Øks. Boløks, 1 stk. Øvre kant er svinger noe opp til framhynna. Ø...

Øks. Skogsøks av jern. med usymmetrisk eggbue. Nedre kant er buet...

Pilspiss. Pilespiss av jern, med ca. 7 cm lang tange, spiss og me...

Slagg

8 biter jernslagg, fra 2,7 x 2,7 cm st., 1,1 cm t. til 6 x 5,5 cm st., 3,4 cm t. Sannsynligvis fra eldre jernvinne/smie med ukjent lokalisering. Bitene har likheter med slagg fra både jernvinne og smedarbeid

Tyngde

Tyngde laget av flat kleberstein av ujevn, natulig form. Sannsynligvis en vevtyngde. Alternativt kunne det tenkes brukt som garnsøkke. Hull ca 1,35 cm diam i den ene kortenden

Skje

Hornskje, 1 stk. Skjeen er slitt, men dekor er delvis synlig. Bladet virker slitt ned i ende enden til skjeen ikke lenger kunne fungere etter formålet. Baksiden av skaftet er utstyrt med en rygg som gir skaftet triangulært tverrsnitt, mens framsiden er dekorert med tre skrå bånd. Hvar av de seks linjene som utgjør båndene er laget av tettstilte rekker av små trekantstikk. I overgangen skaft/blad er det skåret to mottstilte kroner på hver side av skaftet. Bladets innside er dekorert med et bånd langs kanten. I det indre er forskjellige trekantfigurer risset og stukket inn i geviret. Skjeen er nærmest Skandfers type II.I i kombinasjon med topp av type b. (Skandfer1996:21-22). Skjeen er nærmest gruppe II i Skandfers klassifikasjon med datering fra yngre jernalder, men med funn helt inn på 1700-tallet (Skandfer 1996:44)

Bryne

Kvartsittbryne, av den tykke form som er vanlig i eldre jernalder|et vanlig skiferbryne.

Kjerne

Uregelmessig kjerne i flint, 1 stk. Mørk brun og grå flint, sannsynligvis sørskandinavisk. Cortex på en av sidene.

Kar

Kar/øse/kole av kleber. Buet karvegg med flat bunn, rett rand. Gjenstanden mangler et skaft, men er ellers hel. Skaftfestet er ovalt, 3,3 x 2,9 cm stort. Rettvegget, buete vegger, flat bunn.Utsiden er sotet og bør være et argument for at dette er et lite kokekar. Det hindrer heller ikke at den kan ha vært en kole etter Bernhardts type IA fra materialet fra Folkebibliotekstomten i Trondheim, datert fra tidlig til seinmellomalder (2003:57,58, 87-88). Kan være en variant av Vangstads Type D (B3) med skaft (S4) (Vangstad 2003:27,43, 95). Typen er mest vanlig i periodene fra 1248 - 1476, men funn fra Bryggen antyder at lignende kar kan ha vært i bruk også inn i nyere tid (vangstad 2003:95, 113) Disse mangler dog skaft (op.cit.:116). Dateringen kan være fra mellomalder til nyere tid.

Terning

Terning, 1 stk. Sannsynligvis laget av tann(elfenbein). Terningens øyne er markert med punkt og to konsentriske sirkler. Terningen er laget etter romersk mønster; de motstående sidene summert opp, gir alltid 7 som resultat. I nordnorsk materiale er terningene fra kjent kontekst datert til vikingtid og mellomalder, der langt de fleste tilhører sistnevnte epoke (Skomsvoll 2012).

skafthulløks

Ganske liten, simpel skafthulløks av løs grålig bergart med forholdsvis vidt, dobbeltkonisk skafthull. Nakken avplattet, eggen butt delvis ihvertfall som følge av bruk. Lengde 8,1 cm, bredde over eggen 4,2 cm, største tykkelse ved skafthullet 6,1 cm.

