844 results in DigitaltMuseum:

Bildet viser et snødekt Storviks Mek. Verksted på Dahle ved

Bildet viser et snødekt Storviks Mek. Verksted på Dahle ved Kristiansund med noen av byens sidetrålere til reparasjon ved kaiene. Bildet er tatt i vinterlige omgivelser. Vi ser 2 sidetrålere som ligger utenpå hverandre på sydsiden av piren, som er vanskelige å kjenne igjen. Ved kjelkrankaia ligger tre sidetrålere utenpå hverandre. Innerst ligger S/T”Honningsvåg” M-80-K til Trålfiskernes Andelslag og utenpå den S/T”Borgenes 2” M-8-K til Heinsarederiet , og ytterst S/T”Sletnes” M-67-K til Heinsarederiet. Mellom skorsteinen på ”Honningsvåg” og ”Borgenes 2” ses kobberslagerbygningen med den høye skorsteinen og til venstre for den ses ”Murgården”, verkstedets flerleilighetshus oghelt til venstre ses bolighuset til Ole Storvik. Ellers ses føttene til kjelkrana. En Notis i Tidens Krav 23. desember 1955: Fullt kjør på skipsverftene. Både Sterkoder og Storvik tar stadig inn folk men likevel må bedriftene si fra seg arbeid. Erfaringen tilsier at akkurat på denne tiden av året er virksomheten ved skipsverftene og de mekaniske verksteder størst. Heller ikke dette året er noe unntak fra regelen, og i Kristiansund er både Sterkoder og Storviks mekaniske verksteder helt sprengt. Det tas stadig inn nye folk, og til tross for dette har verkstedene måttet si fra seg mye arbeid. Storvik har for tiden en hel liten flåte liggende ved sin kai, og har dessuten måtte avvise flere båter, bl.a. noen trålere. Brannen ombord i ”Dragaberg” skaffet også verkstedet mye ekstraarbeid i denne travle tiden. Av andre båter som er inne for reparasjoner kan nevnes Molde-båten ”Reidun” som har vært ute for en kollisjon i Nord-Norge og må skifte ut en del plater i skroget. ”Honningsvåg” skal ombygges til oljefyring. ”Borgenes” skal klassifiseres. Til jul kommer også ”Sletnes” for å foreta ombygging av lugarene. Dessuten ligger ”Utheim” ved verkstedet for havariskade – og i tillegg til alt dette har man mye arbeid for byens industriforetagender. Som kjent har Storvik fylkets største slipp, som kan ta båter på opptil 2000 tonn dødvekt, og den har ikke hatt mange ledige stunder i det siste. -Her skulle det være nok å gjøre til våren, sier direktør Harald Storvik. For øyeblikket er vi helt sprengt, og har bl. a. måtte avvise flere båter. Arbeidsstyrken er for øyeblikket på 75 mann, men heller ikke dette vil holde i tiden fremover. Snart vil vi ta inn flere folk, og det skulle være nok arbeid for dem alle. Bildet viser Storviks Mek. Verksted på Dahle ved Kristiansund med noen av byens sidetrålere til reparasjon ved kaiene. Bildet er tatt i vinterlige omgivelser. Vi ser 2 sidetrålere som ligger utenpå hverandre på sydsiden av piren, som er vanskelige å kjenne igjen. Ved kjelkrankaia ligger tre sidetrålere utenpå hverandre. Innerst ligger S/T”Honningsvåg” M-80-K til Trålfiskernes Andelslag og utenpå den S/T”Borgenes 2” M-8-K til Heinsarederiet , og ytterst S/T”Sletnes” M-67-K til Heinsarederiet. Mellom skorsteinen på ”Honningsvåg” og ”Borgenes 2” ses kobberslagerbygningen og til venstre for den ses ”Murgården”, verkstedets flerleilighetshus. Ellers ses fotene til kjelkrana. Bildet er fra sent på 1950-tallet. (Info: Peter Storvik) -- Et vinterbilde med snø, hvor vi ser flere dampbåter til havn liggende tett i tett, hvor vi kun ser kun dekket på fartøyene. Foto fra lokalavisen Tidens Krav i Kristiansund. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 nordmøre museums fotosamling

Fiskeværet Grip i Kristiansund kommune.

