Pilspiss. Pilespiss av jern, med ca. 7 cm lang tange, spiss og me...

Øks. Boløks, 1 stk. Øvre kant er svinger noe opp til framhynna. Ø...

Øks. Skogsøks av jern. med usymmetrisk eggbue. Nedre kant er buet...

Kvernstein. "5050 h. Stykke av vel halvparten av oversten til kve...

Bryne. "5050 c. Stykke av bryne av skifer, ganske tynt, 9,1 cm. l...

Bryne. "5050 a. Fragment av bryne av kvartsit av den brede flate ...

Bryne. "5050 b. Stykke av bryne av kvartsitisk skifer, 7 cm. l., ...

Slagg

8 biter jernslagg, fra 2,7 x 2,7 cm st., 1,1 cm t. til 6 x 5,5 cm st., 3,4 cm t. Sannsynligvis fra eldre jernvinne/smie med ukjent lokalisering. Bitene har likheter med slagg fra både jernvinne og smedarbeid

Leirkar

"5050 d. Tre stykker av lerkar av grovt gods uten ornamenter. Efter dr. Brøndsted som har fått sig stykkene tilsendt, kan den slags skår tilhøre flere perioder, like fra yngre bronsealder og til folkevandringstid. Det forekommer mig dog, at de er av en annen art enn vår almindelige eldre jernalders keramikk". Ny beskrivelse etter revisjon: Fire skår av tykt, grovt kvartsmagret leirkar (et skår er sammenlimt av to deler). Tykkelse mellom 10 og 13 mm. Stl. største skår: 49 mm. Stl. minste skår: 23 mm.

Klinknagle

"5050 f. Lite ubestemmelig jernfragment". Ny beskrivelse etter revisjon: Lite jernfragment, muligens klinknagle. Stl.: 24 mm, stb.: 17 mm, stt.: 8 mm.

Avslag

"5050 g. To små flintskjerver, uten bearbeidelse". Ny beskrivelse etter revisjon: To avslag av flint. Stl. største avslag: 25 mm, stb. største avslag: 28 mm, stt. største avslag: 6 mm. Stl. minste avslag: 25 mm, stb. minste avslag: 24 mm, stt. minste avslag: 7 mm.

Tyngde

Tyngde laget av flat kleberstein av ujevn, natulig form. Sannsynligvis en vevtyngde. Alternativt kunne det tenkes brukt som garnsøkke. Hull ca 1,35 cm diam i den ene kortenden

Skje

Hornskje, 1 stk. Skjeen er slitt, men dekor er delvis synlig. Bladet virker slitt ned i ende enden til skjeen ikke lenger kunne fungere etter formålet. Baksiden av skaftet er utstyrt med en rygg som gir skaftet triangulært tverrsnitt, mens framsiden er dekorert med tre skrå bånd. Hvar av de seks linjene som utgjør båndene er laget av tettstilte rekker av små trekantstikk. I overgangen skaft/blad er det skåret to mottstilte kroner på hver side av skaftet. Bladets innside er dekorert med et bånd langs kanten. I det indre er forskjellige trekantfigurer risset og stukket inn i geviret. Skjeen er nærmest Skandfers type II.I i kombinasjon med topp av type b. (Skandfer1996:21-22). Skjeen er nærmest gruppe II i Skandfers klassifikasjon med datering fra yngre jernalder, men med funn helt inn på 1700-tallet (Skandfer 1996:44)

Bryne

Kvartsittbryne, av den tykke form som er vanlig i eldre jernalder|et vanlig skiferbryne.

Kjerne

Uregelmessig kjerne i flint, 1 stk. Mørk brun og grå flint, sannsynligvis sørskandinavisk. Cortex på en av sidene.

Kar

Kar/øse/kole av kleber. Buet karvegg med flat bunn, rett rand. Gjenstanden mangler et skaft, men er ellers hel. Skaftfestet er ovalt, 3,3 x 2,9 cm stort. Rettvegget, buete vegger, flat bunn.Utsiden er sotet og bør være et argument for at dette er et lite kokekar. Det hindrer heller ikke at den kan ha vært en kole etter Bernhardts type IA fra materialet fra Folkebibliotekstomten i Trondheim, datert fra tidlig til seinmellomalder (2003:57,58, 87-88). Kan være en variant av Vangstads Type D (B3) med skaft (S4) (Vangstad 2003:27,43, 95). Typen er mest vanlig i periodene fra 1248 - 1476, men funn fra Bryggen antyder at lignende kar kan ha vært i bruk også inn i nyere tid (vangstad 2003:95, 113) Disse mangler dog skaft (op.cit.:116). Dateringen kan være fra mellomalder til nyere tid.

Terning

Terning, 1 stk. Sannsynligvis laget av tann(elfenbein). Terningens øyne er markert med punkt og to konsentriske sirkler. Terningen er laget etter romersk mønster; de motstående sidene summert opp, gir alltid 7 som resultat. I nordnorsk materiale er terningene fra kjent kontekst datert til vikingtid og mellomalder, der langt de fleste tilhører sistnevnte epoke (Skomsvoll 2012).

skafthulløks

Ganske liten, simpel skafthulløks av løs grålig bergart med forholdsvis vidt, dobbeltkonisk skafthull. Nakken avplattet, eggen butt delvis ihvertfall som følge av bruk. Lengde 8,1 cm, bredde over eggen 4,2 cm, største tykkelse ved skafthullet 6,1 cm.

Keramikk

Bunn av et smalt kar av rødgods med svart og rød emalje

Spydspiss

Spydpiss av grønlig skifer med mothaker (hengende agnorer) og markert tange med spor etter fasettering. Spissen har en skade på den ene agnoren, men er ellers godt bevart. Spissen har rette, konvergerende egglinjer, hengende agnoerer og rombisk tverrsnitt (Ramstad et. al. 2009:418). Spisser lik denne er typiske for periode II av yngre steinalder, med en mulig bakre datering som inkluderer hele det tredje årtusen f. Kr. De er vanligst i den yngre halvdel av perioden (Ramstad. et. al. 418). Dateringsrammen bør da være vid, ca. 3000 - 2000/1800 f. Kr