rødhvit glasur er kortreist. Glasuren er laget av feltspat fra Finnmark, og mønsteret er presset med strå fra Jæren. Det er lagd av smeltet stein. Er den blå ringen på steinpodiet mindre naturlig fordi den er laget av syntetiske materialer som etterligner stein? Er en steinkopp som ikke kan brukes fortsatt en kopp? Kunst gir oss muligheten til å reflektere over oss selv og vår samtid. Kunstens uttrykk, former, materialer og teknikker kan for eksempel få oss til å grunne over den største utfordring vi i dag står overfor, nemlig oss selv.

Nordenfjeldske Transitt - Odyssé

I Homers Odysseen (ca. 800 f.Kr), et av tidligste episke diktene vi kjenner til, følger vi Odyssevs’ hjemreise fra Troja-krigen. Den episke reisen preges av kamp og store utfordringer når Odyssevs møter gudenes prøvelser og harme. Grekerne kalte slike fortellinger for nostos, som betyr hjemkomst eller hjemreise, og i tillegg beskriver det å vende tilbake til lyset og livet. Når nostos kombineres med det greske ordet for smerte, algea, dannes ordet nostalgi. Nostalgi handler om smerten vi føler når vi lengter etter noe, for eksempel hjemmet. Sjøfareres reise preges gjerne av nostalgi. Vi kan snakke om den bittersøte hjemlengselen etter trygghet og noe stabilt, men også om den smertefulle usikkerheten over om alt vil være som det var da vi dro. Nostalgien forsterkes av selve infrastrukturen for reisen, sjøveien. Enten man er en eventyrer, fisker eller en handelsreisende, er man i havets vold. Havet gir, og havet tar. Det kan forstås som en dobbelthet som kan beskrives som konflikten mellom kaos og kosmos, liv og død, skapelse og ødeleggelse. Mennesket slites mellom disse ytterpunktene. Havet gir oss et livsgrunnlag som hele tiden trues av ødeleggelse. Det sluker hele sivilisasjoner og det sluker skip. Skipbruddet er en underliggende fare for den reisende, både i form av et fysisk forlis, men også som et psykisk havari. I vår tid legger vi kanskje ikke ut på episke og farlige odysseer, men likevel forholder vi oss til disse kreftene og den sterke symbolikken de representerer. Alle som bor ved kysten eller har havet som arbeidsplass er klar over dette. På sett og vis kan vi si at havet og reisen handler mer om mennesket og dets psyke enn om selve naturkreftene. Dette gjenspeiles i kunsten, som gir oss muligheten til å reflektere over vårt eget eksistensgrunnlag. Med nye innfallsvinkler til historien og virkeligheten, kan kunsten vise oss alternativer som fører til endring og forvandling. Reisen denne lille utstillingen representerer, er derfor en indre ferd. Kunstverkene viser vei inn i en slik eksistensiell reise, med havet som dybde og referanse.

Nordenfjeldske Transitt - Den gylne feilen

I vår del av verden har man gjerne ansett det symmetriske, glatte og regelmessige som vakrere enn det røffe, ru og irregulære. I Japan har de helt andre idealer, der keramikk-skåler med asymmetrisk form, glasur som tilfeldigvis har klumpet seg under brenning og dekor som er raskt påført løftes frem som de mest verdifulle. Dette idealet kalles iblant wabi sabi, og handler om skjønnheten i det imperfekte, flyktige og uferdige. I naturen finner vi ikke wabi sabi når noe blomstrer, men når det spirer eller visner. I tråd med en slik tankegang, er det heller ikke så farlig om keramikkskålen faller i gulvet og knuser. Den settes sammen igjen, og uhellet foreviges ved at sprekkene limes med harpiks og lakkes med gull (den japanske teknikken kalles kintsugi). Skålens feil har bare gjort den enda mer unik, og dens egenartede historie synliggjøres og får verdi. I denne lille utstillingen presenteres noen eksempler på slike forgylte ulykker. Å reparere i stedet for å kaste har alltid vært viktig, men særlig når økonomien og tilgangen til varer har vært knapp. Alle gjenstandene her er reparert av de som eide dem før de kom inn til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling. Trønderkeramikk er stilt ut sammen med den asiatiske keramikken. Med litt lim og omtanke blir en ødelagt skål funksjonell igjen, og «livet» den har levd vises der skårene møtes i synlige linjer. Vi ser også eksempler på klinking i et fat som antakelig er laget i Sverige, der metallstifter er brukt for å holde skårene sammen og gjøre fatet brukbart igjen. Går det an å sammenligne avskallet glasur, sprekker og skeivheter i keramikkskåler med «feilene» som preger alle mennesker? Vi er jo alle imperfekte. Tenk om vi kunne løftet frem våre uregelmessigheter, til og med latt dem skinne! Den japanske tankegangen er til inspirasjon for å verdsette menneskelig mangfold og det ufullkomne individets verdi.

Sølvgalleri (2020-montering)

Forvandlinger - Nordenfjeldske Transitt

Vindusutstillingen - Nordenfjeldske Transitt

Kampen med dragen: Sølvarbeider av Henrik Møller

Glassgalleri (2020-montering)

I Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samlinger finnes glass fra de siste 2000 år. Utvalget spenner fra romerske glassarbeider, praktfulle pokaler fra 1700-tallet, nydelige overfangsglass i fransk art nouveau, designklassikere fra Hadeland, og eksempler på samtidens grenseoverskridende kunsthåndverk. I vårt glassgalleri kan du oppleve et utvalg av nyere og eldre glasskunst. Del gjerne ditt favorittglass med oss i sosiale medier: #nkimglassgalleri