39 results in Anno Norsk skogmuseum:

«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Næverflækning ved

«Den svenske Rentrafiks Skade paa Skogen. Næverflækning ved Rengjærderne i Melkeskaret, Tabmokdalen, Balsfjorden.»

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av neverstrimler. Dette fotografiet viser en detalj fra en kont i Norsk Skogmuseums samling (SJF.00172). Vi ser et utsnitt av den flata som vendte mot bærerens rygg. Kontmakeren har brukt 3,7-3,9 centimeter brede neverstrimler som er flettet i såkalt toskaftteknikk. Strimlene er lagt i to lag, slik at det både inni og utenpå konten er den gulaktige bastsida – ikke den kvite neveryta – som vender ut. Mønsteret framstår som diagonalt i forhold til kontens høyde- og breddeakser. Bruk av never som fuktsperre under torvtak, som botnlag i tjæremiler og som materiale i redskaper som skulle være tette og fleksible, er utbredt over hele Norge, og never har vært et lett tilgjengelig materiale i og med at det vokser bjørk . Bjørka hører til i det boreale barskogsbeltet i Asia og Europa, og den tåler enda tøffere klima enn bartrærne. Den finnes derfor så å si i hele landet, og i opptil 1 100 meters høyde over havet i Sør-Norge. Det er særlig never fra fjell- og myrbjørk (Betula pubescens) som har vært brukt som materiale i «neversløyd», og det var særlig unge trær som vokste i barskog der lysforholdene hemmet utviklinga av greiner og lauvverk, som egnet seg for neverarbeider. Bruken av flettet never antas å ha kommet østfra som et «kulturlån», og både i Sverige og Norge knyttes dette fenomenet ofte til den skogfinske innvandringa på 1600-tallet. I det neverflettingsmaterialet som er innsamlet i de kulturhistoriske museene er imidlertid også etnisk svenske og norske opphavsmenn fra skogbygdene på begge sider av riksgrensa representert. Det avbildete bæreredskapet ble gitt til museet av en kar fra Skogbygda i Løten, og ifølge giveren skal det har vært en kar som gikk under navnet «Isak Svenske» som skal ha flettet konten. Bruken av kont som bæreredskap i skogen ebbet ut omkring 1920, men neverflettingstekikken er seinere revitalisert i husflidsmiljøene.

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av neverstrimler. Dette fotografiet viser en detalj fra en kont i Norsk Skogmuseums samling (SJF.00172). Vi ser et utsnitt av den flata som vendte mot bærerens rygg. Kontmakeren har brukt 3,7-3,9 centimeter brede neverstrimler som er flettet i såkalt toskaftteknikk. Strimlene er lagt i to lag, slik at det både inni og utenpå konten er den gulaktige bastsida – ikke den kvite neveryta – som vender ut. Mønsteret framstår som diagonalt i forhold til kontens høyde- og breddeakser. Bruk av never som fuktsperre under torvtak, som botnlag i tjæremiler og som materiale i redskaper som skulle være tette og fleksible, er utbredt over hele Norge, og never har vært et lett tilgjengelig materiale i og med at det vokser bjørk . Bjørka hører til i det boreale barskogsbeltet i Asia og Europa, og den tåler enda tøffere klima enn bartrærne. Den finnes derfor så å si i hele landet, og i opptil 1 100 meters høyde over havet i Sør-Norge. Det er særlig never fra fjell- og myrbjørk (Betula pubescens) som har vært brukt som materiale i «neversløyd», og det var særlig unge trær som vokste i barskog der lysforholdene hemmet utviklinga av greiner og lauvverk, som egnet seg for neverarbeider. Bruken av flettet never antas å ha kommet østfra som et «kulturlån», og både i Sverige og Norge knyttes dette fenomenet ofte til den skogfinske innvandringa på 1600-tallet. I det neverflettingsmaterialet som er innsamlet i de kulturhistoriske museene er imidlertid også etnisk svenske og norske opphavsmenn fra skogbygdene på begge sider av riksgrensa representert. Det avbildete bæreredskapet ble gitt til museet av en kar fra Skogbygda i Løten, og ifølge giveren skal det har vært en kar som gikk under navnet «Isak Svenske» som skal ha flettet konten. Bruken av kont som bæreredskap i skogen ebbet ut omkring 1920, men neverflettingstekikken er seinere revitalisert i husflidsmiljøene.