Historie: Navnet Gr

Fiskeværet Grip i Kristiansund kommune. Historie: Navnet Grip tilhører en samling av små øyer, omgitt av holmer og skjær, hvor fisket har vært den viktigste næringsveien for de som holdt til der. Fisket av skrei på ettervinteren og fisket av sei på sommeren skal ha gitt det største utbyttet. Man har ingen holdepunkter for å si når den første faste bosetningen på Grip begynte 1200 tallet er fult mulig, da hanseatene hadde fått organisert eksporten av den norske tørrfisken fra Bergen.. Grip har også vært ute i hardt vær flere ganger. Fra midten av 1790-årene og til 1816 var det en svikt i fisket langs nordmørskysten, og i enkelte år opphørte den helt. Naturkatastrofer har også satt sitt preg på øysamfunnet. En tok plass natt til 28. november 1796 og en annen den 22. februar 1804. Store ødeleggelser skjedde begge gangene. Øygruppen Grip hørte opprinnelig til den ytre allmenningen, som var kongens eiendom. I begynnelsen av 1300-tallet blir Grip nevnt som forlening under Erkebiskopen av Nidaros. Etter 1536 står kongen atter som eier av Grip. Flere eieroverdragelser skjer i perioden etter 1728, da Grip blir for første gang solgt til Rådmann Hans Hornemann i Trondheim. I tidens fylde har flere eid Grip som Briten John Mathewmain i 1736, Skotten John Ramsey i 1737, John Moses og John Ord i 1753, og deretter flere av John Moses slektninger. I 1855 tok Brødrene Volckmar over eierskapet og til slutt Ludvig Williamsen i 1890. Fiskeværet Grip ble ved kgl. resol. av 22. desember 1896 eget herred, etter lange tider med strid rundt væreierloven. Det nye herredet ble ikke bare landets minste, men også muligens landets merkeligste, da væreieren Ludvig Williamsen - hadde faktisk makt til å og forvise hele kommunestyret. Grip herred tok senere opp forhandlinger med væreieren om kjøp av Grip. I den forbindelse ble Grip kommune, med alle bygg taksert til 74.625 kroner. Grunnverdien av hele været med alle holmene utgjorde av dette 25.000 kroner. Etter forhandlinger gikk til slutt Williamsen i 1908 med på å selge for 110.000 kroner. Grip Herredsstyre, vedtok 19. november 1908 å by på Grip. Med hjelp av lån og bidrag fra staten, tok Grip kommune over eierskapet av øy samfunnet fra 1. januar 1909. Grip kommune opphørte som egen administrasjonsenhet i 1964 da den ble lagt inn under Kristiansund kommune. I dag er Grip blant annet en stor turistattraksjon, med daglige avganger ut til skjærgården i sommersesongen fra Piren i Kristiansund (per 2008). Det bor ingen fastboende lenger på Grip, men flere familier har hus der, og tilbringer ofte sommeren ute på øysamfunnet. Kilde: Arne Odd Johnsen: Kristiansunds historie V, side 48, 50, 51, 53, 107 og 108. Kilde: Gullik Dahlstedt: Fiskeværet Grip. Historikk og forslag til Bevaringsplan Flyfotoet er utført av Widerøes flyveselskap den 23. februar 1969. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Nordmøre museums fotosamling

Fiskeværet Grip i Kristiansund kommune.

