129 results in DigitaltMuseum:

Vinterlandskapsbilde fra Glommadalføret.  Fotografen har stå

Vinterlandskapsbilde fra Glommadalføret. Fotografen har stått ved Sundvelta, som ligger ved Glomma, vest for bygdesenteret Koppang i Stor-Elvdal, med kameraet vendt nordover. Da dette fotografiet ble tatt var det stor isgang i elva. Den 16. mai 1928 fikk lærer Erik Utengen (1877-1952) på Koppang trykt følgende leserbrev, som både skildrer isgangens forløp og storelvdølenes oppfatning om årsaken til det som skjedde, i regionavisa «Østlændingen»: «Isgangen i Glåma og Aursundreguleringen. Som øienvidne til flomkatastrofen i Stor-Elvdal siste vår tillater jeg mig å fremkomme med følgende fakta: Vannet i Aursundsjøen blev sluppet omtrent hver uke siste vinter. Og følgen uteblev ikke. Da vannet ikke formådde å løfte isen op, så flommet det ovenpå isen. I den strenge kulde blev det naturligvis til is. Islagene blev til sist så tykke at elvefaret blev aldeles fullt, og vannet flommet ut over de store, flate jordeiendommer, som også blev belagt med tykk is. Gamle folk som så det, ristet på hodet og sa: «Hvordan skal det bli når isgangen kommer til våren?» Da vannet begynte å stige i Glåma i vår, hadde det ikke plass i elveleiet, men satte ut over jordene, og flere tusen mål jord mellom Koppang og Stai blev satt under vann, noe som vel aldri har hendt før isgangen om våren tidligere. Så en vakker dag får vi melding om at Kvitskjærbekken ved Atna har gått med isgang. Om tre dager skal ved efter gammel erfaring ha isgangen i Glåma. Folk går febrilske og venter. Hvad vil nå skje? Om noen dager har kanskje Glåma reist med alt det de eier. Telefonen melder at isgangen har gått forbi Atna. Folk strømmer til i hundrevis for å se på. Men så smelder telefonen igjen at isgangen har stanset ved Bjøråneset. Og der blir den stående 2-3 dager. Så kommer et nytt bud: Isen fortsetter sin gang. Masser av folk står og venter på hvad som vil komme. På Hesjestøfloen, litt syd for Treseng-grenda stanser den påny. Elvefaret fylles. Vann, is og tømmer setter inn over jordene, og om en liten stund er hele grenda begravet under et optil flere meter tykt lag av is, tømmer og sne. Det knaker og braker på alle kanter. Det stues op høiere og høiere. Men det står. Først om en dags tid løsner det igjen, og ødeleggelsens tog fortsetter utover dalen. Dagen efter har avisene lange spalter om flomkatastrofen i Stor-Elvdal. Men mange vil gjerne ha en oversikt og takst over katastrofens omfang. En takstnevnd skal ha anslått skaden til 60 000. For sakens – og gjerne også for nevndens skyld – skulde dette ha vært usagt. For det første er det umulig ennå, før isen blir borte, å ha bare en tilnærmelsesvis riktig mening om skaden. Og dernæst må hele det herjede areal befares nøiaktig stykke for stykke, før man kan komme til et noenlunde riktig resultat. Jeg har prøvet å få en liten oversikt over det. Flere hundrede mål jord er dyktig skadet eller helt ødelagt, idet matjorden er skyllet vekk. Tusener av mål er mindre skadet. Store strekninger har isbrannen ødelagt de fine ekrer. Andre steder ligger det igjen efter flommen et tykkere eller tynnere lag av grus, sand og slam. Det blir ikke noe til avlinger der igjen før det hele er ompløiet, gjødslet og tilsådd. Og hvad koster ikke bare det pr. mål? Det vil ta flere år før eiendommene er i hved igjen. Jeg føler mig forvisset om at den skade som er forvoldt bare på jordeiendommene må telles i hundretusener. Og dertil kommer all skade på huser, skog m.m. Mange sitter trangt i det før. Men hvad skal de klare utgiftene med når jordeiendommene er ødelagt? De har ingen annen utvei kanskje enn å la panthaverne ta hele greia. Her i Stor-Elvdal er praktisk talt alle mennesker overbevisst om at det er Aursundreguleringen som er skyld i katastrofen. Men det er den norske stat som har gitt sin tillatelse til reguleringen. Derfor bør staten også være den som bøter for skaden. Det sømmer sig ikke for staten å si: «Nei da, dette er ikke vår skyld! Langt ifra da!» Så blir det ingen annen utvei enn å prosedere sig til sin rett. Men hvor mange er det som har stiv nok rygg til å klare dette ved siden av alle andre utgifter? Saken vil bli uthalet, blir gående 3 a 4 år kanskje, før den endelige dom faller. Og innen den tid er mange drevet vekk fra sin gård og grunn. Dernæst bør staten rette det som er gjort galt: stoppe hele Aursundreguleringen og la Glåma ha sin naturlige gang. Ellers vil katastrofen gjenta sig år efter år. Og en annen gang kan det bli enda verre. Koppang i Stor-Elvdal, 14. mai 1928. E. Utengen» Etter at innsjøen Aursund øverst i vassdraget ble regulert i 1924 ble isgang et langt hyppigere og større problem for folk som bodde nedover langs vassdraget enn det hadde vært tidligere. Særlig området fra Hanestad i Rendalen nedover mot kirka i Stor-Elvdal var svært hardt rammet. Folk fra dette området forsøkte, slik Utengen antyder, å få staten, som hadde gitt utbyggerne konsesjon, til å ta ansvar. Striden endte til slutt i retten - se fanen «Opplysninger».

