bygningsstein
Steinen er nærmest sirkelrund og dekorert med et plastisk mannshode og bladranker i dypt relieff. Formen tyder på at den opprinnelig har vært en sluttstein eller nøkkelstein, som har sittet i toppen av et hvelv. Den skal derfor sees nedenfra. En del av bladrankene på steinen, samt nesen og litt av pannen er slått av, ellers er detaljene godt bevart. Håret er langt og lokket, og formet i parallelle bølgelinjer. Fremste del av pannen mangler hår, dette er raket bort fra øre til øre. Dette viser at den avbildede personen er geistlig. Steinen har ikke hatt bart, eller skjegg, men dette er senere påmalt. Steinen kommer antagelig fra Hallvardskirkens kortilbygg som ble oppført på slutten av 1200-tallet. Figurstil og ornamentikk viser til tyske og franske forbilder. Sluttsteinen har kommet til Bymuseet en tid etter 1905, men den har vært kjent allerede i 1895 da den ble tegnet av arkitekt Peter Blix. Steinen satt da i en hus som var fra 1700-tallet. Steinens historie og proveniens er beskrevet av Bernt C. Lange i «Byminner 3/1955» og avbildet i «Byminner 4/1985».
Det er bevart flere av disse steinene som prydet toppen av de innvendige hvelvene i koret. Se C18736/b. Bygningsstein av bergart. Sluttstein. Rankemønster. Finnes på Brobekk. Antagelig den som nevnes av B.C. Lange.
C60366/115 kan også være aktuell i denne sammenhengen. Dette er også en sluttstein med rankemønster.