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av

Fra «veven» på en neverkont, et flettet bæreredskap lagd av neverstrimler. Dette fotografiet viser en detalj fra en kont i Norsk Skogmuseums samling (SJF.00172). Vi ser et utsnitt av den flata som vendte mot bærerens rygg. Kontmakeren har brukt 3,7-3,9 centimeter brede neverstrimler som er flettet i såkalt toskaftteknikk. Strimlene er lagt i to lag, slik at det både inni og utenpå konten er den gulaktige bastsida – ikke den kvite neveryta – som vender ut. Mønsteret framstår som diagonalt i forhold til kontens høyde- og breddeakser. Bruk av never som fuktsperre under torvtak, som botnlag i tjæremiler og som materiale i redskaper som skulle være tette og fleksible, er utbredt over hele Norge, og never har vært et lett tilgjengelig materiale i og med at det vokser bjørk . Bjørka hører til i det boreale barskogsbeltet i Asia og Europa, og den tåler enda tøffere klima enn bartrærne. Den finnes derfor så å si i hele landet, og i opptil 1 100 meters høyde over havet i Sør-Norge. Det er særlig never fra fjell- og myrbjørk (Betula pubescens) som har vært brukt som materiale i «neversløyd», og det var særlig unge trær som vokste i barskog der lysforholdene hemmet utviklinga av greiner og lauvverk, som egnet seg for neverarbeider. Bruken av flettet never antas å ha kommet østfra som et «kulturlån», og både i Sverige og Norge knyttes dette fenomenet ofte til den skogfinske innvandringa på 1600-tallet. I det neverflettingsmaterialet som er innsamlet i de kulturhistoriske museene er imidlertid også etnisk svenske og norske opphavsmenn fra skogbygdene på begge sider av riksgrensa representert. Det avbildete bæreredskapet ble gitt til museet av en kar fra Skogbygda i Løten, og ifølge giveren skal det har vært en kar som gikk under navnet «Isak Svenske» som skal ha flettet konten. Bruken av kont som bæreredskap i skogen ebbet ut omkring 1920, men neverflettingstekikken er seinere revitalisert i husflidsmiljøene.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert und

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert under løyping av kontnever i 1962. Herstadhagen var kledd i arbeidsklær, dongeribukse og dongerijakke, og hadde sixpencelue på hodet. Han var i ferd med å løsne neverstrimler fra ei halvstor, kvistfri bjørk i eller ganske glissen barskog. Fotografiet ble tatt i forbindelse med en undersøkelse av neverkontens «fremstilling, bruk og utbredelse i Norge», som konservator Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum gjorde i begynnelsen av 1960-åra. Utbredelsen og bruken ble i hovedsak kartlagt ved hjelp en spørrelister som ble distribuert til museets kontaktmenn i norske kommuner, mens August Herstadhagen kunne vise tradisjonell framstillinga av neverkont. I tilknytning til dette fotografiet er det nærliggende å bemerke at kontnever helst ble tatt fra fjellbjørk (Betula odorata), og fortrinnsvis fra rettvokste, kvite, noenlunde kvistfrie stammer med diameter på 6-8 tommer. Nevertakinga skjedde helst i sevjetida, i praksis oftest like etter våronna. Da slapp nevra lett. Det var også mulig å ta never vinterstid, fortrinnsvis når det kom mildvær etter en kuldeperiode. Om en kontmaker fra Nord-Trøndelag fortelles det at han tok gjennomfrosne bjørkestammer inn i den varme stua si og skar løs nevra der. Når det skulle flettes kont, skar kontmakerne nevra i strimler som kunne være fra 1 til 1 ½ tomme brede, i spiral nedover stammen. Det gjaldt å ikke bryte det underliggende kambielaget, for da ville bjørka lett skrante og dø. Neverstrimlene ble rullet opp med innsida ut, eventuelt nøstet. Til den konten August Herstadhagen lagde for Norsk Skogbruksmuseum i 1962, gikk det med over 100 meter med neverremser med 1 ½ tommes bredde.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert men

