DigitaltMuseum

Sal

To langsgående sidebretter froan og bak forbundet ved en opprettstående tverrkarm. Frontkarmen er ganske svakt fremoverkrummet. Karmens toppkontur er rundbuet og har på begge sider innsnitt slk at der dannes fire kangger. I bakkarmen er jernring, i frontkarmen en jernkrok. Sidebrettene forbindes også av en bred, krummet jernplate.

Seletøy

Hyvre med treskjering. Akantusranker og valknutar.

Bogtre

Et par bogtrær i bjørk. Hull gjennom treet for nakke-, brystreim og drått. To intakte dråttreimer av fire lag sammensydd lær. Reimender på dråttene har boltet jernbeslag; beslagene er avsluttet med jernbøyler som fester for orering. Et stk. orering har jernfeste for baksele, et stk. har både feste for baksele og kort lærreim med spenne for bukgjord. DEKOR. Ingen. Manglende dekorelementer kan tyde på at høvrene er produsert i etterkant av den klassiske folkekunstperioden Norge ca. 1750-1850. De intakte og velbevarte dråtreimer og beslag peker også i retning av perioden etter 1850. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.

Høvre

Høvre med festehull gjennom treet for tømmereimer og seleballer, jernbeslag med lærreimer for feste av oppholdsreimer. DEKOR. Skurd, akantus med rocailleformer (rokokko) og prikker i skurden, stilelement som ble mye brukt av Estin Guttormsen Kjørrn, Heidal (1727-1805), (se foto av høyre ende på høvret). Malt i rød bunnfarge på for- og bakside og mørk blå på over- og underside. Mørk grønn og brun maling på skurddekor. De mørkere grønne og blå fargene og brunfargen hører til fargekulturen som var fremherskende på slutten av 1700-, tidlig på 1800-tallet. Hjerteformede jernbeslag for oppholdsreimer.

1

Høvre

Høvre i tre. Rikt dekorert med utskjæringer. Malt i oransje, rødbrun oker og blå. Skårne åpninger for tømmereimer; 2 x 2 hul for feste av seleballer; beslag for feste av oppholdsreimer. Festering i metall for ryggrem midt på treet. Høvret har vært knekket, og reparert med beslag. DEKOR. Skurd med stilisert akantuskrull malt i friske gule, orangsje og blå farger. Stilisert akantus var vanlig i perioden rundt 1780-1820. Bruk av sterke røde, gule og grønne fargenyanser ble vanlig i perioden mellom 1820-1850. Usikkert om skurden ev. er av eldre dato enn malingen. Malte beslag. Beslag med bladmotiv. festering ryggreim dekorert med innrissinger.

Høvre

Høvre av reinshorn. Jernringer for tømmer, 2 x 2 hull for feste av seleballer, jernbelsag med jernring for feste av oppholdsreimer, jernfeste for ryggreim. DEKOR. Smijernsdekor formet som sammenbundne dobbelvolutter; enkel bord, slått inn med et halvrundt jern. Dette var ikke var uvanlig på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet, der treskurden på hverdagsgjenstander ikke var fremherskende. Har vært rødmalt.

Høvre

Høvre i reinshorn; to ringer av jern for tømmer, to jernbeslag med intakte lærreimer for feste av oppholdsreimer, 2 x 2 hull for feste av høvreballer. DEKOR. Eldre høvre med krone i smijernstradisjon fra 1600-, begynnelsen på 1700-tallet, der skurden ikke var fremherskende. Blåfargen var vanlig på siste halvdel av 1700-tallet. Oransje maling på beslag langs høvreryggen er av seinere dato, antakelig fra perioden 1820-1850, der bruken av sterkere røde og gule fargenyanser ble vanlig.

Høvre

Høvre laget av bjørk og med trekrone. To hull for tømmereimer, 2 x 2 hull for feste av høvreballer. To fester av jern for oppholdsreimer. Bøyle av jern for feste av ryggreim. DEKOR. Skåret krone. Malt i brunnyanse som var vanlig fra slutten på 1700-tallet frem til 1860-70-tallet.

