170 results in DigitaltMuseum:

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus. Her ble «strømtømmeret», som skulle til brukene på Romerike, skilt fra det virket som skulle videre sørover til sagbruk og treforedlingsbedrifter i Østfold. I mange hundrede år lå lenseanlegget litt lengre nord, men da jernbanen mellom Kristiania og Kongsvinger ble bygd omkring 1860 ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund mens Bingen beholdt ei attholdslense. Fra beholdningen der ble det daglig sluppet et passelig kvantum som fløt langsomt nedover mot den V-formete lensa ved jernbanebrua på Fetsund, som vi ser på dette bildet. Derfra ble tømmeret lenge fordelt mellom sorteringsanlegg langs begge elvebredder. Anleggene på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, før dette fotografiet ble tatt. Pælene etter Hvalslensa og Prestlensa stakk imidlertid fortsatt opp over vannspeilet. På vestsida var det fra tidlig på 1900-tallet tre «sjunker» - sorteringsanlegg – langs den vestre elvebredden. I 1972 opphørte all sortering på Fetsund. De første åra lenseanlegget på Fetsund var i drift, ble det sorterte tømmeret slept videre i ringbommer. I 1905 fikk anlegget sin første soppemaskin, som buntet virket. «Soppinga» og tømmerslepinga over Øyeren fortsatte inntil også Borregaard sluttet å motta fløtet virke etter 1985-sesongen. Dette bildet ble tatt den siste sommeren det var tømmerfløting i på Glomma. I forgrunnen ser vi brua der riksveg 22 krysser elva. Like ved bruhodet ligger eiendommen Sundet, Fet kommunehus og Østersund ungdomsskole. På vestsida av elva ser vi neset med Nerdrum-gardene og den mindre eiendommen Lund, hvor fløtingskontoret lå. Den søndre, flate delen av neset mellom Glomma og det bakenforliggende vannet Svellet kalles Øya.

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i H

Fra Glomma nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, sett fra vestre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt i slutten av april 1942, på et tidspunkt da mye av fløtingsvirket fra ovenforliggende bygder hadde passert, og noe var blitt liggende igjen på steinører i det brede, forholdsvis grunne elveløpet nedenfor dammen som skulle stuve opp vann til Skjefstadfossen kraftstasjon. Det er dette problemet fotografen som tok dette bildet har forsøkt å dokumentere. Kraftverksdammen var todelt. Mot øst var det en 312 meter langt buet terskel som overskuddsvann skulle kunne renne over, i vest var det en 112 meter lang kanaldam med luker som kunne regulere vannstrømmen i turbinrørene («avsatsen» mot elva i forgrunnen), som gikk mot kraftstasjonen som lå drøyt 400 meter lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen som tok dette bildet). Vi ser den ytre enden av kanalmuren med påstående lukehus ved venstre bildekant, deretter følger overløpsdammen (her delvis skjult bak lukehuset), som endte ved et høyt landkar mot østre elvebredd. Nedenfor disse konstruksjonene delte Glomma seg i to løp, på hver sin side av Tjuvholmen. Ettersom det østre løpet var djupest, gjaldt det å få mest mulig av fløtingsvirket til å gå der. Dette ble dels oppnådd ved å gjøre krona på overløpsdammen noe lavere i den østre enden, noe som skapte et drag i elva, dels ved å legge ei ledelense på vannspeilet på motstrøms side av dammen. Her har likevel noe av tømmeret drevet mot det vestre løpet, hvor det etter hvert som vannføringa ble mindre ble liggende en lang tømmervase på ei grunne med steinete elvebotn. Det å løsne slike hauger stokk for stokk ved hjelp av fløterhaker og få tømmeret til å flyte videre med strømmen var en arbeidskrevende og ikke helt ufarlig oppgave for fløterne.

