Svælgfos-serien [Akvarell]
Fem akvareller med motiv fra utbyggingen av kraftverket Svælgfos.
«Fossen» (1907): I motivet Fossen skildrer Kittelsen ”den fri ubundne drage” – fossen som ”æder sig ind mellem Fjeldene.” Sam Eyde fremstilles som en moderne Askeladd, som finner gull der ingen til nå har sett verdier, og stopper utvandringen til Amerika ved å gi bygdefolket anledning til å arbeide ved kraftverket. Alven lokker Askeladden helt ut på brinken, viser ham den store drage og forteller hvordan han kan fange den. Fossen på bildet ligner på Rjukanfossen.
«Grunnarbeide» (1907): Bildet fremstiller arbeiderne som temmer naturen med sine byggearbeider. Snøkledde, bratte fjellsider utgjør bakgrunnen i bildet. Det gigantiske i naturen ved siden av nissenes maur-mylder nede i svelget. Eyde ber i et brev til Kittelsen om at kunstneren ikke må glemme den gruppen som holder på med flammen og noen som arbeider med kjemiske apparater. Disse virksomhetene hadde nemlig vært like betydningsfulle for foretagendet som selve byggearbeidene.
«Dammen på Kloumann-sjøen» (1908): I Dammen på Kloumann-sjøen ser vi et av damanleggene i Telemark. Kittelsen fremstilte Stortinget som en hvithåret Gausta-topp i bakgrunnen av sjøen. Eyde kommenterte også dette: «Hodet som dukker opp, det er Stortinget som våkner av sin søvn og begynner å ergre seg over at noe stort er blitt gjort her i landet.» Og nede i fossedypet spiller fossegrimmen mens han feller en tåre i sympati for bakstreverne som ikke fikk hindre verket. Men over det hele stråler regnbuen som en himmelens velsignelse over det som er skapt.
«Svælgfos» (1907): I Svælgfos er temaet mennesket temmer naturen. Bildet ble av Kittelsen selv skildret som ”Den bundne drage”. Svelgfossen velter ut av kraftstasjonens mørke tunnel, utnyttet av kraftindustrien, men så igjen fri til å buldre videre mellom de bratte bergsider. De sovende ansiktene i fjellsiden våkner og ser surt på det som er laget. ”Vet du hva de fjesene skal forestille?” sa Kittelsen til Sam Eyde. ”Jo det er de følgesvenner som trolig har forfulgt Dem gjennom livet: dumheten på den ene siden og misunnelsen på den annen.”
«Markens grøde» (1907): ”Frugtbarheden” var Kittelsens opprinnelige stikkord for å beskrive det siste bildet. Det er blitt mest vanlig å kalle det Notodden eller ”Markens grøde”. Her ser vi i forgrunnen en fruktbar åker og Notoddens landskap speiles i en vid, blå himmel. Som Eyde skildrer det: ”Det livgivende kornet er tilført næring fra kunstgjødsel som kommer fra fabrikken på Odden (Notodden).” Den lyse alven i åkeren understreker den magiske stemningen rundt Hydro-eventyret på Notodden.
![Svælgfos-serien [Tegning]](https://dms-cf-05.dimu.org/image/03346xh8R6A6?dimension=250x250)
![Svælgfos-serien [Akvarell]](https://dms-cf-01.dimu.org/image/02346xaWRxcS?dimension=250x250)