Keramikk

Bunn av et smalt kar av rødgods med svart og rød emalje

Spydspiss

Spydpiss av grønlig skifer med mothaker (hengende agnorer) og markert tange med spor etter fasettering. Spissen har en skade på den ene agnoren, men er ellers godt bevart. Spissen har rette, konvergerende egglinjer, hengende agnoerer og rombisk tverrsnitt (Ramstad et. al. 2009:418). Spisser lik denne er typiske for periode II av yngre steinalder, med en mulig bakre datering som inkluderer hele det tredje årtusen f. Kr. De er vanligst i den yngre halvdel av perioden (Ramstad. et. al. 418). Dateringsrammen bør da være vid, ca. 3000 - 2000/1800 f. Kr

Pilspiss

Slipt skiferspiss, 1 stk, med markert rygg på hver langside. Kantene er tilnærmet parallele. Rombisk tverssnitt, og fasettert basis. Pilespissen er av Nyelvtypen, datert til sen periode I og definerende for periode II i yngre steinalder etter Finnmark/Tromskronologien, ca. 4000 - 3000 f. Kr. (Olsen 1994:54).

Skje

Hornskje, 1 stk. Skaftet har rette sider som gradvis blir bredere mot bladet. På toppen ender skaftet i en knopp med en markert vulst like nedenfor. På oversiden har skaftet sikk-sakkdekor innrammet av en strek på langs av hver side av skaftet. Dekoren ender i en rund opphøyd skive dekorert med et kryss i overgangen skaft/blad. Bladet er veldig slitt, men ni punktsirkler er synlige. I sentrum kan rester av en sirkel med trekantsnitt synes. Bladet har sannsynligvis vært rundt, men hele den nedre halvparten er slitt bort. Skjeen er nærmest gruppe IV i Skandfers klassifikasjon med datering fra yngre jernalder, men med funn helt inn på 1700-tallet (Skandfer 1996:44)

Tyngde

Ovalt fiskesøkke av kleberstein, 1 stk. Spissoval form, med tilsammen seks fasetter på langsidene. Initialene "O I K" er risset inn på en av sidene. Søkket har langsgående snørefure og et hull i midten. Tilsvarende Helbergs søkketype VI (Helberg 1993:118). Dateringen er var basert på ett typeeksempel datert til 1000 - 1100-tallet, og var adskillig lettere enn dette. Typen tilsvarer type M i Olsens typologi over fiskredskap fra Bryggen (2004:29), også den bare representert med ett eksempel, med uviss datering (Olsen 2004:100). Initialene tyder på en langt senere datering på dette eksemplaret, helst tidlig nytid/nyere tid.

Emne

Emne til redskap av kleberstein. Rått tilhugget konisk gjenstand, med sju huggeflater på langsidene. Sannsynligvis emne til jarstein

Kole

Kleberkole. Kvadratisk tilhugget gjenstand med fasetterte hjørner. Fra basis blir gjenstande gradvis bredere mot toppen. Toppen er utstyrt med en fordypning skåret i et firfoilt mønster, med hvert "blad" vendt mot hjørnene. Gjenstanden er forseggjort, men ikke pusset eller slipt og fremstår derfor noe uferdig. Det dreier seg om en spesielt forseggjort trankole som har paralleller fra Mellomalderbyen i Oslo (Grieg 1933:93).

Keramikk

8 biter leirgods, alle uglaserte. To biter med tykkelse 1,3 og 1,4 er sannsynligvis tegl. Det er en lys og en mørk rødbrun tegl. To biter rødgods som tilhører samme kar har en tykkelse på 0,8 cm. To andre biter somhører sammen er 0,5 cm t., med mørk overflat og lysbrunt gods. Et hvit og et rødt fragment leirgods, henholdsvis 0,56 og 0,3 cm t. tilhører også samlingen. Fragmentene bærer ikke ytterligere kjennetegn, men tegl fragmentene viser til etterreformatorisk tid.

Kar

Del av et kleberkar, etter alt å dømme et skår fra randen av et bolleformet kleberkar med glatte karvegger på inn- og utside. Randen er bevart i 12,12 cm. lengde, ca. 1,3 cm tykk, og virker å ha vært lagd slik at karveggene er smalnet inn fra inn- og utside mot bunnen av karet. Skårets skålform tilsier at karet sannsynlligvis har hatt kjennetegnene til et B-kar etter Vangstads klassifikasjon. (Vangstad 2003:25).