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon på nordøst for lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen nederst i høyre hjørne, bilbrua der Fetveien krysser elva sentralt i bildet og Øya som skiller elveløpet og det bakenforliggende Svellet i bakgrunnen. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Dette anlegget hadde vært brukt med suksess ved Glennetangen lenser noen år før det ble flyttet til Fetsund i 1969. To år seinere ble det slutt med utsortering av tømmer til lokale sagbruk. Med disse tekniske og praktiske endringene kunne det en gang så store lenseanlegget drives med et mannskap på 30. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) ser vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon vest for den øvre delen av lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet. I den øvre delen av bildet ser vi Fetveien, som deler seg i ei grein som går sørover langs Øyeren og ei grein som går østover mot Aurskog. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua og deretter ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Denne nedre delen av anlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund sommeren 1985. Vi ser ned på vannspeilet med det som var igjen av lenseanlegget denne siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget. I forgrunnen, fra jernbanebrua og nedover, ser vi løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen, en høvelig mengde for en dags arbeid ved lenseanlegget. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble ledet mot den gjenværende produksjonslinja, som lå langs den vestre elvebredden, fra brua som førte riksveg 170 over vassdraget og nedover. Her ble tømmeret «rettet», slik at stokkene fløt parallelt vinkelrett på strømretningen nedover ei «renne» mellom to flåteganger mot en «mosemaskin» - et bunteapparat - hvor det ble slått «grimer» (vaiere) rundt høvelige mengder tømmer, som skulle bukseres sørover innsjøen Øyeren bak slepebåten Mørkfos. På dette tidspunktet var det slutt på at tømmeret ble sortert etter kjøpermerker i lenseanlegget. Det var bare Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som fortsatt brukte elva som transportåre. Tidligere var det også lenseanlegg langs den østre elvebredden. Det var det bare noen pælerekker igjen av da dette fotografiet. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund sommeren 1985. Vi ser ned på vannspeilet med det som var igjen av lenseanlegget denne siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget. I forgrunnen, fra jernbanebrua og nedover, ser vi løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen, en høvelig mengde for en dags arbeid ved lenseanlegget. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble ledet mot den gjenværende produksjonslinja, som lå langs den vestre elvebredden, fra brua som førte riksveg 170 over vassdraget og nedover. Her ble tømmeret «rettet», slik at stokkene fløt parallelt nedover ei «renne» mellom to flåteganger mot en «mosemaskin» - et bunteapparat - hvor det ble slått «grimer» (vaiere) rundt høvelige mengder tømmer, som skulle bukseres sørover innsjøen Øyeren bak slepebåten Mørkfos. På dette tidspunktet var det slutt på at tømmeret ble sortert etter kjøpermerker i lenseanlegget. Det var bare Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som fortsatt brukte elva som transportåre. Tidligere var det også lenseanlegg langs den østre elvebredden. Det var det bare noen pælerekker igjen av da dette fotografiet. Vindveggen på Vestvollen, som skulle skjerme opplagsstedet for «strømtømmer» ytterst i Svellet (øverst til høyre i dette bildet), var fjernet året før dette fotografiet ble tatt. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Til høyre i bildet ser vi vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. I bakgrunnen til venstre ser vi Svellet, der vann fra Nitelva møtte Glomma like før den rant inn i Øyeren. Vest for Svellet ligger regionsenteret Lillestrøm. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg v

Flyfotografi av Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Fetsund i Akershus, der tømmeret som kom fra ovenforliggende skogbygder ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Fotografiet er tatt i motstrøms retning. På vannspeilet i forgrunnen ser vi ferdigsoppet tømmer som ble bundet sammen til et lite slep, som skulle bukseres forsiktig gjennom Øyerdeltaet mot Sofiedal på innsjøens vestside, der to slike slep seinere ble bundet sammen til ett og buksert videre til Nedre Glommas utløp i den søndre enden av sjøen. Ovenfor det flytende slepet ser vi Lundslensa langs elvas vestre bredd. Nederst i anlegget var det soppeapparater hvor «soppinga» (buntinga) forgikk. Før tømmeret kom så langt ble det ledet nedover lange, rette «renner» fra en rettemaskin, som var plassert på overgangen mellom inntakslensa og de nevnte rennene. Litt høyere oppe ser vi brua for bilvegen over elva og jernbanebrua for Kongsvingerbanen. Tømmeret som ble soppet på Fetsund kom fra ei attholdslense ved Bingen i Sørum, som skimtes øverst i den delen av elveløpet som er synlig på dette bildet. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Da var det bare treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingsvirke i Glommavassdragets nedslagsfelt. Følgelig foregikk det ikke lenger sortering ved lenseanlegget.