Historie: Navnet Gr

Fiskeværet Grip i Kristiansund kommune. Historie: Navnet Grip tilhører en samling av små øyer, omgitt av holmer og skjær, hvor fisket har vært den viktigste næringsveien for dem som holdt til der. Fisket av skrei på ettervinteren og fisket av sei på sommeren skal ha gitt det største utbyttet. Man har ingen holdepunkter for å si når den første faste bosetningen på Grip begynte 1200 tallet er fult mulig, da hanseatene hadde fått organisert eksporten av den norske tørrfisken fra Bergen.. Grip har også vært ute i hardt vær flere ganger. Fra midten av 1790-årene og til 1816 var det en svikt i fisket langs nordmørskysten, og i enkelte år opphørte den helt. Naturkatastrofer har også satt sitt preg på øysamfunnet. En tok plass natt til 28. november 1796 og en annen den 22. februar 1804. Store ødeleggelser skjedde begge gangene. Øygruppen Grip hørte opprinnelig til den ytre allmenningen, som var kongens eiendom. I begynnelsen av 1300-tallet blir Grip nevnt som forlening under Erkebiskopen av Nidaros. Etter 1536 står kongen atter som eier av Grip. Flere eieroverdragelser skjer i perioden etter 1728, da Grip blir for første gang solgt til Rådmann Hans Hornemann i Trondheim. I tidens fylde har flere eid Grip som Briten John Mathewmain i 1736, Skotten John Ramsey i 1737, John Moses og John Ord i 1753, og deretter flere av John Moses slektninger. I 1855 tok Brødrene Volckmar over eierskapet og til slutt Ludvig Williamsen i 1890. Fiskeværet Grip ble ved kgl. resol. av 22. desember 1896 eget herred, etter lange tider med strid rundt væreierloven. Det nye herredet ble ikke bare landets minste, men også muligens landets merkeligste, da væreieren Ludvig Williamsen - hadde faktisk makt til å og forvise hele kommunestyret. Grip herred tok senere opp forhandlinger med væreieren om kjøp av Grip. I den forbindelse ble Grip kommune, med alle bygg taksert til 74.625 kroner. Grunnverdien av hele været med alle holmene utgjorde av dette 25.000 kroner. Etter forhandlinger gikk til slutt Williamsen i 1908 med på å selge for 110.000 kroner. Grip Herredsstyre, vedtok 19. november 1908 å by på Grip. Med hjelp av lån og bidrag fra staten, tok Grip kommune over eierskapet av øy samfunnet fra 1. januar 1909. Grip kommune opphørte som egen administrasjonsenhet i 1964 da den ble lagt inn under Kristiansund kommune. I dag er Grip blant annet en stor turistattraksjon, med daglige avganger ut til skjærgården i sommersesongen fra Piren i Kristiansund (per 2008). Det bor ingen fastboende lenger på Grip, men flere familier har hus der, og tilbringer ofte sommeren ute på øysamfunnet. Kilde: Arne Odd Johnsen: Kristiansunds historie V, side 48, 50, 51, 53, 107 og 108. Kilde: Gullik Dahlstedt: Fiskeværet Grip. Historikk og forslag til Bevaringsplan Flyfotoet er utført av Widerøes flyveselskap den 23. februar 1969. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Nordmøre museums fotosamling

Hoveddør på kjøpmann Adolph Ludvig Gjeldseth (1843-1922) sit

Hoveddør på kjøpmann Adolph Ludvig Gjeldseth (1843-1922) sitt bolighus. Han eide matrikkel nr 318 fra 1879. (Sjursvikveien 9-11). Huset fins ikke mer. Foto 1911. Huset er på en etasje med ark. Denne «tårn-oppbyggingen» på midten er omgitt av glatte halvsøyler med korte, firkantete støtter. Gesimsen over døra er forkroppet; det innebærer at profilfresingen på sidene blir med rundt også i enden. På gesimsen går det tannsnitt helt rundt. Over døra er det svartmalte falske vinduer. Gjeldseth sa at han husker denne døra/portal uendret tilbake til rundt 1850. (KMb-1982-024.0179) (er samme hus) Baksiden av et lite bolighus i Sjursvika, 1912. Dette er kjøpmann Adolph Ludvig Gjeldseth (1843-1922) sitt hus. Han eide matrikkel nr 318 fra 1879. --- Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund. Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank og fru Caroline Knudtzon. Ført i protokoll av overlærer Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført. Tegninger utført av billedhugger J. Johnsen og Ole Ranheimsæter. DKL - er en forløper for Nordmøre Historielag, i tett samarbeid med Kristiansunds museum. Nr. 177 Yderdør fra litet vaaningshus i Sjursvika, Indlandet. Fotogr. 1911. Huset er 1-etages med ark. Dets grundplan er beskrevet i "Gaardsplaner m.m. i Kristiansund" s. 5. Huset tilhører Adolf Gjeldseth. Den er omgit av ukanelerede halvsøiler, hvorpaa som sedvanlig korte, firkantede støtter, hvorover en forkroppet gesims. Halvsøilernes kapitæl har firkantet profileret echinus med overliggende firkantet abakus. Et litet stykke over abakus gaar det sedvanlige om jonisk arkitrav ?dende 3-delede baand, som strækker sig tvers over døren og forbinder de firkantede støtter, idet det til like omgir støttenes tre frie sider. Paa gesimsen er en række tandsnit, som strøkker sig rundt gesimsens frie sider. Over det 3-delte baand er med sort farbe imiteret ruter. I fig. 1 vises profilen av det 3-delte baand samt halvsøilerne med kapitæl. I fig 2 vises profilen av basis og øvre del av postamentet som samling notiser i mit eie. (W. L.). halvsøillerne hviler paa. Skisse: fig. 1 fig. 2 Gjeldseth siger at han husker at ha set denne portal i et tidsrum av vel 60 aar, og i hele dette tidsrum har portalen med omgivende dekorative led hat det ydre som den nu har, naar f?drages det av nyere datum om hvilket der er fortalt i "Gaardsplaner m.m. i Kristiansund" s. 5-6. Alt dette fortæller han at han husker nøie. portal, eksteriør, dokor, ornament, bolig, bygning, hus, gelender, by, Fra Nordmøre Museum sin fotosamling.

