DigitaltMuseum

Haltdalen stavkirke (Holtålen stavkirke)

Haltdalen stavkirke Haltdalen stavkirke er en liten, enkel kirke med rektangulært skip og et mindre, rektangulært kor i øst. Både kor og skip har høye, spisse saltak, og innvendig er det åpen himling med synlige taksperrer og hanebjelker. Kirken har to portaler mot sør og en mot vest. Kirkens alder er uviss, men årringsdatering viser at tømmeret ble hugd etter 1159. Kirken har vært tatt ned og flyttet tre ganger, siden den gikk ut av bruk i 1881. Den ble først gjenreist på Vitenskapsmuseet i Trondheim, og deretter har den vært bygd opp to ganger på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg, hvor den står nå. Bygningskonstruksjonen består av tre stolpepar. Skipet har stolper i fire hjørner og koret har stolper i de ytre hjørnene mot øst. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirkerommet har rester av dekor fra 1600-tallet, men bortsett fra alteret, er det eldre inventaret borte. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Akershus slottskirke

Lyse Kloster Kapell

Gaupne gamle kyrkje

Gaupne gamle kirke er en laftet tømmerkirke fra midten av 1600-tallet. Kirken har et rektangulært skip og et smalere nesten kvadratisk kor. Klokketårnet står i vestenden der nedre del

Vatnås kirke

Vatnås kirke er en liten korskirke med takrytter over korsmidten og et åpent bislag foran vestportalen. Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, fordi kirkens regnskaper ikke er bevart. Med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 og innskrifter på kirken og dens inventar er byggetiden satt til ca. 1660. Interiøret fikk i igjen mye av sitt opprinnelige inventar og utseende ved restaureringen i 1947—48. Veggenes nedre del har draperimaling og i øvre del rankedekor med blomster, frukter og drueklaser. Korskille har hermepilastre i øvre del og brystning med fyllinger malt med blomsterkranser i nedre del. Altertavle er fra 1665 og er antagelig skåret av Christopher Ridder. I storfeltet er det relieff av Jesu dåp flankert av Moses og Aron, som begge bærer voluttkapitel på hodet. I den brutte gavlen står den oppstandne Kristus. På hver side av storfeltet vinger med ovale medaljonger omgitt av bruskornamentikk. Prekestol med himling er antagelig samtidig med altertavlen. Den har storfelt med fylling omgitt av portalformet ramme med bladverk og bruskmotiver, i portalene er evangelistene malt. I koret henger et krusifiks fra 1300-tallet som antagelig kommer fra en tidligere middelalderkirke i Vatnås. Kilde: Christie, H. og S. (1981) Norges kirker, Buskerud I, Oslo

Holdhus gamle kyrkje

Holdhus gamle kyrkje har en uklar bygningshistorie. Antagelig har det stått en stavkirke her som mellom 1722-26 ble bygget om til sitt nåværende utseende. Kirken er tjærebredd med liggende bordkledning, og et kor som er litt smalere enn skipet med lavere tak. Tårnet lengst vest i skipet og våpenhuset er i bindingsverk. Kirken har gjennomgått flere endringer og den siste omfattende restaureringen var i 1905-1906. På 1720-tallet kjøpte Christian W. Segelken kirken og den forble i privat eie frem til 1876 da den ble gitt i gave til menigheten. I 1889 ble den solgt for nedriving til hotelleier Hans Holdhus, som igjen solgte den til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i 1900. Innvendig har kirkens tømmervegger malte rankedekorasjoner i kor og skip. Deler av den dekorative malingen er trolig fra slutten av 1700-tallet. Fra tårnfoten og fremover i skipet, over benkerader og midtgang, er det bygget et pulpitur (galleri). Kirkens benker er innebygde og har dekorerte benkevanger. Under galleriet er det også en innebygd kirkestol med sprinkelverk. Det eldste objektet i kirken er en madonnafigur fra 1400-tallet, som står på en sokkel over koråpningen. Den er av bemalt kalkstein, og har aldri vært overmalt. Prekestolen er fra 1570 og har ulike utskjæringer av palmetter, kuler, diamantformer og karveskurdshjul. I koret henger en gammel katekismetavle fra 1590. Kilder: Trædal, V. og Lidén, H.-E. (2003) Norges Kirker, Hordaland III, Oslo