Høvre

Høvre i bjørk med to jernringer for tømmer, 2 x 2 hull for feste av høvreballer; to jernbeslag for feste av opholldreimer med 1 intakt lærreim. Høvret er antakelig fra siste halvdel på 1800-tallet. Eldre typer vil normalt ha to hull gjennom treet for tømmer og ikke jernringer. DEKOR. Bladformede beslag ved fester for oppholdsreimer.

Høvre

Høvre ferdigspikket, men uten beslag, ringer og reimer. Utskåret med akantussdekor. Perforering i treet på endene. DEKOR. Detaljert, naturalistisk og perfekt akantus som var vanlig på slutten av folkekunstperioden omkring midt på 1800-tallet. Høvret kan være skåret av Johannes Jørgensen Odde fra Vågå (1836-1899). En annen mulighet kan være Hans Olson Helleløkken fra Vågå (1791-1858). Et særtrekk for Helleløkken var skap dekorert med et spir med bladskurd i midten på skapet sin topp. Den sentralt plasserte bladskurden/kronen på VHV1491 representerer samme stiltrekk i mindre format. Samme stiltrekk kan ses på høvre LBY0161a.

Høvre

Høvre i bjørk av et emne; to fester av jern for opphaldsreimer; festene er boltet fast på oversiden. En av to oppholdsreimer i lær er bevart. To ringer av jern for tømmer. Feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. 2 x 2 hull for feste av seleballer; høvreballene mangler. DEKOR. Høvre med enkel og pent avrundet akantusskurd, et stiltrekk som gjenfinnes på mye av skurden rundt 1830-1860-tallet. Har opprinnelig hatt påsatt krone.

Høvre

Høvre i bjørk med to fester av jern for opphaldsreimer; to oppholdsreimer i lær, en defekt og en intakt; to hull gjennom træet for tømmer; 2 x 2 hull for feste av høvreballer. Feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. Jernfester for oppholdsreimer er antakelig av nyere dato, der festene er lagt inn over og skjuler skurddekoeren. DEKOR. Høvre med enkel og veldig avrundet akantusskurd, et stiltrekk som gjenfinnes på mye av skurden rundt 1830-1860-tallet. Malt i nyanse av brun, en farge som ble mye brukt helt fra slutten på 1700-tallet og frem til 1870-tallet.

Høvre

Høvre i bjørk med to fester av jern for opphaldsreimer; to oppholdsreimer i lær. To hull gjennom træet for tømmer. Feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. 3 x 2 hull for feste av seleballer. DEKOR. Høvre med enkel og pent avrundet akantusskurd, et stiltrekk som gjenfinnes på mye av skurden rundt 1830-1860-tallet. Malt i brun, en farge som ble mye brukt som bunnfarge helt fra slutten på 1700-tallet og frem til 1870-tallet. Skåret krone.

Høvre og bogtre

Høvre i bjørk (VHV0440a). Høvret har U-formet jernbøyle for feste av ryggreim/bakgjord. Intakt ryggreim i lær ført gjennom ryggreimfestet og bundet sammen med hyssing og en bit svineskinn. To hull gjennom treet for tømmer, det ene reparert med jernbeslag; to x to hull for seleputer/seleballer. To intakte seleballer av tre festet med hhv. hyssing og ståltråd; to u-forma jernfester for oppholdsreimer med intakte reimer av to lag sammensydd lær. Et par bogtrær i bjørk (VHV0440 b, c. Huller gjennom trærne for nakke-, brystreim og drått. VHV0440b har intakt nakkereim av tre lag sammensydd lær med jernspenne for enden. Drått intakt på 0440c, skadet på 0440b; sydd sammen av to lag lær; for enden av dråtten er det festet en orering med lærreim og spenne for bukgjord. DEKOR. Høvret har en enkel akantusskurd i endene og skåret krone med blomstermotiv. Høvret er umalt, men den ene seleputen har rester av rød, grønn og brun maling. Det ene bogtreet, 0440 b, har en skurd med trekk fra empirens (ca. 1810-1830) enkelthet. Den veldig avrundete akantus på dette bogtreet og høvret er et stiltrekk som gjenfinnes på mye av skurden rundt midt på 1800-tallet. Perleraden som ses midt på høvret var et stilelement mye brukt av Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Bruk av mørkere røde og grønne farger (0440 b) hørte til fargekulturen rundt slutten på 1700-, begynnelsen på 1800-tallet; brunfargen var vanlig helt fra 1780-tallet frem til 1870-tallet. Det andre bogtreet 0440c som ikke har vært malt hører antakelig ikke opprinnelig sammen med 0440b. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.

