Soppmycel, fotografert på en granstubbe ved Budor i Løten allmenning i Hedmark sommeren 2015. Soppene er planter uten bladgrønt. Soppene har hyfer, lange, hule tråder, som så lenge de er i live inneholder protoplasma. De tynne hyfene opptrer gjerne som sammenspunnet mycel, som vi ser på dette fotografiet. Hyfene henter næring til soppenes fruktlegemer, som er bærere av sporene, som spres med vind, vann eller insekter, slik at man får soppoppslag på stadig nye underlag. Sopper kan ikke bruke karbondioksid fra lufta til å bygge organisk materiale, slik de grønne plantene kan. Hyfer og mycel kan veve seg inn i både levende og dødt plantevev og hente næring vertsplantene. Soppene utskiller enzymer som endrer den kjemiske sammensetningen i plantevevet omkring hyfer om mycel, og disse enzymene virker nedbrytende og dermed råtedannende. På dette fotografiet aner vi at veden under barken på granstubben var i ferd med å bli porøs og råtten.