Utsikt over Glommadalføret ved Treseng i Stor-Elvdal i begyn

Utsikt over Glommadalføret ved Treseng i Stor-Elvdal i begynnelsen av mai 1928. På dette tidspunktet var situasjonen dramatisk for dem som bodde i dette området, på grunn av en isgang som truet med å ødelegge store verdier. Den 30. april, noen få dager før dette fotografiet ble tatt, 1928 rapporterte regionavisa «Østlendingen» dette om forholdene i dette området: «Ved Bjøråneset ligger der som før ofte nevnt en kraftig dam av is i elven, dannet under de mange isganger og oversvømmelser i vinter. Det viste sig, som man har vært redd for, at denne isdam holdt, da isgangen trykket på, og resultatet blev da at vann og is strømmet ut over gårdene som ligger ved elven. Opsitterne har jo vært forberedt på dette, og såsnart de fikk melding fra Hanestad om isgangen flyttet de buskapet vekk fra gårdene. På gården Viholmen har også folkene måttet flytte. Vannet står her til den øverste dørkarm i våningshuset. Hos Peder Brubakken og hos Ole Otnes på Søndre Bjøråneset holder folkene fremdeles til i husene. Men de må bruke båt såsnart de skal utenfor stuedørene. Et grisehus på Søndre Bjøråneset blev revet med av flommen. Mange hundre mål dyrket mark, eng og skog er oversvømmet av is og vann, og vis snesmeltningen fortsetter like sterkt er det nok å frykte at vannet vil stige ytterligere, så flere gårder blir ubeboelige. Folkene deroppe har derfor ikke mange rolige stunder i disse dager, de holder vakt døgnet rundt for å passe på når vannet stiger videre.» Etter at innsjøen Aursund øverst i vassdraget ble regulert i 1924 ble isgang et langt hyppigere og større problem for folk som bodde nedover langs vassdraget enn det hadde vært tidligere. Sælig området fra Hanestad i Rendalen nedover mot kirka i Stor-Elvdal var svært hardt rammet. Folk fra dette området forsøkte å få staten, som hadde gitt utbyggerne konsesjon, til å ta ansvar. Striden endte til slutt i retten - se fanen «Opplysninger».