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus. Her ble «strømtømmeret», som skulle til brukene på Romerike, skilt fra det virket som skulle videre sørover til sagbruk og treforedlingsbedrifter i Østfold. I mange hundrede år lå lenseanlegget litt lengre nord, men da jernbanen mellom Kristiania og Kongsvinger ble bygd omkring 1860 ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund mens Bingen beholdt ei attholdslense. Fra beholdningen der ble det daglig sluppet et passelig kvantum som fløt langsomt nedover mot den V-formete lensa ved jernbanebrua på Fetsund, som vi ser på dette bildet. Derfra ble tømmeret lenge fordelt mellom sorteringsanlegg langs begge elvebredder. Anleggene på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen. Sju år seinere opphørte all sortering. Tømmeret ble imidlertid buntet eller «soppet» for sleping videre sørover innsjøen Øyeren inntil også Borregaard sluttet å motta fløtet virke etter 1985-sesongen. Dette bildet ble tatt i 1985, altså den siste fløtingssesongen. I forgrunnen ser vi ned på østre elvebredd med Kirkeveien nærmest vassdraget og Hvalveien over jordene innenfor. På vestsida av elva ser vi åkrene omkring gardene Rogner, Søndre og Nordre Faller med Holsevja, Varåa og Falldalsveien i vest, mot lia oppover mot boligfeltet Garderhavna.

Elvelandskap ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ble t

Elvelandskap ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ble tatt i 1985 fra den østre sida av Glomma med kameraet vendt nordover, altså i motstrøms retning. I forgrunnen ser vi vannspeilet på den stilleflytende elva med en del oppstikkende pæler som står igjen etter lenseanlegget her, Prestegardslensa, som siste gang var i bruk i 1965. Da dette fotografiet ble tatt var det bare lenseanlegget på vestsida som fortsatt var i drift. Vi ser ledelensa som ledet tømmer dit sentralt i elveløpet. 1985 var for øvrig den siste sesongen det ble «moset» (buntet) tømmer for buksering sørover innsjøen Øyeren med slepebåten Mørkfos. Bygginga av Kongsvingerbanen med bru over Glomma ved Fetsund var en viktig årsak til at lensanlegget ble plassert nettopp her. Den jernbanebrua som ses på dette fotografiet dette fotografiet ble montert i 1918.

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus s

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus sommeren 1985. Bildet er tatt fra en posisjon nord for lensene, med en liten del av riksveg 170 nederst i det venstre hjørnet. På vannspeilet, tett ved vestre elvebredd, ser vi lenseanlegget, der løstømmer fra attholdslensa ved Bingen ble samlet og sendt gjennom et retteanlegg som kastet stokkene ned i ei «renne» eller en «kanal» der stokkene skulle flyte parallelt, vinkelrett på strømretningen ned mot en «soppemaskin» som buntet tømmeret med sikte på buksering over innsjøen Øyeren med slepebåten Mørkfos som trekkraft. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus s

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus sommeren 1985. Bildet er tatt fra en posisjon nordøst for den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå på den vestre sida av elveløpet. Nederst til høyre i bildeflata ser vi løstømmer som kom langsomt flytende med strømmen fra attholdslensa ved Bingen i Sørum. Her ble tømmeret samlet og sendt gjennom et retteanlegg som kastet stokkene ned i ei «renne» eller en «kanal» der stokkene skulle flyte parallelt, vinkelrett på strømretningen ned mot en «soppemaskin» som buntet tømmeret med sikte på buksering over innsjøen Øyeren med slepebåten Mørkfos som trekkraft. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Til høyre i bildet, like innenfor lenseanlegget, ser vi Lund, der administrasjonen for lenseanlegget og den øvrige tømmerfløtinga i denne regionen hadde kontorer og funksjonærboliger. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum kommune i Hedmar

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum kommune i Hedmark. Dette fotografiet er antakelig tatt fra kraftstasjonen, som ligger ved den vestre elvebredden, med kameraet vendt østover, på tvers av elveløpet. På dette stedet, like nedenfor kraftverksdammen, er Glomma svært bred og grunn, med steinete botn. Dette var årsaken til at det da fotografiet ble tatt lå et par tømmerhauger i det vestre elveløpet (nærmest fotografen) og en stor, langstrakt tømmervase fra Tjuvholmen (til høyre i bildet) og oppover mot dammen. Damkonstruksjonen og plasseringa av ledelensa på oversida skulle bidra til at mest mulig av løstømmeret som kom flytende med elvestrømmen skulle gå i det østre elveløpet, som var djupest, men dette var ikke helt effektivt. Derfor ble det en del arbeid for fløterne i dette området. På elvesletta øst for Glomma skimter vi bebyggelsen på flere gardsbruk.

