16 results in DigitaltMuseum:

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinn

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinne" av Arne Durban, gave til Hamar kommune fra Marta og Kristian Mohn 12. mars 1962, bronsestatue, Utstyr Steen i Strandgata 37,

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinn

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinne" av Arne Durban, gave til Hamar kommune fra Marta og Kristian Mohn 12. mars 1962, bronsestatue,

Gustav Vigeland : Frogneranlegget

Gustav Vigeland : Frogneranlegget

Ilevoldsparken

Ilevoldsparken

Motiv av ei kvinne ved Vigelandsparken.

Motiv av ei kvinne ved Vigelandsparken.

Motiv av ei kvinne ved Vigelandsparken.

Motiv av ei kvinne ved Vigelandsparken.

Bjørneskulptur i granitt, utført av billedhoggeren Skule Wak

Bjørneskulptur i granitt, utført av billedhoggeren Skule Waksvik og plassert på plenen foran Norsk Skogmuseum i Elverum. På dette bildet ser vi hele bjørnefiguren og sokkelen den er plassert på. Foran og bak skulpturen ser vi to av hekkene i pilparken, som er opparbeidet på plenen mellom museumsbygningen og Solørvegen, som er innfartsvegen til anlegget. I bakgrunnen ser vi museets publikumsinngang, der trappa er skjermet med flate tak, med ei skrånende flate over trappetrinnene. Museets teglforblendete hovedbygg ble reist omkring 1970, men foajéen foran resepsjonsområdet ble utvidet og fikk den fasaden vi ser på dette fotografiet i begynnelsen av 1990-åra. Dette fotografiet ble tatt en regnværsdag i august 2019. Denne skulpturen ble gitt som gave til daværende Norsk Skogbruksmuseum fra firmaet Elicol AS ved Eleonore og Valentin Sibbern i 1990. Kunstneren har ganske enkelt kalt dette verket «Bjørn». Tidligere museumsdirektør Tore Fossum har notert seg følgende om denne skulpturen: «Billedhuggeren Skule Waksvik startet bjørneprosjektet med en kjempestor granittblokk. Han visste det var en bjørn der inne som han skulle lokke ut av sitt bo. Og det har han sannelig greid til fulle. Men det har gått lang tid. Det har tatt 15 år med feisel og hammer å få bjørnen ut av sitt hi. Men så har det blitt en sterk og vakker bjørn som trekker massevis av unger til sin rygg, og som inspirerer til å gå inn i museet for å oppleve mer.»

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronse

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronseskulptur av en elgokse på plenen framfor Norsk Skogmuseum i Elverum. Elgen er utført i naturlig størrelse og støpt på rektangulære plater, som står på støpte fundamenter av betong. De står på ei plenflate, som et blikkfang mot Solørvegen. Bakenfor elgene er det plantet en labyrinthekk av pil, og bakenfor denne skimter vi museumsbygningen, som ble reist omkring 1970 og er utvidet et par ganger etter dette. I 1978 feiret Skule Waksvik sitt eget 50-årsjubileum med en utstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. En av dem som besøkte utstillingen var Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han ble spesielt fascinert av en elgfamilie som Waksvik hadde modellert. Hoel tenkte at slike elger, i full størrelse, ville kunne bli en attraksjon på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum. Han drøftet saken med daværende disponent og styreleder i Glommen Skogeierforening. Begge de nevnte skogeierforeningene gav tilsagn om bidrag til finansiering av elgskulpturer på museet. Også Haldenvassdragets Skogeierforening bidro. Da også Elverum Sparebank og Norges Skogeierforbund bevilget penger til formålet, var det 500 000 kroner på prosjektkontoen. Dermed kunne Skule Waksvik innlede samarbeid med et metallstøperi i Milano om produksjon av en elgfamilie med to kalver, kolle og okse i full størrelse. Våren 1982 ble elgene montert på Norsk Skogbruksmuseums tomt mot Solørvegen, med kolla i front, kalvene mellom og oksen bakerst. Skulpturene ble avduket av fylkesmann Oddvar Nordli og elever fra Frydenlund skole i Elverum i samband med museets representantskapsmøte 16. juni 1982. Siden den gangen har elgskulpturene vært et populært fotoobjekt. Skulpturgruppa var også i mange år på forsidebildet til museets trykte «Fører gjennom samlingene». Her knyttet man følgende kommentar til bildet: «Elgen er ikke bare vår viktigste viltart, men er også skogkongen, og symboliserer både norske jakt- og skogbrukstradisjoner. Den er et velegnet symbol for museet og et gedigent kunstverk.» Fotografiet er tatt tidlig på morgenen med sollys fra øst.