ALTØ:
 Fotoet er tatt i utløpet av Nordsundet med Dalasundet

ALTØ: Fotoet er tatt i utløpet av Nordsundet med Dalasundet i front og Tustnafjellet "Jørgenvågsalen" i bakgrunnen lengst bak. Til høyre ligger bebyggelslen på Dale, kommunedelen som tidligere tilhørte Bremsnes kommune. Nærmest ser vi det som var Bjørnehaugens Verft og senere Sterkoder mek. verksted. Bakenfor ser vi Geworbner-holmen og slippen på Storvik mek. verksted. Lengst borte på Dale ser vi bebyggelsen ved Draget hvor det ble tørket klippfisk på bergene slik som på flere andre steder på Dale. Peter Storvik: Bildet kan være tatt fra Nordlandssiden på Nordsundbrua i Kristiansund. Det viser Dalesundet fra NOR- tankannlegg, nærmest, til Tustnastabben, på den andre siden av Talgsjøen, lengst i bakgrunnen. Helt til høyre ses oljelagringstanken til NOR tankannlegg i Nordsundet med symbolet ”Pegasus” som logo. En ukjent frakteskøyte holder på med bunkring via røropplegget på kaia og 2 lagerbygg foran slippene på Sterkoder mek. verksted. På slippene ses 2 ukjente båter. Ved kaia ses 4-5 ukjente båter, deriblant en hvalfangerskute. På kaia ses Sterkoders bukk-kran og lengre til høyre, innenfor kaia, ses verkstedets bygninger. Bak verkstedets bygninger lå ”Knotten” (Boxaspens og Karlsviks snekkerverksted), og over verkstedbygningene ses en brygge som sto mellom ”Knotten” (Boxaspen og Karlsviks verkstedlokale) og det senere Nordlandet roklubb-lokalet, der hvor den nyere nedkjørselen til Sterkoder var, som tilhørte Boxaspen. Over bryggen ses Melkvikbukta og naustene i bunnen av bukta. Videre ses Melkvikbakken som førte til Dale. Dale hørte til Bremsnes kommune den gangen og kom under Kristiansund kommune ca. 1966. Rett over brygga, og ovenfor Melkvikbakken ses det hvite bolighuset hvor familien Fjellingsdal bodde. Til venstre for Fjellingsdalhuset på nedsiden av Melkvikbakken, med hvitt stakittgjerde bodde familien Mannvik. Over Mannvikhuset ses en høy grå transformatorstasjon. Til venstre for Mannvikhuset ses bolighuset til Meinert Thomassen på toppen av Melkvikbakken. Rett over taket på Thomassenhuset ses et mørkt lagerbygg, med skråtak, for fiskflak til bruk på fiskbergene Amunbergan. Ved lagerbygget ses det hvite blankskurte fjellet og klippfisk-laene på Amundbergan. Til venstre for lagerbygget ses bygningen som inneholdt Dahle Kolonialforretning, hvor familien Syrstad bodde på 2. etasje. Bolighuset foran, og nedenfor, Dahle Kolonialbygget er bolighuset til familien Brunsvik. Bak Dahle Kolonialbygget ses, til venstre, flerbolighuset hvor familiene Henry Gundersen, Johan Fjællingsdal, Hjalmar Alstad og senere familien Johan Johansen bodde, og til høyre mønet på bolighuset til familien Ole og Anna Røsberg. Til venstre for Dahle Kolonialbygget ses det store hvite bolighuset til familien Edvard og Ellen Karlsvik, senere Emil og Kristoffer Karlsvik. Foran, og nedenfor, Karlsvikhuset ses bolighuset til familien Svendsvik og familien Winje. Til høyre for byggene på Geworbnerholmen, og foran Svendsviks hus, ses bolighuset hvor familien Isaksen m. fl. bodde. På BP-tankannlegget bodde familien Bergseth. Til venstre for Karlsvikhuset ses bolighuset til familiene Arne og Berit Djupvik, Oskar Kalvik, Erling Solvang, Lars Husteli og Kristian Hals. Til venstre for Arne Djupviks hus ses bolighuset til familien Melvin og Kikki Ingebrigtsen. Bak Ingebrigtsens hus ses bolighuset til familien Anton Brendskag og Peder Brendskag. Til venstre for Brendskags hus ses et stort hvitt hus som tilhørte familien Erhard og Karoline Gjelden og over taket ses en transformatorkiosk i grå betong som sto ved siden av det senere bygde bolighuset til Alf og Knut Hjelmaas. Bak båtene ved Sterkoderkaia ses bebyggelsen på Geworbnerholmen ved utløpet av Melkvikbukta. Bak bygningene på Geworbnerholmen ses