Fra dammen ved Skjefstadfossen i Glomma, i den nordre delen

Fra dammen ved Skjefstadfossen i Glomma, i den nordre delen av Heradsbygda i Elverum kommune i Hedmark. Denne dammen har siden 1909-1910 har stuvet opp vann til et kraftverk som ble bygd ved den vestre elvebredden, bak fotografen som tok dette bildet i 1938. Vi ser med andre ord mot østre elvebredd. I forgrunnen lå det en del tømmer på vannspeilet, antakelig den øvre enden av en haug som hadde bygd seg opp fra et punkt nedenfor dammen (jfr. SJF.1989-03384). På motsatt side av elva ser vi (nærmest vannet) småbruket Fossum, der Embret Fossum og sønnene hans, sentrale fløtere og båtlevereandører til Glomma fellesfløtingsforening bodde. Fagverksbrua like nord for Fossum forbandt Solørbanens trasé på østre elvebredd med Haugsøya (til venstre). Fra den andre sida av Haugsøya gikk det ei litt større fagverksbru over til vestre elvebredd.

Befaring ved kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Glomma.

Befaring ved kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Glomma. Skjefstadfossen ligger i Heradsbygda i Elverum kommune. Her ble den første kraftutbygginga i denne delen av vassdraget realisert i 1909-1910. Fotografiet er antakelig tatt like etter at den støpte betongdammen var ferdig, mens det ennå var lav vannføring i Glomma. Fotografiet er tatt fra elvas østre bredd, fra et opptakssted like nedenfor det kraftige, støpte landkaret her. Fotografiet viser hvordan den ytre delen av damkrona var forsterket med to floer kvadret naturstein. Vi ser også steinura nedenfor dammen, hvor tømmer som ble ledet mot nettopp denne sida av dammen (vanninntaket til kraftstasjonen var på motsatt side, i vest) hadde lett for å sette seg fast og danne tømmervaser eller -hauger. Litt mer informasjon om kraftanlegget ved Skjefstadfossen finnes under fanen «Andre opplysninger».

«Skjefstadfoss 9/7-41»

«Skjefstadfoss 9/7-41»

Landskapsfotografi tatt nordover langs Glomma, like nord for

Landskapsfotografi tatt nordover langs Glomma, like nord for Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. I forgrunnen ser vi noe av kraftverksdammen. Lengre inne i bildet ligger den skogkledde Haugsøya med jernbanebruer over sundene på hver side. På den østre elvebredden (til høyre i bildet) ligger gardsbruket Fossum (gnr. 36, bnr. 24). Her bodde Fossum-karene, som leverte robåter til tømmerfløtinga i denne delen av Glommavassdraget.

Tømmervaser på kanten av kraftverksdammen ved Skjefstadfosse

Tømmervaser på kanten av kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet er tatt fra den vestre sida av anlegget, ikke langt fra inntaket til turbinrørene mot det nedenforliggende kraftverket. Fotografiet viser en del tømmer som flyter mot damkanten, noe som har hengt seg på denne kanten og en haug som er blitt liggende på det skrå golvet nedenfor damfallet. På motsatt side av elva, til venstre i bildet, ser vi gardsbruket Fossum.

Fra kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elv

Fra kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet later til å være tatt fra den vestre delen av damkrona, antakelig like ved inntaket til turbinrørene for kraftstasjonen nedenfor. I forgrunnen ligger det ei lense, som antakelig skulle forebygge at tømmeret strøk mot turbininntakene, men i stedet gikk lengre øst over damkrona. I bakgrunnen ser vi Haugsøya med jernebruer som forbinder øya med vestre og østre side av Glomma. Lengst til høyre )på østsida av elva) skimter vi gardsbruket Fossum. Terrenget langs vassdraget preges ellers av mye barskog.

Tømmervaser på kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Herads

Tømmervaser på kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet later til å være tatt fra den vestre delen av damkrona på den buete dammen. Vi ser hvordan barket fløtingsvirke, som antakelig er ledet vekk fra den delen av elveløpet der turbininntakene er, på dette punktet strøk over damkrona. Noe av virket ble hengende der, noe la seg i en tømmervase på det skråttstilte golvet nedenfor. På motsatt elvebredd (i øst) ser vi en skogkledd ås med et par gardsbruk.