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert mens han flettet en neverkont for Norsk Skogbruksmuseum sommeren 1962. Arbeidet ble utført med en krakk som arbeidsbenk midt på gardsplassen til Herstadhagen, muligens for å tilfredsstille fotografens behov for lys og for å kunne variere avstanden til fotoobjektet. Herstadhagen var arbeidskledd – i bukse og jakke av bomull (dongeri) og med sixpencelue på hodet. Fotografiet ble tatt i forbindelse med en undersøkelse av neverkontens «fremstilling, bruk og utbredelse i Norge», som konservator Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum gjorde i begynnelsen av 1960-åra. Utbredelsen og bruken ble i hovedsak kartlagt ved hjelp en spørrelister som ble distribuert til museets kontaktmenn i norske kommuner, mens August Herstadhagen kunne vise tradisjonell framstillinga av neverkont. I tilknytning til dette fotografiet er det nærliggende å bemerke at konten ble flettet av 1 ½ tom brede neverstrimler i en skråflettingsteknikk som ble brukt i slike redskaper i hele Norden. Det ble flettet i to lag, først med den gule bastsida innovervendt, mot rommet inni konten, og deretter med bastsida utovervendt. Ryggsida og lokket på konten ble flettet i ett stykke, men lokket måtte være noe bredere enn ryggen. Derfor ble det lagt inn ekstra neverremser her. Tore Fossum har tekstet fotografiet slik: «Rygg- og lokkstykket er ferdig enkeltflettet. Kontmakeren er i ferd med å legge ekstra neverremser for å gjøre lokket bredere enn åpningen, før han begynner tilbakeflettingen.»

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert und

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert under nevertaking i 1962. Da dette bildet ble tatt sto Herstadhagen ved en bjørkestamme der han nettopp hadde skåret en neverstrimmel – antakelig en til halvannen tomme bred og fire-fem meter lang – slik at de kunne brukes til kontfletting. Kantene på strimlene ble skåret ved hjelp av kniv, og enkelte brukte en tilspisset pinne av hard grankvist som hjelperedskap når strimlene skulle løsnes. Herstadhagen brukte åpenbart en foldekniv, som han da dette fotografiet ble tatt hadde stukket inn i den gjenstående barken på det stedet der han hadde tatt strimmelen. Bortsett fra dette har han latt kambielaget stå igjen, slik at treet kunne leve videre. Kambielaget ville etter hvert utvikle seg til gråsvart skorpebark, så det kunne ikke tas kvit, fin kontnever fra samme sted to ganger. Da dette fotografiet ble tatt var August Herstadhagen i ferd med å rulle opp den nyskårne strimmelen. Strimmelrullene ble bundet sammen med ei vidjespenning, en liten neverstrimmel eller en hyssingstump, som skulle holde materialet på plass. Enkelte kontmakere foretrakk å rulle strimlene opp i nøster. August Herstadhagen var kledd i dongeri og hadde sixpencelue på hodet da dette fotografiet ble tatt.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert und

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert under nevertaking i 1962. Da dette bildet ble tatt sto Herstadhagen ved en bjørkestamme der han nettopp hadde skåret en neverstrimmel – antakelig en til halvannen tomme bred og fire-fem meter lang – som skulle brukes til kontfletting. I hendene holdt han to ruller med neverstrimler. Ved siden av ser vi stammen materialet er hentet fra. Kantene på strimlene ble skåret ved hjelp av kniv, og enkelte brukte en tilspisset pinne av hard grankvist som hjelperedskap når strimlene skulle løsnes. Herstadhagen brukte en foldekniv. Bildet viser også at han var omhyggelig med å la kambielaget stå igjen, slik at treet kunne leve videre. Kambielaget ville etter hvert utvikle seg til gråsvart skorpebark, så det kunne ikke tas kvit, fin kontnever fra samme sted to ganger. Da dette fotografiet ble tatt var August Herstadhagen i ferd med å rulle opp den nyskårne strimmelen. Strimmelrullene ble bundet sammen med ei vidjespenning, en liten neverstrimmel eller en hyssingstump, som skulle holde materialet på plass. Enkelte kontmakere foretrakk å rulle strimlene opp i nøster. August Herstadhagen var kledd i dongeri og hadde sixpencelue på hodet da dette fotografiet ble tatt.

Materiale og materiell som August Herstadhagen (1886-1977) f

Materiale og materiell som August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum brukte under kontfletting. Fotografiet er tatt under et dokumentasjonsprosjekt museumsbestyrer Tore Fossum utførte i 1962. Arbeidet ble utført på en benk på gardstunet til Herstadhagen, antakelig for å ha godt nok lys for fotografering. På bildet ser vi noen av de en til halvannen tomme brede neverstrimlene som skulle bli råstoff under flettinga og tollekniven som ble brukt til å reinskjære strimmelkantene. Videre ser vi noen korte seljepinner som var splittet i den ene enden. Disse ble brukt som klyper, for å holde på løse ender under flettinga. Trekilen sentralt i bildet ble brukt til i «stikke føre» med under flettinga.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum forbereder demon

