Mikrolitt. Fire lansettmikrolitter, mulig type C, i flint. De har...

Mikromorfologisk prøve

Mikromorfologiprøve, nat.vit.nr. 2023/62-9

Pollenprøve

Pollenprøver, nat.vit.nr. 2023/62-1-8.

Perle

Perle (?) av rav, flat og avrundet i formen, men med et forholdsvis lite hull. Velbevart, men med et par hakk i overflaten.

Avslag

Avslagsfragment av flint.

Makrofossilprøve

Makrofossilprøver, nat.vit.nr. 2023/62-10-12

Pilspiss

En tangespiss av flint. Kan være en variant av B2- eller C-spiss. Kanskje også en hybrid mellom disse? 39 mm lang og 9 mm bred.

Råknoll

Tre små råknoller av flint. St.m. 40 mm

Søkke

"2510. Bismerlod af sten med en indhuggen fure. Det er 11,5 cm langt." Snøresøkke, laget av en naturlig rullestein av granitt, med prikkhugget fure rundt smalsiden.

Pilspiss

Tohundreogtretti tangespisser av type A2, hvorav to er av rhyolitt og resten er av flint. En ser ut til å være varmepåvirket, mens fem er blitt vannrullet. Omtrent en tredjedel er brukket i odden. De fleste ser ut til å være laget på flekke, mens resten er på avslag.

Spydspiss

En lansettformet, flateretusjert, spydspiss av flint. Basis er brukket av og det ser ut til å være noe retusj ved og i bruddet. Den ene siden er totalt flateretusjert, mens det gjenstår et mindre uretusjert, slipt område langs midtpartiet. 50 mm lang og 22 mm bred.

Leirkar

Sekstiseks uornerte leirkarskår, de aller fleste av tett finkornet gods uten grovt magringsmateriale. Kun ett munningsskår er sikkert påvist; dette kommer fra et tynnvegget situlaformet kar med jevnt avrundet rand. Minst fem ulike kar synes å være representert i materialet. St. m. på skårene 14-70 mm, t. 5-14 mm.

Pilspiss

Ett helt og fire fragmentariske forarbeider til pilespisser utført i flathoggingsteknikk, en av kvarts/bergkrystall, fire av flint. Det hele eksemplaret har l. 14 mm, br. 11 mm og t. 2 mm, fragmentene har st. m. nå 19, 19, 19 og 21 mm.

Avslag

Femten avslag og avfallsstykker med bruksspor, tretten av flint, to av kvarts. St. m. 13-41 mm.

Bein

Firehundreogelleve beinfragmenter, flest av pattedyr, noen få av fisk. Flertallet av beina er brent. St. m. nå 3-84 mm. Av pattedyr er sikkert påvist sel (Phocidae), storfe (Bos taurus), svin (Sus scrofa) og sau/geit (Ovis aries/Capra Hircus). (Anne Karin Hufthammer, Zoo. Mus. J.S.633.)

Pilspiss

Nitten bladformede pilspisser, hvorav to er av kvartsitt og resten er av flint. Syv av pilspissene er brukket i odden. Tre ser ut til å kun være retusjert langs sidene, men er formmessig lik de bladformede pilspissene. Syv har agnorer, og blant disse er det tre hvor den ene agnoren er brukket. En av pilspissene ser ut til å ha blitt noe vannrullet, mens to er patinerte. Største mål er 38 mm lang og 20 mm bred. Den minste pilspissen er 16 mm lang og 13 mm bred.

Kjerne

Nittitre sylindriske kjerner av flint. Flere av uregelmessig, ensidig form, noen mer flate i form, og trettitre flersidige kjerner. Blant disse er det én som er varmepåvirket, én som er vannrullet og én som ser ut til å være noe vindpolert. største kjerne st.l.70 mm, st.b. 48 mm, st.t.30 mm. Minste kjerne st.l. 20 mm, st.b. 13 mm, st.t. 16 mm.

Skraper

Hundreogførtien endeskrapere på avslag, hvorav én er av rhyolitt og resten er av flint. De fleste har proximal skraperegg, mens noen få også har noe sideretusj. Fire av endeskraperne ser ut til å være vannrullet, mens seksten ser noe vindpolerte ut. Størrelsen varierer, og mens fem er rundt 45-69 mm store, så er de andre mellom 15-45 mm.

Splint

Seksten små splinter av flint.

Pilspiss

Fem skiferspissfragmenter, hvorav to er oddefragment og tre er medialfragment. Ett av oddefragmentene er brent. Fire er rombiske, mens én er spissoval og alle har konvergerende sider. Største fragment er 25 mm lang og 15 mm bred.