Hospitalskirken, Trondheim

Utstein klosterkyrkje

Klosterkirken har et rektangulært skip og et like stort kor, adskilt av et sentraltårn. Tårnfoten har en portal i sør til klostergården og skipet har en vestportal. Klosteranlegget er godt bevart og ble benyttet som lensherreresidens etter reformasjonen. På 1950-tallet ble klosteranlegget tilbakeført og sterkt restaurert. Skip og kor har gotiske grindverksvinduer og i koret springer hvelvribbene fra veggkonsoller. Vestveggen i koret har en kleberstensomramning over korbuen i det som den gang var et vesttårn. Den søndre av de to spissbuede nisjene har gavlbekroning med bladverk. Hvelvet i midttårnet har en åpning for å kunne ringe i klokken nedenfra. Bortsett fra den gotiske døpefonten er alt middelalderinventar gått tapt. Altertavlen, prekestolen og benkene er fra tiden rundt 1620. Altertavlen er et renessansearbeid med en svungen base og toppstykke fra 1700-tallet. Kilde: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Torpo stavkyrkje

Torpo stavkyrkje er ei bruntjæra stavkyrkje, antakeleg bygd i siste tiår av 1100-talet. Ei runeinnskrift i kyrkja fortel at ”Torolf gjorde denne kyrkja”. I den siste halvdelen av 1800-talet bygde kyrkjelyden ny kyrkje, og den gamle stavkyrkja vart selt til Fortidsminneforeningen i 1880, men då var koret rive og koropninga gjenbygd. Torpo stavkyrkje er kort og høgreist med ein massiv takryttar med spiss tårnhjelm. Kyrkja har to vangportalar bevart, vestportalen og restar av sørportalen. Vangportalane er dekorerte med dragar, rankar og dyrehovud. Kyrkjerommet er lyst, fordi det er sett inn to store vindauge på kvar langvegg i nyare tid. Veggane og søylerekkene er trekvite, og dei veggfaste, middelalderske kyrkjebenkane er bevarte. Det ekstra inventaret forsvann då kyrkja vart nedlagt. Dekorerte plankar er ramma inn og fungerer som altertavle. I golvet framfor den tidlegare koropninga er det eit innriss som markerer ei middelaldergrav. Mellom midtromsstavane i aust er det bevart eit stort tønnekvelv som har vore del av eit lektorium, eit skriftlesingsgalleri eit par meter over golvet. Midt i kvelvet tronar den dømmande Kristus omgitt av dei fire evangelistsymbola. På kvar side av Kristus sit apostlane, og under dei igjen skildrast Sta. Margretas martyrium. Kvelvets gavlfelt viser Maria og Johannes, og over dei svevar to englar med røykelseskar. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Logtun kirke, Frosta

Logtun kirke, Frosta Logtun kirke er en bred og lav steinkirke med nesten kvadratisk skip og lavere og smalere kor. Kirken ligger på Frostahalvøya, som var møtested for Frostatinget frem til 1500-tallet. I kirken finnes fremdeles en kiste hvor lovboken ble oppbevart. Da ny kirke ble bygd på 1860-tallet og Logtun gikk ut av bruk, ble taket fjernet og kriken overlatt til gradvis forfall og ruin. På begynnelsen av 1900-tallet overtok Fortidsminneforeningen kirken, mot å holde murene ved like, og nytt tak ble lagt. Man antar at Logtun kirke er bygd rundt 1500, men det har også stått kirker på stedet før dette. I kirkens portaler er det gjenbrukte stein fra tidligere portaler fra både 1100- og 1200-tallet. Kilder: www.fortidsminneforeningen.no. Lest: 23.11.11