Bildet viser innkjørselen til Storviks mek. Verksted på Dahl

Bildet viser innkjørselen til Storviks mek. Verksted på Dahle ved Kristiansund. På patentslippen står en ukjent rutebåt fra et kristiansundsrederi og på såpehellingen står en båt under reparasjon. Til venstre ses maskinverkstedbygningen og til høyre ses kjelverkstedbygningen med skorsteinen. Helt til høyre ses trappa inn til John Olsen Storviks bolig og flaggstanga midt på bildet. Bak kjelverkstedbygningen ses snekkerverksted med slippspillet og støperibygningen. Bildet må være fra mellom 1911 og 1916. (info Peter Storvik) Oversiktsbilde av verftet, fotografert fra enkefru Storviks eiendom, hvor vi ser litt av trappa fra til høyre. Ellers så ser vi fra venstre Maskinverkstedet, slippene med båter, tømmermann- og snekkerverkstedet og smie- og kjeleverkstedet i forgrunnen. Sistnevnte ble revet i november 1992. Bildet er datert til omlag 1905 til 1910, og fotograf er Ole O. Ranheimsæter. Fra slutten av 1800-tallet og frem til midt på 1900-tallet var Storvik Mek. Verksted AS og Sterkoder Mek. Verksted to hjørnesteinsbedrifter i Kristiansund som bygde skipsmotorer, reparerte fartøy og bygde mindre båter. Det var mange opp- og nedturer da som nå. I 1966 gikk Sterkoder Mek. Verksted over til mer ensidig å bygge båter (Kamsvågperioden). Selskapet tok over Storvik Mek. Verksted i 1982. Sterkoder Mek. Verksted var i fremste rekke når det gjaldt effektiv skipsproduksjon, og det var under perioden med blant annet serieproduksjon av trålere at industri- og lagerhallene på Dale Industripark ble bygget og modernisert. Leveranser til olje- og gassvirksomheten ble enda et bein å stå på for Sterkoder Mek. Verksted, og anlegget i Smedvågen ble bygget opp til formålet. I febr. 1991 ble Sterkoder Mek. Verksted overtatt av Umoe-konsernet og er i dag en del av Umoe Eiendom etter at skipsbyggingen ble avviklet rundt 2003. Umoe Sterkoder AS sine anlegg består i dag av industriområdet i Melkvika og Dale Industripark på Dale. Industriområdet i Smedvågen ble solgt i des. 2006. Aibel AS leier området i Melkvika i sin helhet. Dale Industripark omfatter Umoe Sterkoder sitt anlegg på Dale og leies ut til flere ulike aktører. Umoe Sterkoder AS og leietakerne er hver for seg solide leverandører til offshore-industrien innenfor sitt felt. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Ein soldat blir dradd bort på ein båre. Sannsynlegvis sannit

Ein soldat blir dradd bort på ein båre. Sannsynlegvis sannitetsøvelse.

Snø dekt landskap tatt fra veien og langs veien er det et gj

Snø dekt landskap tatt fra veien og langs veien er det et gjerde.

Gård på vinteren med ein sti i snøen mot huset.

Gård på vinteren med ein sti i snøen mot huset.

Soldater som går på ski. To av dem har med seg pulk.

Soldater som går på ski. To av dem har med seg pulk.

Bildet er tatt fra ein robåt antagelig ved Dalavatnet.

Bildet er tatt fra ein robåt antagelig ved Dalavatnet.

Soldater oppstilt på ein linje med ski på beina.

Soldater oppstilt på ein linje med ski på beina.

Soldater som har tatt av seg eller er i ferd med å ta av seg

Soldater som har tatt av seg eller er i ferd med å ta av seg skiene.

Vintertid på ein gård. Eit skispor går på øversiden av gårde

Vintertid på ein gård. Eit skispor går på øversiden av gården.

Soldater med ski på beina og står på ein linje.

Soldater med ski på beina og står på ein linje.

Soldater som går på ski langs et skispor.

Soldater som går på ski langs et skispor.

Pause i sola med skiene som solstoler. Ni soldater i variere

Pause i sola med skiene som solstoler. Ni soldater i varierende grad av avslapping.

Eit hjørne av ei hytte på fjellet. Rundt hytta er det ein st

Eit hjørne av ei hytte på fjellet. Rundt hytta er det ein stor snøskavel.