Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet viser hvordan en del av kanalen var nedsprengt i berggrunnen i tolv meters bredde. Da dette fotografiet ble tatt sto en del av installasjonene som ble brukt under kanalbygginga fortsatt intakte. Til høyre ser vi ei slags kjørebane med skinnelegging, antakelig for vogner ("vagger") som ble brukt i forbindelse med transport av materiell. Ved denne transportbanen ser vi også et lite bordskur med pulttak, og i forkant av dette er det ei kran ut mot kanalløpet. Lengre nede er det bygd ei bru over kanalen, mot en bygning på høyre bredd. Da dette fotografiet ble tatt var strømmen i kanalen - etter skumtoppene å dømme - meget stri.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Helt til høyre i bildet ser vi noe av en transportbane med skinnegang, antakelig for skinnegående vogner ("vagger") som ble brukt til transport av byggemateriell. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, der det 12 meter brede løpet var sprengt gjennom en bergknaus. På den ene sida (til venstre på dette bildet) var det lagt en tømmerskjerm som forblending mot den ujevne sprengflata, antakelig for å hindre at tømmerstokker skulle hekte seg fast i denne nedre, forholdsvis bratte delen av renna.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.

Johannesen, Johs.

Fra lensa ved inntaket til den nye tømmerkanalen som ble bygd ved kraftanlegget Vamma i Askim i Østfold i 1927. Dette fotografiet er tatt året etter, i 1928. Her er det brukt fagverkslenser av tømmer som stikker halvannen meter ned i vannet. For å holde lensene stabile er det, i stedet for pæler mot botnen på dammen, som taper styrke og stabilitet når det er flom og mye tømmer, montert jernbukker oppå lensa. Disse bukkene var ankringspunkter for vaiere, som skulle sikre at lensne lå stabilt, både i sideretning og lengderetning. Noen av vaierne ser vi i luftspennet over lensa. I vannflata på den innlensete sektoren fløt det en del tømmerstokker da dette fotografiet ble tatt. På bakkekammen i bakgrunnen skimtes et gardstun omgitt av åkrer.

Johannesen, Johs.

Liten slepebåt ved tømmeropplaget som gikk under navnet Damfossen i Hjellevannet i Skien. Til Damfossen ble det trukket tømmerslep med to ganger tjue - altså til sammen førti bunter. Fra disse slepene ble det deretter løsnet fem og fem bunter, som ble sluset gjennom Skien lense. Båten på bildet skulle antakelig trekke fem nye, sammenkjedete tømmerbunter fra opplagsstedet mot slusa.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Interiør fra Knudsen-smia i Mjøndalen. Fotografiet er tatt i smierommet mot essa, som har to arbeidsplasser for smeder. Begge er oppfyrt, og flammene står opp. Utvendig har ildstedet sementerte overflater, men vangen bak ildstedene (mot yttervegg) er av upusset teglsteinsmur. Den overliggende hetta som samler røyk og varme fra ildstedene og fører den opp i pipa, er også sementpusset, og den smalner noe mot taket. Hetta er forlenget med jernplateskjermer i nederkant. Til venstre for ildstedet ses veggen mot Rådhusgata med en underliggende arbeidsbenk, der det er utlagt en del porodukter og redskaper fra smia. Om lag midt på bildeflata ses en stolpe, som også er forankringspunkt for en fjærhammer som har vært brukt av den smeden som arbeidet ved ildstedet i bakgrunnen. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Klaraelvens Flottningsförenings styrelse på befaring i båt. Bildet er datert: 22. 5. 1986. Fløtningsinspektør Per Ivar Akre orienterer Klaraelvens Flottningsförenings styrelse. T. v. arbeidsformann Kåre Joar Graff.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Fra hjelpelensa ved Furuholmen i Varteig. Fotografiet er antakelig tatt fra «brøkkerbrua», den ytre enden av mosemaskinen som ble bygd her, som et supplement til det eldre soppeapparatet (jfr. SJF. 1992-05021). Bildet viser «renna» der tømmeret kom flytende mot kammeret, hvor det skulle pakkes sammen til moser, som det ble slått vaiere rundt, slik at de kunne slepes samlet videre med båt. På bildet ser vi en del tømmerstokker i mosekammeret. De er ennå ikke lagt parallelt på tvers – «rettet» – slik at mosemaskinen kunne kjøres i gang. Bakenfor, og på tvers av renna, ser vi den øvre brua til mosemaskinen. Det fantes også ei fremre bru (der fotografen som tok dette bildet antakelig sto). Når maskinen er i bruk fløtes en høvelig mengde tømmer parallelt, på tvers av strømretningen, inn i mosemaskinen, der de fremste stokkene stoppes mot nedstikkende stenger (ingeniør Wilhelm Blakstad kalte dem «sverd») på frem fremre, faste brua (brøkkerbrua). Så felles tilsvarende stenger ned på den øvre, bevegelige brua (kjørebrua). Deretter trekkes den bevegelige brua, ved hjelp av vaiertaljer, på skinneganger på pongtonger på begge sider av mosekammeret, mot den faste brua. På denne måten pakkes tømmeret sammen til en passende mose, som det ble slått to-tre vaierbind rundt. Mange av mosene inneholdt fire-femhundrede stokker, men de som skulle håndteres med portkrana på Borregaard måtte være atskilling mindre, om lag nitti stokker. Når mosene var ferdige ble stengene/sverdene på brøkkerbrua løsnet, slik at mosen kunne flyte ut til et nedenforliggende oppsamlingssted. Når den bevegelige brua ble kjørt tilbake var det viktig å feste et par vaiere i den faste brua, og at disse vaierne fikk synke, før nytt tømmer ble sluppet inn i mosekammeret, der den beskrevne prosessen ble gjentatt. På denne maskinen ser det ut til at kjørebrua hadde to stenger/sverd. På nyere modeller ble det brukt tre, muligens fordi det ble fløtt en stadig større andel korte tømmerstokker som skulle bli slipvirke på papirfabrikkene i nærheten av Glommas munning.