Lo kirke

Lo kirke Lo kirke, som i dag står på Trøndelag folkemuseum i Trondheim, sto opprinnelig ved Åsenfjorden, hvor den antagelig ble oppført rundt 1615. Kirken ble revet i 1859 og tømmeret gjenbrukt i et sjøhus i Skatval. Da sjøhuset ble revet i 1911, lagret man tømmeret, og i 1918 ble det bestemt at kirken skulle gjenoppbygges på Sverresborg. Rekonstruksjonen ble gjennomført med de bevarte bygningsrestene og ved hjelp av opplysninger, blant annet fra en tidligere kirketjener fra Lo. Lo kirke er i dag en enkel, laftet langkirke med takrytter. Veggene har utvendig kledning, men innvendig står tømmerveggene bare. Inngangsdøren er den opprinnelige. Det meste av inventaret er nylagd, men det er av samme type som det opprinnelige inventaret. Blant annet har benkene en form som var vanlig på 1600-tallet. Galleriet bakerst i kirkerommet har svært lav takhøyde. Årsaken skal være at galleriet, også kalt lemmen, var beregnet på barn. Kilder: Storsletten, Ola: Kirker i Norge 5, Oslo 2008

Moster gamle kyrkje

Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet. Kirken er relativt liten, og har skip med et lengere og smalere kor mot øst. Snorre forteller at Olav Tryggvason bygde en kirke her i 995, og lenge trodde man at det var steinkirken på Moster. Undersøkelser viser imidlertid at Olav Tryggvasons kirke må ha vært av tre. I 1874 ble det bygd en ny kirke på stedet og gamle Moster kirke skulle rives, men Fortidsminneforeningen kjøpte kirken, og ved hjelp av arkitekt Peter Blix ble kirken restaurert i 1896. Da ble det bygd våpenhus foran vestportalen og sakristiet foran korportalen ble revet. Det gamle tegltaket ble samtidig erstattet av skifertak. Innvendig er det få spor etter middelalderen, kun et murt alter i koret og en kirkeklokke på loftet. Kirken gjennomgikk store endringer tidlig på 1600-tallet og interiøret er preget av dette

Hustad kirke, Inderøy

Hustad kirke, Inderøy Hustad kirke er en middelaldersk steinkirke bygd mellom 1130 og 1160. Da ny kirke ble oppført i sognet i 1887, overtok Fortidsminneforeningen Hustad kirke, og den har deretter blitt stående uendret og intakt med bygningsdeler og interiør fra flere århundrer. Kirken består av skip, rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest. Den øverste delen av veggene i våpenhuset er tømret, og takhøyden er den samme som i skipet. Takrytteren i vest er antagelig bygd i 1650, da også sakristiet på korets nordside ble bygd til, og kirkeskipet og koret fikk flate himlinger. Over himlingene er de opprinnelige takstolene bevart. Inventaret i barokk stil ble laget i forbindelse med ombyggingen i 1650. Altertavlen fra 1702 har bilde av Korsfestelsen i hovedfeltet, flankert av utskårne figurer av Johannes døperen og Moses. Ytterst er det bilder av slangen i ørkenen og slangen i Paradis. Motivet på fotstykket, predellaen, er Nattverden. På prekestolen er det malte utskjæringer av evangelistene. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

