6 results in DigitaltMuseum:

Interiør i sakristiet til Trondeneskirka.

Interiør i sakristiet til Trondeneskirka.

Postkort ";F-2356-5"; fra Kirkelandet Kirke i Roligheten på

Postkort ";F-2356-5"; fra Kirkelandet Kirke i Roligheten på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbildet viser alteret og glass-mosaikkveggen i bakgrunnen. Ved gjenreisningen etter 2 verdenskrig var det første spørsmålet som ble reist plassering av kirken, og 2. november 1945 ble dette forelagt menigheten. Dette skulle vise seg at å bli vanskeligere enn antatt. Flere forslag ble presentert, som Barmannhaugen og gamle fengselstomta, men ingen av disse forslagene ble godt mottatt i menighetsrådet. I formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd-Kjeld Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kortet er utgitt av Mittet & Co. A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20.

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i T

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i Tingvoll kommune. Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. OW: Bjørn Sandbergs magistergradsavhandling fra 1960 beskriver særlig inngående treskjærer-kunstneren Henrik Posts antatte hovedverk – nemlig prekestolen i Tingvollkirka. Kunstneren er best kjent som "Fossummesteren", etter de egenartede jernovner han har laget støpeformene til, og som ble produsert ved Fossum Verk ved Skien i første halvdel av 1600-årene. Han omtales endog som selve grunnleggeren av norsk jernskulptur. To store kasseovner og seks forskjellige støpte bildeplater er alt som fortsatt er bevart etter kunstneren – ved siden av prekestolen på Tingvoll. Stilen er uttrykksfull og myndig, og verkene ble til i ei tid med krig, uro og angst i Europa. Støpeformene er utslitt og borte, så prekestolen i Tingvoll er det eneste bevarte arbeidet fra Henrik Posts hånd. Spanske trekk: se Bjørn Sandbergs spennende "bevisførsel" for at Fossummesteren og Tingvollmesteren er samme person, nemlig Henrik Post, som var utdannet i Nord-Spania, og var sjef på Fossum jernverk 1627-35. Det er tydelige likhetstrekk mellom alteret i St.Andreaskirka i jernverksbyen Eibar i Nord-Spania og prekestolen i Tingvolldomen. Vanskelig økonomi for pionerfamilien Post i norsk jernverksindustri kan gi forklaringen på hvorfor Henrik tok på seg oppdraget på Tingvoll i 1632. Dessuten var det en betydelig kunstnerisk utfordring. Tre lokale stormenn finansierte utsmykningen, brødrene prost Anders Pedersen (fra Aukra i Romsdalen,, og kirkeverge Erik Pedersen Gyl og godsbesitter/stiftsskriver Erik Audensen Aspen . "De tre greide å skaffe et sjeldent stykke kunsthåndverk hjem til den gamle kirken i Tingvoll, et arbeid som i langt større grad enn de kanskje hadde forutsetninger for å kunne forstå, uttrykte noe av tidens egen problematikk og åndelige streben," skriver Sandberg, som påviser tydelig inspirasjon fra den verdenskjente billedhuggeren El Greco, som døde i Spania 1614 – "særlig merkelig er de to kunstneres måte å vise klær og gevanter på". Dette er ikke renessanse, ikke barokk, det er det som skjedde imellom, sa Sandberg i et fjernsynsprogram om prekestolen jula 1963. Hollandsk stol, norsk pynt Selve møbelet kan godt være produsert i Holland ca. 1625, slik sokneprest Madsen skriver i 1905, men utsmykningen er altså norsk. Av giverne var både prosten og stiftsskriveren implisert i trelasteksporten til Holland, og vi har også flere andre håndfaste bevis på tett handelskontakt mellom Tingvoll og Holland på denne tida. Prosten betalte forresten i 1652 for maling av prekestolen, utført av Johan Hansen Contrafeier fra Trondheim. Malingen visket ut og fordreide kunstverkets opprinnelige uttrykk. Seinere har andre velmente "forbedringer" virket mot sin hensikt, men slik kan det gå når rikfolk kappes om å overgå hverandre med praktgaver. Figurene på prekestolen forestiller Kristus og de fire evangelistene, og på himlingen er syndefallet og forsoningen framstilt ved kunnskapens tre med slangen og Kristus med kors, omkranset av fire dansende figurer. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Postkort ";F-2356-5"; med interiør fra Kirkelandet kirke i K

Postkort ";F-2356-5"; med interiør fra Kirkelandet kirke i Kristiansund. . Etter en anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20. Kortet er utgitt av Knut Aune kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Postkort ";F-5481-0"; med interiør fra Kirkelandet kirke i K

Postkort ";F-5481-0"; med interiør fra Kirkelandet kirke i Kristiansund. ...., ble det tilslutt under formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Problemet lå nå i at kommunen ikke var eier av Roligheten. Også dette første til forsinkelser da kjøpet havnet i rettssystemet, og ble ikke løst før 26. september 1957 da høyesterett nektet å ta saken inn til behandling. Likevel, arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20. Kortet er utgitt av Knut Aune kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Løkken kapell, interiør.

Løkken kapell, interiør.