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronse

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronseskulptur av en elgokse på plenen framfor Norsk Skogmuseum i Elverum. Elgen er utført i naturlig størrelse og støpt på rektangulære plater, som står på støpte fundamenter av betong. Den står på ei plenflate, som et blikkfang mot Solørvegen. Bakenfor denne og de tre andre elgene som inngår i skulpturgruppa er det plantet en labyrinthekk av pil, og bakenfor denne skimter vi museumsbygningen, som ble reist omkring 1970 og er utvidet et par ganger etter dette. I 1978 feiret Skule Waksvik sitt eget 50-årsjubileum med en utstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. En av dem som besøkte utstillingen var Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han ble spesielt fascinert av en elgfamilie som Waksvik hadde modellert. Hoel tenkte at slike elger, i full størrelse, ville kunne bli en attraksjon på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum. Han drøftet saken med daværende disponent og styreleder i Glommen Skogeierforening. Begge de nevnte skogeierforeningene gav tilsagn om bidrag til finansiering av elgskulpturer på museet. Også Haldenvassdragets Skogeierforening bidro. Da også Elverum Sparebank og Norges Skogeierforbund bevilget penger til formålet, var det 500 000 kroner på prosjektkontoen. Dermed kunne Skule Waksvik innlede samarbeid med et metallstøperi i Milano om produksjon av en elgfamilie med to kalver, kolle og okse i full størrelse. Våren 1982 ble elgene montert på Norsk Skogbruksmuseums tomt mot Solørvegen, med kolla i front, kalvene mellom og oksen bakerst. Skulpturene ble avduket av fylkesmann Oddvar Nordli og elever fra Frydenlund skole i Elverum i samband med museets representantskapsmøte 16. juni 1982. Siden den gangen har elgskulpturene vært et populært fotoobjekt. Skulpturgruppa var også i mange år på forsidebildet til museets trykte «Fører gjennom samlingene». Her knyttet man følgende kommentar til bildet: «Elgen er ikke bare vår viktigste viltart, men er også skogkongen, og symboliserer både norske jakt- og skogbrukstradisjoner. Den er et velegnet symbol for museet og et gedigent kunstverk.» Fotografiet er tatt tidlig på morgenen med sollys fra øst.

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronse

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronseskulptur av en elgfamilie med kua i front, fulgt av to kalver og en okse. Dyrefigurene er plassert på plenen framfor Norsk Skogmuseum i Elverum. Elgene er uført i naturlig størrelse og støpt på rektangulære plater, som står på støpte fundamenter av betong. De står på ei plenflate, som et blikkfang mot Solørvegen. Bakenfor elgene er det plantet en labyrinthekk av pil. I 1978 feiret Skule Waksvik sitt eget 50 årsjubileum med en utstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. En av dem som besøkte utstillingen var Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han ble spesielt fascinert av en elgfamilie som Waksvik hadde modellert. Hoel tenkte at slike elger, i full størrelse, ville kunne bli en attraksjon på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum. Han drøftet saken med daværende disponent og styreleder i Glommen Skogeierforening. Begge de nevnte skogeierforeningene gav tilsagn om bidrag til finansiering av elgskulpturer på museet. Også Haldenvassdragets Skogeierforening bidro. Da også Elverum Sparebank og Norges Skogeierforbund bevilget penger til formålet, var det 500 000 kroner på prosjektkontoen. Dermed kunne Skule Waksvik innlede samarbeid med et metallstøperi i Milano om produksjon av en elgfamilie med to kalver, kolle og okse i full størrelse. Våren 1982 ble elgene montert på Norsk Skogbruksmuseums tomt mot Solørvegen, med kolla i front, kalvene mellom og oksen bakerst. Skulpturene ble avduket av fylkesmann Oddvar Nordli og elever fra Frydenlund skole i Elverum i samband med museets representantskapsmøte 16. juni 1982. Siden den gangen har elgskulpturene vært et populært fotoobjekt. Skulpturgruppa var også i mange år på forsidebildet til museets trykte «Fører gjennom samlingene». Her knyttet man følgende kommentar til bildet: «Elgen er ikke bare vår viktigste viltart, men er også skogkongen, og symboliserer både norske jakt- og skogbrukstradisjoner. Den er et velegnet symbol for museet og et gedigent kunstverk.» Fotografiet er tatt tidlig på morgenen med sollys fra øst.