Tømmervase ved Skjefstadfossen.

«Finstadfallet 20/5-1932»

UHB Skullerud, tømmerkran

Trond, Taugbøl

Direksjonsbefaring ved Svarten under soppefløten. to pers.

"Fra Kjelaasskjæret i august 1928."

Johannesen, Johs.

Mosemaskin ved Nes lense i Askim (nedre Glomma). Dette later til å være en mosemaskin av den typen fløtingsformann Arnt Svartedal utviklet da det ble klart at bunting av fløtingstømmer med håndmakt ikke lenger var effektivt nok til å kunne ta unna stadig voksende tømmermengder, antakelig tidlig på 1900-tallet. Denne mosemaskintypen besto av to flåteganger eller pongtonger som var montert parallelt med en fast innbyrdes avstand. I den ene enden av pongtongene var det montert ei slags bru med fangarmer, "sverd", som stakk ned i vannet. I den andre enden var det ei bevegelig bru, som ellers hadde samme form og egenskaper som den faste. Lensemannskapene ledet fløtingstømmer, på tvers av strømretningen, inn i bassenget mellom pongtongene. Deretter ble den bevegelige brua kjørt med motorkraft mot den faste, slik at tømmeret ble presset sammen i en bunt, som det kunne slås en kjetting eller en stålvaier rundt. Fotografiet er tatt over det åpne bassenget i en mosemaskin, der det later til at den bevegelige brua er kjørt mot den faste, uten at det ligger tømmer som skal buntes der. To menn står ved den faste brua og betrakter innretningen. På ei brygge i bakgrunnen til venstre ligger en båt, tilsynelatende en flatbotnet pram. Over denne rager ei hytte med saltak og skorsteinspipe.

Johannesen, Johs.

Det nye strømapparat til Kykkelsrud i Askim i Østfold, fra prøven ved verkstedet. Fotografiet ble tatt 9. juli 1942.

Fr. Stad Mek. Verksted

Det nye strømapparat til Kykkelsrud i Askim i Østfold på vannet ved Fredrikstad mekaniske verksted. Fotografiet ble tatt 9. juli 1942.

Fr. Stad Mek. Verksted

«Finnstadåen 20/5-1931»