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum forbereder demonstrasjon av neverfletting på en benk han hadde stilt opp ved oppkjøringa til låvebrua på bruket sitt. Arbeidet ble antakelig utført på dette stedet fordi museumsbestyrer Tore Fossum trengte godt lys til fotografering. På benken lå det en til halvannen tomme brede neverstrimler, samt en del korte seljepinner som var splittet i den ene enden. Disse ble brukt som klyper, for å holde på løse ender under flettinga. August Herstadhagen var kledd i dongeri og hadde sixpencelue på hodet da dette fotografiet ble tatt.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kon

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kontfletting på en benk han hadde stilt opp i tunet på gardsbruket sitt. Konten flettes av en til halvannen tomme brede neverstrimler. Da dette fotografiet ble tatt hadde Herstadhagen gjort seg ferdig med den innvendige botnen og hadde så vidt begynt arbeidet med sideflatene. Bildet viser også hvordan han brukte små seljepinner som var splittet i den ene enden som klyper for å holde løse ender på plass etter hvert som han skiftet flettested. August Herstadhagen var kledd i dongeri og hadde sixpencelue på hodet og gummistøvler på beina da dette fotografiet ble tatt.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kon

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kontfletting på en benk han hadde stilt opp i tunet på gardsbruket sitt. Konten flettes av en til halvannen tomme brede neverstrimler. Da dette fotografiet ble tatt hadde Herstadhagen gjort seg ferdig med den innvendige botnen og hadde så vidt begynt arbeidet med sideflatene. Ved lokkåpningen hadde han kommet såpass langt at han hadde begynt på «tilbakeflettinga» som etter hvert skulle gi konten et dobbeltflettet «skall», der så vel yttersida som innersida av bæreredskapet var dekt av neverstrimler som var lagt med innsida ut.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kon

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kontfletting på en benk han hadde stilt opp i tunet på gardsbruket sitt. Konten flettes av en til halvannen tomme brede neverstrimler. Da dette fotografiet ble tatt hadde Herstadhagen gjort seg ferdig med sjølve konten, som sto på benken til venstre for ham. Han arbeidet med feslingene – skulderstroppene redskapet skulle bæres i. En av dem var ferdigflettet og lå på benken, den andre befant seg i Herstadhagens hender, der han var i ferd med å sette inn en av endepinnene. Kontmakeren var i ferd med å sette på plass en av endepinnene. Disse skulle forankres i små treplater inne i neverkonten, for flettverket var ikke kraftig nok til at det kunne tjenes som festepunkt.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kon

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum demonstrerer kontfletting på en benk han hadde stilt opp i tunet på gardsbruket sitt. Konten flettes av en til halvannen tomme brede neverstrimler. Da dette fotografiet ble tatt hadde Herstadhagen gjort seg ferdig med sjølve konten. Han arbeidet med feslingene – skulderstroppene redskapet skulle bæres i. En av dem var ferdigflettet og lå på benken, utstyrt med endepinner. Disse skulle forankres i små treplater inne i neverkonten, for flettverket var ikke kraftig nok til at det kunne tjenes som festepunkt. I hendene holdt Herstadhagen neverstrimler som antakelig skulle brukes i den andre ferslingen. Disse ble lagt oppå hverandre og midlertidig sammenføyd ved hjelp av små seljepinner som var splittet i den ene enden, slik at de kunne fungere som klyper.

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert und

August Herstadhagen (1886-1977) fra Elverum, fotografert under nevertaking i 1962. Da dette bildet ble tatt sto Herstadhagen ved en bjørkestamme der han skal løs en neverstrimmel – som antakelig skulle være om lag halvannen tomme bred og fire-fem meter lang – slik at den kunne brukes til kontfletting. Kantene på strimlene ble skåret ved hjelp av kniv, og enkelte brukte en tilspisset pinne av hard grankvist som hjelperedskap når strimlene skulle løsnes. Redskapet Herstadhagen brukte da dette fotografiet ble tatt var skjult i hendene hans. Kontmakeren lot kambielaget på bjørka stå igjen, slik at treet kunne leve videre. Kambielaget ville etter hvert utvikle seg til gråsvart skorpebark, så det kunne ikke tas kvit, fin kontnever fra samme sted to ganger. August Herstadhagen var kledd i dongeri og hadde sixpencelue på hodet da dette fotografiet ble tatt.

