![På bildet ser vi Festiviten på Kirkelandet i Kristiansund, s]()
På bildet ser vi Festiviten på Kirkelandet i Kristiansund, som ble reist i 1914. Bygget er reist med gråstein fra "Klubba" ,og fra nærområdet,
i Jugendstil og med preg av nasjonalromantikk, av den kjente arkitekten Kristen Rivertz, som også stod for andre markante bygg i Kristiansund, som for eksempel byens andre Grand Hotell (også reist i Jugendstil) - etter at den første brant ned i 1907, samt Norges Bank. i de påfølgende dagene av 28. april 1940, ble Festiviteten hardt brannskadd av tyskernes bombing av byen. Festiviteten ble raskt oppbygd igjen av tyskerne, som trengte lokalet som fengsel, politistasjon og Kafe. Operaen i Kristiansund har hele tiden hatt festiviteten som tillholdssted. Festivitens første adresse var Kaptein Bødtkers gate 19. Dette ble endret senere da Festiviten fikk en "ny" vei. Adressen ble da endret til Kong Olav Vs gate 1. Ellers så ser vi "Funksjonærboligen" ruve til høyre for Festiviteten i bakgrunnen. Denne brant ned under krigen. Rett til høyre igjen for denne ser vi litt av bygningen som gikk under tilnavnet "Ulvehiet". postkort.
Gråbeingårdene, er en populærbetegnelse på en del gamle leiegårder ved Tøyen i Oslo, oppført i 1880- og 1890-årene. Navnet er tatt fra økenavnet på byggmesteren, Ole Olsen, kalt Gråbein, fordi han bodde på Gråbeinsletta ved Sagene. Gråbeingårdene i Oslo ble tegnet av arkitekt Rudolf Haeselich. Gråbeingårdene, som hadde mange hundre småleiligheter på ett rom og kjøkken, er skildret av arbeiderdikteren Rudolf Nilsen og av Oskar Braaten i romanen Ulvehiet (1919). Navnet Ulvehiet er også blitt en betegnelse på gamle, dårlig vedlikeholdte leiegårder. I overført betydning: en uvanlig stor, gammel, umalt betongboligblokk (leiegård). Slik brukes ordet i Kristiansund om denne spesielle bygningen.
Den svenske maskiningeniøren Carl Gustaf Bäckström (født i Kristianstad 1852, død i Frei 1936) kom til Kristiansund 1877, og ble to år seinere innvotert i Klubbselskapet, etter hvert også i Bystyret. Han hadde sin utdannelse fra Karlstads Tekniske Sløydskole og hadde vært ansatt hos professor Sederblom som tegner og mekaniker i to år. I Kristiansund ledet han først oppføringen av et par fabrikkbygninger og startet så egen arkitekt- og ingeniørforretning. Fra 1889 (først konstituert, da forgjengeren, Gunstensen, ble kalt til et professorat i Riga !) til 1921 var han stadsingeniør, brannsjef og til like byarkitekt – han tegnet bl.a. Gomalandet skole (1916), forbedret gravstedene og stod bak det nye sykehuset, slaktehuset (ett av landets første i sitt slag), leiegårder som Ulvehiet og Arken og Gomalandets vannbasseng med tilhørende rørnett. Han var mannen bak Vågekaia (1896) og vannforsyningen fra Bolgvatnet (1914). Å legge ut den 700 meter lange prefabrikerte sjøledningen under det 40 meter dype Omsundet var en teknologisk bragd som fikk global oppmerksomhet. Bäckström huskes også for sitt meget nøyaktige bykart (trykt 1885, faksimiletrykt av og til salgs hos Nordmøre Museum) og konstruerte en spesiell skyvestige for brannvesenet, som fins på kommunenes brannmuseum. Han ledet i 28 timer i strekk 300 mann i slukkingsarbeidet etter brannen ved Grand Hotell i 1907. Han innførte branntelegraf, sjødampsprøyter (der han selv var reservemaskinist) og motorsprøyte. Mange nye gater og vann/kloakkanlegg kom i hans tid. Han var også involvert i planene om en kanal fra Dalabukta/Hagelin til Øvervågen, en idé som fortsatt har sine talsmenn.
Fra Nordmøre Museum si fotosamling.