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronse

Bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske bronseskulptur av en elgfamilie med kua i front, fulgt av to kalver og en okse. Dyrefigurene er plassert på plenen framfor Norsk Skogmuseum i Elverum. Elgene er uført i naturlig størrelse og støpt på rektangulære plater, som står på støpte fundamenter av betong. De står på ei plenflate, som et blikkfang mot Solørvegen. Bakenfor elgene er det plantet en labyrinthekk av pil. I 1978 feiret Skule Waksvik sitt eget 50-årsjubileum med en utstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. En av dem som besøkte utstillingen var Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han ble spesielt fascinert av en elgfamilie som Waksvik hadde modellert. Hoel tenkte at slike elger, i full størrelse, ville kunne bli en attraksjon på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum. Han drøftet saken med daværende disponent og styreleder i Glommen Skogeierforening. Begge de nevnte skogeierforeningene gav tilsagn om bidrag til finansiering av elgskulpturer på museet. Også Haldenvassdragets Skogeierforening bidro. Da også Elverum Sparebank og Norges Skogeierforbund bevilget penger til formålet, var det 500 000 kroner på prosjektkontoen. Dermed kunne Skule Waksvik innlede samarbeid med et metallstøperi i Milano om produksjon av en elgfamilie med to kalver, kolle og okse i full størrelse. Våren 1982 ble elgene montert på Norsk Skogbruksmuseums tomt mot Solørvegen, med kolla i front, kalvene mellom og oksen bakerst. Skulpturene ble avduket av fylkesmann Oddvar Nordli og elever fra Frydenlund skole i Elverum i samband med museets representantskapsmøte 16. juni 1982. Siden den gangen har elgskulpturene vært et populært fotoobjekt. Skulpturgruppa var også i mange år på forsidebildet til museets trykte «Fører gjennom samlingene». Her knyttet man følgende kommentar til bildet: «Elgen er ikke bare vår viktigste viltart, men er også skogkongen, og symboliserer både norske jakt- og skogbrukstradisjoner. Den er et velegnet symbol for museet og et gedigent kunstverk.» Fotografiet er tatt tidlig på morgenen med sollys fra øst.

Tre av bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske

Tre av bildehoggeren Skule Waksviks (f. 1927) naturalistiske elgskulpturer på plenen framfor Norsk Skogmuseum i Elverum. Elgene er uført i naturlig størrelse og støpt på rektangulære plater, som står på støpte fundamenter av betong. De står på ei plenflate, som et blikkfang mot Solørvegen. Bakenfor elgene er det plantet en labyrinthekk av pil, og bakenfor denne skimter vi museumsbygningen, som ble reist omkring 1970 og er utvidet et par ganger etter dette. I 1978 feiret Skule Waksvik sitt eget 50-årsjubileum med en utstilling i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. En av dem som besøkte utstillingen var Jon Hoel, som da var leder i Nedre Glommen skogeierforening. Han ble spesielt fascinert av en elgfamilie som Waksvik hadde modellert. Hoel tenkte at slike elger, i full størrelse, ville kunne bli en attraksjon på det som da hette Norsk Skogbruksmuseum. Han drøftet saken med daværende disponent og styreleder i Glommen Skogeierforening. Begge de nevnte skogeierforeningene gav tilsagn om bidrag til finansiering av elgskulpturer på museet. Også Haldenvassdragets Skogeierforening bidro. Da også Elverum Sparebank og Norges Skogeierforbund bevilget penger til formålet, var det 500 000 kroner på prosjektkontoen. Dermed kunne Skule Waksvik innlede samarbeid med et metallstøperi i Milano om produksjon av en elgfamilie med to kalver, kolle og okse i full størrelse. Våren 1982 ble elgene montert på Norsk Skogbruksmuseums tomt mot Solørvegen, med kolla i front, kalvene mellom og oksen bakerst. Skulpturene ble avduket av fylkesmann Oddvar Nordli og elever fra Frydenlund skole i Elverum i samband med museets representantskapsmøte 16. juni 1982. Siden den gangen har elgskulpturene vært et populært fotoobjekt. Skulpturgruppa var også i mange år på forsidebildet til museets trykte «Fører gjennom samlingene». Her knyttet man følgende kommentar til bildet: «Elgen er ikke bare vår viktigste viltart, men er også skogkongen, og symboliserer både norske jakt- og skogbrukstradisjoner. Den er et velegnet symbol for museet og et gedigent kunstverk.» Fotografiet er tatt tidlig på morgenen med sollys fra øst.

