![Postkort ";2542/4"; med 5 motiv fra fiskeværet Grip i Kristi]()
Postkort ";2542/4"; med 5 motiv fra fiskeværet Grip i Kristiansund kommune. Kortet viser blant annet et par bilder fra naustene, en båt på vei inn havnen, gaten gjennom bebyggelsen, samt den velkjente Grip stavkirke. Notheng. Ståendekledning. Kortet er utgitt av Mittet & Co. A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.
- kjønnsroller:Eilert Sundt besøkte fiskerbøndene på Haram nord for Ålesund i 1856. Han kommenterer det meste, og beskriver gjennomgående stusselige levekår. Han mener folk foretrekker brennevin framfor kaffe fordi ingen har fortalt dem hvordan kaffe skal lages! Viktigere er hans observasjoner av at dobbeltarbeidende kvinner ikke rekker over alt av renhold og stell, når de også skal utføre tresking og annet gardsarbeid. I sin bok om renslighet fra 1869, utdyper Sundt dette med et eksempel fra fiskeværet Grip, der gulvene blir vasket to ganger i uka, fordi kvinnene der har tid til det, "da her aldeles intet jordbrug eller kreaturstel er". (Noen familier kunne nok ha ei ku sammen, men altså ikke da Sundt var innom.)
- Vestland og kystkultur er ikke synonymer:Vestlendingen beskrives gjerne som opptatt av misjon, nynorsk, avholdssak, bondereisning/sjølvråderett og borgerlig politikk. Det meste av dette "feider ut" nordom Stad og Romsdalsfjorden. Og resten av kysten er mye lengre.
Bordkledning på hus er et interessant fenomen. Vestlandspanel er liggende kledning, som en forsterking utenpå de vertikale stolpene og stavverk eller grindverk i huskonstruksjonen. Dette gir også best vern mot slagregn, når kledningen er lagt slik at underkanten av hvert bord dekker overkanten av det nedenfor på veggen. I fuktig klima hender det ofte at de nederste bordene råtner, og med liggende fjøler er det lett å skifte dem ut nedenfra. - Men på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har stående kledning – tømmermannspanel - vært det vanlige, fordi underlaget som oftest var en laftevegg av liggende tømmer. Låvepanel er en enklere og billigere variant av stående kledning, som slipper inn luft og gir illusjon av murvegg. Alle typer "låner" – fra Nordmøre via Trøndelag og nordover, har stående panel, også der værharde forhold ville gjort liggende panel mer funksjonelt. Noen mener at dette er jåleri og etteraping av Trondhjemsk panelarkitektur. Vil du snobbe nedover, er du altså tryggest for å unngå spitord hvis du legger fjølene horisontalt. Men det finner du lite av på Nordmøre. (Se bilder i Schistad 1975).
Er det urbane borgerliv på kysten annerledes enn i innlandet? Jo større sted man bor på på kysten, desto høyere er sannsynligheten for at man aldri har vært ute i båt. Derfor ekskluderes mange fra sin kyst-identitet hvis Båten og sjøbruket får være det sentrale, som hos Molaug (1985). Det motsatte perspektivet er å foretrekke, som hos Eldjarn & Godal (1988), der båten er det beskrevne objekt og kulturen beskrives sekundært. "Kystfolk levde med en fot i båten og en på land", skriver Bjørn Fjellheim i en nettpresentasjon av Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Historisk sett er dette mer riktig enn det er i dag, men jeg våger å påstå at de fleste byfolk som har egen fritidsbåt, er romantiske innflyttere. Båtene er aldri langt unna for den som bor på kysten, men samfunnet preges av utstrakt arbeidsdeling. Alle kan ikke drive med det samme.