tankannlegget og oljetankene til BP, og over lagerbygget til BP, nedenfor venstre lagertank, ses bolighuset til familien Sigvart Hansen i Hansenfjæra. Til venstre for Hansenhuset, og over lagerbygget til BP, er det et hus som tilhørte Amundbergan (Buggebrygga). Rett bak dette huset ses flerleilighetshuset til Amundbergan (Buggebrygga), hvor det bodde mange familier blant annet familien Anders Naalsund, familien Oddlaug Olsen, familien Alsvik m. flere. Til venstre, og bak, dette flerbolighuset ses verkstedets flerleilighetshus ”Murgården” hvor mange familier ansatt ved verkstedet bodde. Foran, og til venstre for ”Murgården”, ligger 2 bolighus. I det nærmeste bodde bestyreren for Buggebrygga, Nils og Fanny Skar. Bolighuset bakenfor tilhørte familien Kristian Stabben, senere familien Otto og Camilla Kvendseth. På berget, foran huset hvor Nils Skar bodde, står et mørkt bolighus som tilhørte Amundbergan (Buggebrygga). Til venstre, og bak dette bolighuset ses, nederst, bolighuset til familien Johan Bakken, senere familien Enlien. Til høyre, og ovenfor Bakkenhuset, ses et bolighus med hvitt stakittgjerde rundt som tilhørte familien Samuel Larsen, senere familien Næss. Rett over taket på Larsens hus ses bolighuset til familien Ole og Ragna Storvik, senere Karen Storvik, senere familien Schaumann, og bak det bolighuset til John Olsen Storvik og barna. Til venstre og bakenfor ses bolighuset til verkstedet hvor familien Hjelmaas bodde, senere familien Paul Storvik. Helt nede ved sjøen, og nedenfor bakkens hus ses Buggebrygga (Marthinussenbrygga) med kaiannlegg. I bukta bak Buggegrygga ses sundbåttillegget til ruten Dahle-Kristiansund. Det ligger en hvit sundbåt, antakelig verkstedets sundbåt M/S”Dahle”, ved tillegget like utenfor verkstedets gjerde. Rett over Buggebrygga ses et stort trematerialbygg på Storviks mek. verksted. Over taket på trematerialbygget ses taket på maskinverkstedbygget og til venstre ses kobberslagerverkstedbygget med den høya murpipa. Til venstre, og et stykke bak, ligger bolighuset til familien Holten forrest og bolighuset til familien Johannes Naalsund nesten skjult bak Holtenhuset. Lenger bak, og over disse husene, ses gamle Dale skoles hvitmalte bygg, hvor lærerfamiliene også bodde, noen i et nabobygg. Til venstre for kobberslagerbygget på Storviks Mek. Verksted ses kjelkrana og kjelkrankaia og piren. Over piren ses patentslippvogna med gangveier klinkbygd i stål 1918, den største slippen mellom Bergen og Trondheim. På sjøen utenfor kjelkrankaia ligger en kranpram i fortøyningsbøye og ved ytterenden av slippvogna ligger en motorskøyte i utlegget. Over kranprammen ses et stort hvitt bolighus, med kolonialbutikk, som tilhørte familien Ludvig Fiske. Til venstre for Fiskes hus, med påbygg og uthus, ses det hvite bolighuset til familien Johannes Korsnes, og til venstre foran Korsneshuset ses naustet til Olaf Olsen/Rikard Rikardsen. Til venstre over taket på Korsneshuset ses bolighuset til familien Elias Haugan, senere familien Nygård og bakenfor Hauganhuset ses bolighuset til familien Langholm, senere familien Arne Waagen og bakenfor bolighuset til familien Olaf Heggemsnes. Over aktre ende av slippvogna ligger flere bolighus og Høttnesset og Høttnesbrygga til Dale gård helt ute ved sundet og bak brygga ses oljetankene til Vestlandske Petroleumscompani (Esso). Utenfor Høttnesbrygga stikker landtunga hvor Shell er lokalisert i dag og bakenfor, og utenfor, ses Draget, fiskbergene og bryggen til Ludvig Williamsen og Ormtunga ved utløpet av Nordsundet. Over ytterste nesset på Draget ses Kvitnesset med fyrlykten og i bakgrunnen ses Tustna og Tustnastabbene. Til høyre i bildet ses Kvernberget. Bildet er fra 1930-tallet. (Info: Peter Storvik). Nordmøre museums fotosamling Fra Nordmøre Museum sin fotosamling

Share to