DigitaltMuseum

Snusflaske

Snusflaske i tilnærmet pæreform i tre, med profilert hals. Glatt sølvbeslag rundt munningen. Rundt halsen er det festet en bøyle av sølv, hvori en lenke med sølvpropp med flatt, profilert hode. Under bunnen sølvbeslag med ornert rand og fotkant.

Snusflaske

Snusflaske i tre, tilnærmet kuleform med rund profilert hals med skruegang i munningsåpningen og sølvbeslag om munningen. Rundt skulderen og under bunnen pånittede sølvbeslag med profilert og siselert, stilisert bladbord langs kanten. Bunnbeslaget har fotring. En propp med kuleformet hode i sølv er festet til skulderbeslaget med en lenke.

Eske med lokk

Rund (sylindrisk) eske i tre med lokk som skyves på over en fals. Innvendig svartlakkert, utvendig dekket av lakkert rødt papir med svarte striper. Midt på lokket et malt portrett av en kvinne i blågrønn drakt med gulbrun hatt, omgitt av forgylte ornamenter med rokokkopreg.

Taffelur

Taffelur i svart trekasse med forgylt rokokkoornamentikk. Ornamentikken viser rocailler, C- og S-former. Urskiven er laget i messing med hvit tallskive som viser romerske og arabiske tall. Urverket inni kassen er synlig via glassvinduer på sidene samt på glassdøren bak. Disse følger formen til urskiven som er firkantet med halvsirkelformet avslutning.

Nøstekrok

Nøsteholder i sølv med beltekrok og bøyle. I bøylen er festet en snelle av svart tre. På krokbeslaget er en oval medaljong med gravert krans og sløyfe, samt gjennombrutt monogram.

Eske med lokk

Eske laget av uvisst tremateriale, mulig bambus. Den er sirkulær og lav med løst, nesten flatt lokk. Lokket er dekorert med en utskåret scene i relieff: en figurgruppe under et tre der en såret blir forbundet. I bakgrunnen er bygninger, port og figurgruppe. Eskens underside er riflet. Bunn og lokk innvendig er dekket med presset skildpaddeskall.

Hyvre

Utskore hyvre i tre, dragemotiv. beslag og hemper i jern, måla svart. Faste hyvreputer.

Furu

Form: Tverrsnitt av stammen. Stammen hadde store knorter etter avsagede tykke grener.

Spenne

Ett sett skospenner (A og B) i tinn og messing. Selve spennen er av tinn, og reimfestet er av messing. Riflet mønster på toppen av spennen. Årstall risset inn på baksiden av den ene spennen (B).

Skap

Grønnmalt, med hyller. To dører, en mangler. Sekundært påsatt list på topp som skjuler tidligere dekorert krone/toppstykke. Sider på skap og dør er dekorert med blå/grønne malerier.

Taffelpiano

Piano, taffelpiano, i trekasse med maleri i lokket. Omfang E - f''' (kort oktav). E, F, D, G, D#, A. Kasse med avrundete sidesarger. Lokk av eik, på innsiden forsynt med landskapsmaleri. Notestativet festet til en treramme over klangbunnen. Rammen dekker hele kassen innvendig og kan løftes ut. Fire runde dreide smalnende ben. Klaviaturkasse finert med mørkt tre samt med et speil av lyst tre. Løst lokk til venstre for klaviaturkasse. Bakre sarg litt tykkere enn sidesarger: henholdsvis 12 og 9 mm. Halv klangbunn av gran med åreretning parallelt med kassens lengderetning. V-formet stol med enkel rekke med jernstifter. Stemmestokk til høyre for klangbunnen. Stemmeskruer ordnet i rader på fire, med hull og raspet, med rektangulært hode, hvert strengekor nummerert med blekk. Også markert stemmestokkstol. Anhengstokk mot baksarg med stifter av jern, og med sadelstifter av jern. E, F, D,G énkorig med strenger av messing (D#), A – f tokorig med strenger av messing f# - f’’ tokorig med strenger av jern En type av prellmekanikk. Dempere festet til hver enkelt tast, nummerert m blekk fra 1-49; f’’’ uten demper. Hammere dekket av et tynt lag av skinn(?). Moderatorregister: når utøver trekker ut en spake på høyre side av klaviaturet, senkes en svunget trelist med ullfrynser på undersiden ned mot strengene. Taster av løvtre, nummerert med blekk fra 1 til 50. Tastebelegg: overtaster av beiset løvtre m belegg av elfenben; undertaster m belegg av ibenholt. Tastefronter uten profil. To riller (en skjøte-rille og en dekor-rille). Delingsbredde: 11/13/12 11/11/12/11

Treplate

Den gamle, store bjørka i Ivar Aasen-tunet var det nynorske tuntreet. Ved sida av kongebjørka i Molda må dette ha vore den mest kjende bjørka i landet. Ivar Aasen skildra treet som eit barndomsminne i diktet "Gamle grendi" i 1863: "Tett med Stova stod ei Bjørk so breid, / der hadde Skjorerna sitt gamle Reid." Treet hadde ein v-delt stamme, og då bautaen vart reist på plass i 1898, skal bjørka ha vore brukt som feste for taljene. Med råd frå Noregs landbrukshøgskule vart treet vølt i 1972. Under stormkast i 2004 vart ein stamme knekt, og den andre skranta. Nokre store greiner vart saga bort for å sikre balansen, men treet kunne ikkje reddast. Restane av Storebjørka vart tekne ned 16. november 2005. Tuntreet må ha vorte minst 200 år gamalt. Greiner med nye skot frå Storebjørka vart sende til Biri planteskole, og det vart der klona fram nær 300 plantar som er genetisk likt morstreet. Til Dei Nynorske Festspela 2007 leverte Biri planteskole nærare 300 plantar med nummerert og signert sertifikat. Det finaste eksemplaret vart planta der den gamle bjørka stod. Den aktuelle treplata er tynn og sirkulær med bark kring trevirket. Kjelde: Ottar Grepstad: "Ivar Aasen-tunet gjennom 200 år. Minnebok 30. april 2008", s 9-10.