Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – ble til gjennom en lang serie av bearbeidingsprosesser. Her ser vi produkter fra noen av de siste stegene i prosessen. Til venstre i bildet ser vi komponenter der smeden har hamret ut det opprinnelige emnet og formet det til en ”kantete U”, der han, med oppslagerens hjelp, har fått slått på et hull og hamret ut godset i den delen av emnet som skal bli det profilerte eggpartiet. Vi ser også endestagene (i Knudsen-smia ble de kalt ”stablene”) som skal sveises mot øksas nakkedel. Sentralt i bildet ligger to maler som ble brukt til å forme den profilerte eggen. Slike maler ble lagd av spesielt hardt stål, - Knudsen-smedene hadde erfart at akslinger fra T-Ford hadde en velegnet kvalitet. Malene skulle være kone, noe som var nødvendig for at øksa skulle slippe de flakene av yteveden på tømmerstokkene som ble hogd løs i forbindelse med bruk opp gjennom sponrommet. Til høyre i bildeflata ser vi tre økseholder der nakkedelen og merkedelen er sveist i hop med en mellomliggende sponrom (flisåpning). Øksa helt til høyre er ferdig slipt og polert, klar for skjefting. Til venstre, over rekka med stålkomponenter, ligger to pappfigurer, som her skulle illustrere den bestilte merkeformen. Det ene er en rektangulær pappbit, der det er skåret ut et timeglassformet stykke i sentrum, den andre et slikt timeglassformet stykke. Når øksa var ferdig skulle tømmermerkerne kunne slå ut fliser med denne profilen i tømmerstokkenes yteskikt, i begge ender og på midten av stokken. Med disse merkeprofilene som utgangspunkt kunne fløtingsforeningenes lensearbeidere skille tømmerstokkene som skulle til ulike sagbruk og treforedlingsbedrifter.
Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.