Bronseskulptur av diende rådyrkalv framfor hovedinngangen ti

Bronseskulptur av diende rådyrkalv framfor hovedinngangen til Norsk Skogmuseum i Elverum. Dyra er modellert i naturlig størrelse og støpt i ett med ei mangekantet bronseplate, som er innpasset i ei hellelagt flate nord for trappa til museets hovedinngang. Fotografiet er tatt skrått bakfra i forhold til råa, og kalven ses fra sida med hodet orientert mot pattene på den bakre delen av mordyrets bukparti. Råa er portrettert stående, poserende med framovervendt hode. Rådyret (Capreolus capreolus) fantes bare som spredte individer lengst sørøst i Norge tidlig på 1900-tallet. Siden 1930 har den norske bestanden økt kraftig, mest oppover til og med Nord-Trøndelag, men det er observert spredte individer helt nordover til Finnmark. Rådyra lever gjerne i grensesoner mellom innmark og skog. Rådyra har små klover, noe som skaper problemer for denne arten i vintrer med mye snø. Opphavsmannen til denne skulpturen er Skule Waksvik (f. 1927), som særlig er kjent for sine naturalistiske dyre- og kvinneskulpturer. Hans verker finnes i svært mange parkanlegg, og flere av dem står på plenen mellom Norsk Skogmuseum og Solørvegen. En Wasvik-skulptur med tittelen «Rådyr med kalv» finnes også på Grev Wedels plass i Oslo. Norsk Skogmuseums Waksvik-skulptur av rådyr er datert 1990. Den ble gitt som en gave til museet fra skogeiere i Stor-Elvdal, Åmot og Elverum i 1992. Den kostet 90 000 kroner i datidas pengeverdi. KLnut Torp, Erik Toft, Jo Petter Grindstad, Thomas Burchardt og Ludvig Grundt organiserte innsamlinga av disse midlene. 56 personer og institusjoner bidro med penger.

Del av bjørneskulptur, utført av billedhoggeren Skule Waksvi

Del av bjørneskulptur, utført av billedhoggeren Skule Waksvik og plassert på plenen foran Norsk Skogmuseum i Elverum. Her ser vi hodet og brystpartiet på bjørnen, med skyggen av hele dyrefiguren på bakken foran. For å oppnå denne effekten har fotografen tatt bildet en tidlig sommermorgen, med sollys fra øst. Framfor bjørnen ser vi en av hekkene i pilparken, som er opparbeidet på plenen mellom museumsbygningen og Solørvegen, som er innfartsvegen til anlegget. I bakgrunnen ser vi museets publikumsinngang, der trappa er skjermet med flate tak, med ei skrånende flate over trappetrinnene. Museets teglforblendete hovedbygg ble reist omkring 1970, men foajéen foran resepsjonsområdet ble utvidet og fikk den fasaden vi ser på dette fotografiet i begynnelsen av 1990-åra. Denne skulpturen ble gitt som gave til daværende Norsk Skogbruksmuseum fra firmaet Elicol AS ved Eleonore og Valentin Sibbern i 1990. Kunstneren har ganske enkelt kalt dette verket «Bjørn». Tidligere museumsdirektør Tore Fossum har notert seg følgende om denne skulpturen: «Billedhuggeren Skule Waksvik startet bjørneprosjektet med en kjempestor granittblokk. Han visste det var en bjørn der inne som han skulle lokke ut av sitt bo. Og det har han sannelig greid til fulle. Men det har gått lang tid. Det har tatt 15 år med feisel og hammer å få bjørnen ut av sitt hi. Men så har det blitt en sterk og vakker bjørn som trekker massevis av unger til sin rygg, og som inspirerer til å gå inn i museet for å oppleve mer.»

Ilevoldsparken

Ilevoldsparken

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinn

Postkort, Hamar, Strandgateparken, skulptur: "Sittende kvinne" av Arne Durban, gave til Hamar kommune fra Marta og Kristian Mohn 12. mars 1962, bronsestatue,