St. Jørgen hospitalkirke

Urnes stavkyrkje

Urnes stavkyrkje Urnes stavkyrkje er både den eldste og den rikast dekorerte av dei 28 stavkyrkjene som er tekne vare på i Noreg. Kyrkja er datert til byrjinga av 1130-talet, men nokre av materialane er brukte om att og stammar frå ei tidlegare kyrkje på staden, som vart bygd i siste halvdel av 1000-talet. I 1979 kom Urnes stavkyrkje på verdsarvlista til UNESCO. Fortidsminneforeininga overtok kyrkja i 1881. Kyrkja består av skip og kor med opphøgd midtrom. Framom inngangen er det open svalgang og på taket over skipet sit ein firkanta takryttar med åttekanta tårnhjelm. Dei berande stolpane kallar vi stavar, og det er denne konstruksjonen med stavar feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, som er opphavet til nemninga stavkyrkje. Stavane i Urnes har rikt dekorerte terningkapitéler, eller søylehovud. Nordportalen er særleg eineståande og kjem frå den tidlegare kyrkja på staden. Portalen har rikt dekorerte vanger, med dyreornament i treskurd, som har gjeve namnet til det som blir kalla urnesstilen. Også inventaret er rikt. Den romanske kalvariegruppa, som heng på veggen mot koret, er frå slutten av 1100-talet. Altertavla er laga kring 1690. To Limoges-stakar frå 1200-talet, som høyrer til det opphavlege alterutstyret, blir ikkje lenger oppbevart i kyrkja. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest 18.11.11

Gol stavkirke, Oslo

Gol stavkirke er flyttet fra Gol til Norsk Folkemuseum i Oslo. I forbindelse med byggingen av ny kirke på Gol i 1881 kjøpte Fortidsminneforeningen den eldste delen av den ombygde og utvidete stavkirken og fraktet den til Bygdøy Kongsgård, hvor Kong Oscar II ga tomt og bekostet gjenreisningen i 1884. Ved gjenoppbyggingen ble Borgund stavkirke brukt som forbilde der hvor de opprinnelige delene av bygningen var tapt. Skipet har to portaler, en i syd og en i vest. Mesteparten av vestportalen, som er dekorert med ranker, dyrehoder og drager, er fra den opprinnelige kirken, mens sydportalen er en kopi. Kirken har et karakteristisk utseende med tak over tak. Takrytteren er plassert over midtrommets saltak og har spir i to etasjer. I skipet er inventaret fra tiden etter reformasjonen borte, men den malte veggdekoren fra 1600-tallet er bevart. Øvre del av veggen har blomster og medaljonger med bibelske motiver. Nordveggen har felt med de fire evangelistene, og i apsisen, som er den buete koravslutningen, er det bilde av Nattverden malt på lerret. Hverken prekestol, altertavle eller kirkebenker er bevart, men til gjengjeld finnes mye av middelalderens graffiti, med bønneformularer, ryttermotiver, geometriske figurer og dyreristninger. Kilder: L. Anker (2005) De norske stavkirkene, Oslo

Gamlebyen kirke

Borgund stavkyrkje

Borgund stavkyrkje Borgund stavkyrkje, frå slutten av 1100-talet, er ei av stavkyrkjene i landet som er best tekne vare på. På grunn av den karakteristiske utsjånaden, med tak over tak, sponkledning, svalgang, dragehovud og kross på mønekammane og takryttar med spir, har Borgund vore brukt som førebilete ved andre stavkyrkjerestaureringar. Koret har halvrund avslutning, apside, etter førebilete frå steinkyrkjene i middelalderen. Kyrkja har tre inngangsportalar, og særleg vestportalen er rikt utskoren. Klokkestøpulen utanfor kyrkja er også i stavkonstruksjon. Kyrkjerommet har stolpebore opphøgd midtrom både over skip og kor. Den berande konstruksjonen med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, har gjeve opphavet til nemninga stavkyrkje. I samband med restaurering på 1870-talet vart tønnekvelv, galleri og inventar og dekor frå etter reformasjonen fjerna. Preikestolen er frå 1500-talet, og altertavla i renessansestil er frå 1654. Fortidsminneforeininga overtok Borgund stavkyrkje då den nye kyrkja på staden stod ferdig i 1868. I 2003 bygde foreininga besøkssenter med stavkyrkjeutstilling 200 meter frå stavkyrkja, for å ta seg av den store turisttrafikken. Besøkssenteret er teikna av Askim/Lantto Arkitekter AS. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest: 21.11.11