![Tradisjonsbærerne Kjell Haugen, Ola Kolstad og Bjørn Haugen]()
Tradisjonsbærerne Kjell Haugen, Ola Kolstad og Bjørn Haugen fotografert ved en såkalt «flisbane» i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum. Her hadde karene først lagt to snorrette rader av «flisrajer», emneved av rettvokst, småkvistet unggran som karene som skulle høvle takflis av på sletta. Deretter boret de hull i materialene med navar, og slo plugger av ospeved gjennom disse hullene og ned i bakken, slik at flisbanen lå stabilt mot underlaget. Så ble «skjøtene» mellom flisrajene planet med øks og barken på oversida ble fjernet med barkespade. Neste trinn i prosessen besto i å skjære skår med bogesag nesten ned mot flisrajenes kjerneved, med cirka 50 centimeters innbyrdes mellomrom. Så kunne endelig sjølve flisproduksjonen ta til. Den utføres ved hjelp av en diger høvel, lagd av en massiv stokk med styrelekter langs hver av sålens sidekanter, og med ei kvass ståltann som skjærer løs cirka fem millimeter tjukke fliser for hver tur. Høvelen – som kalles «flisokse» (se til venstre i fotografiets mellomgrunn) – trekkes av to hester, som en av karene kjører, mens to andre betjener høvelen. Den ene av disse går bak og styrer, mens den andre sitter på høvelstokken, slik at «flisoksen» ligger godt nedpå og høvler flis med jevn tjukkelse. Når høvlinga har nådd nesten ned til margen i den første rekka med flisrajer brukes de som underlag for neste lag med emneved, som også festes med treplugger. Det later til å være i denne fasen av arbeidet at dette fotografiet er tatt. Kjell Haugen sto bøyd over flisbanen med den ene handa på ei flisraja som ligger oppå ei underliggende, og med ei øks i den andre handa. Kameratene Ola Kolstad og Bjørn Haugen sto ved siden av og fulgte arbeidet med interesse. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til en dokumentarvideofilm om flisproduksjon og legging av takflis, og karene hadde valgt klær som minte om tider da det var vanlig å lage takflis og legge flistak.
