![Jaktscene i Norsk Skogbruksmuseums jaktutstilling, som ble å]()
Jaktscene i Norsk Skogbruksmuseums jaktutstilling, som ble åpnet i 1972. Fotografiet viser utstillingen slik den så ut i 1999. Hovedmotivet (i høyre del av bildeflata) er en montasje som viser bjørnejakt med spyd. Jegeren er en mannsfigur som sitter på huk med et spyd i hendene. Han har støtt den bakre enden av spydskaftet mot underlaget og holder jernspissen skrått oppover. Foran ham står en brunbjørn på bakbeina med framlabbene hevet til slag og glefsende kjeft. Det man forsøker å illustrere er en jaktmetode der jegeren forutsatte at bjørnen ville angripe ved å kaste seg mot ham, og dermed få spydspissen i brystet. I og med at bakenden av spydskaftet støtte mot bakken, trengte ikke jegeren være spesielt sterk, men rask og smidig, slik at han til enhver tid holdt spydspissen i den retningen bjørnen angrep fra. Her hadde utstillingen opprinnelig en figur som var kledd i ei samisk drakt, antakelig for å markere at dette var en form for bjørnejakt som skal ha vært praktisert i samiske miljøer. Denne drakta skapte en del diskusjon, dels fordi det ble reist tvil om den brukte drakta var av en type man ville ha brukt under jakt, dels fordi den tiltrakk seg møll og andre insekter, og ble svært preget av det. I 1999 ble derfor den opprinnelige figuren byttet ut med ei skinnkledd, mer eskimoliknende dokke (lagd av Cecilie Rasch Halvorsen), som vi ser på bildet. Også den viste seg å ha stor tiltrekningskraft på skadedyr, og etter om lag ti år ble også denne figuren byttet ut, da med en platesilhuett. På podiet bak bjørnen ser vi ei diger fotsaks for denne arten. På tilstøtende podium (til venstre) skimter vi tre sauer som jages av bjørn. I ei lyskasse bakenfor dette igjen henger et jaktgevær, kruttøy og ei bjørneskinnslue.
Jens Rathke (1769-1885), som seinere ble den første professoren i zoologi ved det vi i dag kjenner som Universitetet i Oslo, var i årene 1800-1802 periodevis på studiereiser i Nord-Norge. Fra Malangen i Troms har han notert følgende:
«Bjørnen gjør undertiden Skade paa Qvæget i disse Egne. Den angribes deels med Skydegevær, men oftest med et Slags Landse, hvis Skaft er af Birk, 3 Alen langt, med fodlang firesidet Jernspidse foran; man sætter sig almindelig paa det ene Knæ med Landsen støttet mod Jorden, saaledes at Bjørnen, idet han angriber, jager sig Landsen i Brystet. Man havde og anlagt en Bjørnebaas eller et Slags Fælde med Agn og Stok i Enden af en Dal, der overalt var bevoxet med Tortn (Sonchus alp.), Bjørnens kjære Føde. Ved disse Midler var det nogenledes lykkes denne Familie i saa ensom Egn at forebygge Skade af dette Rovdyr.»
![Den Franske Revolusjon 1789-1989 [Utstillingsplakat]](https://dms-cf-03.dimu.org/image/019EE7idV96pU?dimension=250x250)