Ole Haagensen Nordseth (1887-1972) – også kalt «Nygardsen» -

Ole Haagensen Nordseth (1887-1972) – også kalt «Nygardsen» - fordi han fra 1914 eide og drev eiendommen Nygard Nordset i Øvre Rendalen i Hedmark. Nygardsen markerte seg også som en av de dyktigste og mest aktive fiskerne i Sølensjøen, i fjelltraktene tre mil øst for hovedbygda. Her er han imidlertid fotografert sittende foran ei dør med en del neverarbeider han antakelig hadde vært mester for sjøl. Det dreier seg om konter og neversko i ulike størrelser. Nygardsen hadde ei lys skjorte og en vest på overkroppen og eri skyggelue av bomull på hodet da fotografiet ble tatt.

Mentz Åsen fra Lundersæter på Brandval Finnskog og Martin Ve

Mentz Åsen fra Lundersæter på Brandval Finnskog og Martin Venberget fra Grue Finnskog, fotografert i myrlende med glissen bjørkeskog, der de lette etter never som de skulle bruke i flettverksarbeider. Begge hadde neverkonter på ryggen og Martin Venberget bar også på en liten stige som han skulle bruke under neverløypinga. Fotografiet ble tatt i 1968, da disse to tradisjonsbærerne, sammen med Svein Gammeltorp fra Grue Finnskog var med og gjorde opptak til en kulturhistorisk dokumentasjonsfilm som fikk tittelen «Neverfletterne».

Mentz Åsen fra Brandval Finnskog og Martin Venberget fra Gru

Mentz Åsen fra Brandval Finnskog og Martin Venberget fra Grue Finnskog, fotografert i myrlende med glissen bjørkeskog, der de lette etter never som de skulle bruke i flettverksarbeider. Fotografiet ble tatt i 1968, da disse to tradisjonsbærerne, sammen med Svein Gammeltorp fra Grue Finnskog var med og gjorde opptak til en kulturhistorisk dokumentasjonsfilm som fikk tittelen «Neverfletterne». Både Venberget og Åsen bar neverkonter på ryggen, og de sto mellom bjørketrær der det tidligere var skåret never. Venberget hadde også en liten stige som han ville bruke for å komme seg litt oppover på bjørkestammene. I forgrunnen ser vi et bjørk med brun korkbark etter tidligere neverløyping.

Mentz Åsen (1891-1975) fra Lundersæter på Bradval Finnskog,

Mentz Åsen (1891-1975) fra Lundersæter på Bradval Finnskog, fotografert under løping av kontnever fra et bjørketre i hjemtraktene i Solør. Neveren tas fra den kvistfrie nedre delen av en halvgrov bjørkestamme, vanligvis i sevjetida på forsommeren. De cirka halvannen tomme brede neverstrimlene hadde Mentz Åsen skåret ovenfra og nedover før han varsomt løsnet det ytre barksjiktet fra stammen. Det underliggende korklaget lot han sitte, slik at bjørka kunne leve videre. Det var det ytre, lyse sjiktet han var ute etter, gjerne i lange strimler, slik at han slapp å skjøte så ofte under flettearbeidet. Bak Mentz Åsen skimter vi deler av en neverkont. Det var slike flettverksarbeider han skaffet seg emner til ved å løpe never. Fotografiet er tatt i 1968, i forbindelse med opptakene til Norsk Skogbruksmuseums kulturhistoriske dokumentasjonsfilm «Neverfletterne», der Mentz Åsen var en av aktørene.

Martin Venberget fra Grue Finnskog, fotografert under løping

Martin Venberget fra Grue Finnskog, fotografert under løping av kontnever fra et bjørketre i hjemtraktene. Neveren tas fra den kvistfrie nedre delen av en halvgrov bjørkestamme, vanligvis i sevjetida på forsommeren. De cirka halvannen tomme brede neverstrimlene hadde Martin Venberget skåret ovenfra og nedover før han varsomt løsnet det ytre barksjiktet fra stammen. Det underliggende korklaget lot han sitte, slik at bjørka kunne leve videre. Det var det ytre, lyse sjiktet han var ute etter, gjerne i lange strimler, slik at han slapp å skjøte så ofte under flettearbeidet. Framfor beina til Martin Venberget ser vi en neverkont. Det var slike flettverksarbeider han skaffet seg emner til ved å løpe never. Fotografiet er tatt i 1968, i forbindelse med opptakene til Norsk Skogbruksmuseums kulturhistoriske dokumentasjonsfilm «Neverfletterne», der Martin Venberget var en av aktørene.