Bogtre

Et par bogtrær, polstring av lær stoppet med halm på innsiden. DEKOR. Skurd med akantusmotiv, rocailleformer, c-formede stengelstubber med bladtunger i stedet for greiner i rokokkostil; langsgående riller, et stilelement fra perioden mellom rokokko og empiren (Louis XVI perioden 1780-1810); den mørkere grønne og gule fargen tilhører samme perioden.

Høvre

Høvre i bjørk med to fester av jern for opphaldsreimer; to oppholdsreimer i lær. Jernfestene er antakelig av nyere dato, der festene er lagt inn over og skjuler skurddekoeren. To hull gjennom træet for tømmer, det ene forsterket med beslag langs høvrekant. Feste av jern for ryggreim/bakgjord/bakstert midt, topp på høvren. 2 x 2 hull for feste av seleballer; to intakte seleballer. Den ene seleballen har spor etter brun og rød maling ved festet, og svart maling under. Den har også utskjæringer. Den andre er enklere men er samtidig mindre slitt. Seleballene er festet på ulikt vis; en med lærreim og en med tau DEKOR. En enkel og fin avrundet akantusskurd som man finner det på mye av skurden rundt midten på 1800-tallet (1830-1860). .

Høvre

Høvre og seleballer i bjørk. To x to huller for feste av seleballer, seinere erstattet av beslag med jernholdere; to jernbøyler for feste av oppholdsreimer. Form og dekor typisk rokokko. Rikt utskåret med blader og blomster. Krone på toppen. Lignende dekor som LBY0149 og LBY0174. DEKOR. Akantusskurd med rocailleformer i rokokkostil, et stilelement som ble mye bruk av Estin Guttormsen Kjørrn, Heidal (1727-1805). De langsgående rillene på alt som ikke er akantus var vanlig mellom rokokko og empire under Louis XVI-perioden ca. 1780-1810. Samme stilelement ses også på VHV0087, LBY0149b, c, LBY0153 ab, LBY0174, LBY0456. Høvret er malt med gull, mørkere røde og grønne farger. Gull- og sølvfarger begynte man å bruke i forbindelse med kineserier på 1700-tallet. I Gudbrandsdalen ble kineseriene først introdusert av Peder Olson Veggum (1768-1838) fra Vågå. De mørkere grønne og røde fargene var vanlige på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet.

Høvre

Høvre i bjørk, og med seleballer i bjørk. Det er jernbeslag med ringer for tømmene og jernbeslag for feste av oppholdsreimer i høvreendene. Jernbeslag også langs hele undersiden. Treverket og deler av beslagene er malt rødt. DEKOR. Ingen skurddekor. Smijernsdekor formet som parvise dobbelvolutter med s-form. Smijerndekor i stedet for skurd var ikke uvanlig på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet, der treskurden på hverdagsgjenstander ikke var fremherskende. Malingen er av nyere dato kanskje tidlig 1800-tallet. Høvreballene satt på med jernbeslag og jernholdere er også av nyere dato; tidligere ble det brukt svinskinn eller liknende til å feste for høvreballene.

Høvre

Høvret er av reinsdyrhorn, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Rikt dekorert med innrisset mønster av form av sirkler og border. Jernbeslag og ringer mangler. Festehull for tømmereimer og seleballer. Liknede objekt i reinsdyrhorn i samlingen vår er forsynt med seleballer, beslag og ev. reimer av nyere dato (relaterte objekter VHV0307, VHV0439, LBY0458)

Høvre

Høvret er av reinsdyrhorn, noe som ikke var uvanlig i på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Dekoren peker dog på at høvret er av yngre dato. Den har et fint risset/skåret, forholdsvis detaljert og naturalistisk preget akantusmønster i stil med skjæremåten på slutten av folkekunstperioden rundt 1830-1860. Fire huller i høvren, opprinnelig brukt som festehuller for høvreballer, har seinere blitt erstattet med en festeanordning av jern langs underkanten på høvret. Andre liknende objekt i horn, se LB0458, VHV0306.