Blåveis – Anemone hepatica – en flerårig urt i soleiefamilien. Blåveisen er en populær vårblomst på Østlandet og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge forekommer den bare på noen få steder. Denne planta er kresen med hensyn til voksesteder. Den finnes helst på kalkrik, porøs skogsjord, og gjerne på steder som er noenlunde tørre. Blåveisen begynner sin utvikling om høsten. Blomsterknoppene ligger klare i jordskorpa gjennom hele vinteren, beskyttet av skjell som egentlig er omdannete blader. Også de silkehårete bladanleggene ligger også klare i jordskorpa. Blåveisen er blant de første blomsterplantene som viser seg etter vinteren. I bynære områder er dens popularitet en trussel for forekomstene. Folk har en tendens til å trekke opp de flerårige røttene når de skal plukke blomstene. Folk la merke til at blåveisbladene har en form som kan minne om lever. Følgelig oppsto det oppfatninger om at denne planta kunne brukes som medikament mot leversjukdom. Objektivt sett hadde det ingen positiv virkning, verken på lever eller andre organer. Blåveisplantene er faktisk giftige.