DigitaltMuseum

St. Jetmund kyrkje, Vanylven

Veøy gamle kyrkje

Tingvoll kyrkje

Tingvoll kirke er en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Kirken har et rektangulært skip og et noe lavere og nesten kvadratisk kor. Koret har vinduer i tre høyder i østgavlen. På 1600-tallet fikk kirken våpenhus, tårn og sakristi, som senere ble fornyet. Koret har et tønnehvelv av tre fra middelalderen, som senere ble bemalt med stjerner og måner. På veggene er det bevart rester av kalkmalerier fra senmiddelalderen. Korbuen og koret er uvanlig høyt. Fram til 1878 var nedre halvdel av korbuen lukket med en mur med en smal dør. På toppen av denne var et lektorium. Fra lektoriet kunne man bevege seg rundt hele kirken gjennom smale ganger i murene med små lysglugger. Kirken har et rikt interiør fra 1600-tallet

Borgund kyrkje, Ålesund

Borgund kirke ble oppført på 1200-tallet med et avlangt skip og smalere, firkantet kor. På 1600-tallet ble kirken utvidet med en korsarm mot nord, og våpenhus på sørsiden av skipet med gravkammer under gulvet. Kirken fikk også en høy takrytter over vestgalen. I 1868-68 ble det bygget en ny korsarm mot sør. I 1904 brant kirken og bare murene stod igjen. Kirken ble gjenoppbygget med bruk av de gamle murene. I gjenoppbyggingen 1904-1907 ble interiøret søkt gjenskapt tilsvarende det gamle inventaret fra 1630-tallet. Alt inventar er rikt utskåret i eik og står umalt. I det eldste koret mot øst står et alter og gravplate av marmor fra middelalderen. Kilde: Ekroll, Ø. (2012) Sunnmørskyrkjene – historie, kunst og arkitektur

Edøy gamle kirke

Edøy gamle kirke Edøy gamle kirke ligger rett ved sjøen ved gården Edøy på en liten øy ved Smøla. Den er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor, som er plassert skjevt i forhold til skipet. Kirkeskipets gavlpartier er bygd i tre, og over mønet mot vest sitter en firkantet takrytter. I 1690 ble kirken forlenget med noen meter vestover. Det er brukt ulike steintyper i portaler, vindusbuer og hjørner, noe som tyder på at også den eldste delen av kirken har blitt bygd i to omganger. Kirken brant i 1887, og ble stående som ruin til 1946. I 1947 ble den restaurert under ledelse av arkitekt Tverrdahl. Kirkeskipet har nord- og sørportal, som er plassert rett overfor hverandre. Det er ingen inngangsportal mot vest, men i den opprinnelige vestveggen kan det ha vært en portal. I koret har det tidligere vært en sørportal. Kirkerommet har flat himling, hvitkalkete vegger og innredning av nyere dato. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Giske kyrkje

Giske kyrkje er ei langkyrkje bygd av kvadersteiner av marmor på 1100-talet. Ho var gardskapell for den mektige Giskeætta, men forfall etter reformasjonen, inntil eigaren, Hans Holtermann, sette ho i stand i 1756. Kyrkja besto opphavleg av skip og kor. På 1860-talet gjennomgikk kyrkja endringar, då blant anna nye, store vindauge vart sette inn. Skipet har inngang på vestveggen og austveggen. Opphavleg var det ingen portal i koret, kanskje fordi presten i dette gardskapellet var ein del av gardens folk og dermed ikkje trengte eigen inngang. Men i 1860 fikk koret døropning på austveggen. Sørportalen, som har best bevart dekor frå middelalderen, har eit relieff i bogefeltet over døra av Guds Lam som held eit kors. Rundt heile kyrkja går ein uthoggen sokkel med attisk baseprofil, ein profil som stammar frå greske tempel og som sidan vart teken i bruk att på 1100-talet. Interiøret i kyrkja er enkelt, med preg av 1700- og 1800-talet. Korbogen er vorte utvida til korets bredde. Ein kopi av ei krossfestingsgruppe i tre frå 1200-talet heng i kyrkja, originalen finst på Bergens museum. Alterpartiet i kyrkja er særprega. Både altertavle, krusifiks og alterring er skåren i 1756 av Jakob Sørensen Giske-Gaard, som då berre var 22 år gamal. Han vart kjent for dette arbeidet og fekk namnet Tavle-Jakob, og han laga mange altertavler etter dette. Døypefonten er frå 1707. Kjelder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000