10 results in DigitaltMuseum:

Tegning

Blyanttegning på kalkpapir. Noen av tegningene har navn løst limt på seg.

postkort - Tegning med motiv fra "Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808". Bildet er trolig malt i forbindelse med 100 årsjubileet for slaget, da bildet er malt av Ole Ranheimsæter 1908. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. dublett 4

postkort, minne om 1808. Tegning med motiv fra "Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808". Bildet er trolig malt i forbindelse med 100 årsjubileet for slaget, da bildet er malt av Ole Ranheimsæter 1908. Repro av Georg Sverdrup. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. dublett 3

Postkort, suvenir. Tegning med motiv fra ";Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808";. Bildet er malt i forbindelse med 100 årsjubileet for slaget, da bildet er malt av Ole Ranheimsæter 1908. Repro av Georg Sverdrup. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

100årsjubileums-Postkort med tekst: "DET ENGELSKE ANGREP PAA CHRISTIANSUND 8 de JULI 1808 O.R. FOTO ENEBERETTIGET" Tegning som forestiller slaget på Kristiansund havn da de ble angrepet av de engelske krigsskipene, fregatten "Tartar" og korvetten "Cygnet". dublett (Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.)

Tegning med motiv fra ";Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808";. Bildet er trolig malt i forbindelse med 100 årsjubileet for slaget, da bildet er malt av Ole Ranheimsæter 1908. Repro av Georg Sverdrup. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

"Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808, O.R. Foto. Eneberettiget 1908". Tegningen er utført av Ole Olsen Ranheimsæter (O.R.), hvor vi ser kanonene på land og fartøy ute i havnebassenget. Kortet er laget i forbindelse med hundreårsmarkeringen for angrepet. Flåten er ikke helt korrekt gjengitt. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. enda en dublett

Serie tegninger som muligens viser representanter fra det nye norske Kongehuset i forskjellige (med oppdiktede)situasjoner. Sannsynligvis i forbindelse med disputten mellom Norge og Sverige? Her ser vi trolig bakhodet til Kong Haakon VII, med fugler som har dannet rede i øret . Like bak ser vi fra to båter ute på fjorden. Se serie fra KMb-1959-000.1855_2 til KMb-1959-000.1861. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Tegning med motiv fra "Det engelske angrep paa Kristiansund 8de juli 1808". Bildet er malt for salg som prospektkort i forbindelse med 100 årsjubileet for slaget. Bildet er malt av Ole Ranheimsæter 1908. Enkelte detaljer er ikke historisk korrekt; han har snudd flåtebatteriet Neptun på sida. Nordmøre Museum ble i 2008 utfordret av Kristiansund kommune om å lage en utstilling i Kristiansund Rådhus – og eventuelt et bildespill om bord på sundbåten Angvik i tillegg - i forbindelse med kommunens markering av 200-års jubileet for ”sjøslaget” her under Napoleonskrigene. 8. juli 1808 ble den godt forberedte byen (vi hadde kanonbatterier og stort feltlasarett) angrepet av to britiske fregatter – Cygnet og Tartar. Kommunen har siden 1999 årlig arrangert ”Bautaens dag” med byvandring og kåseri ved kanonene som ble satt opp ved hundreårsmarkeringen i 1908. I 2008 ble opplegget mye større. 40 entusiastiske ”borgerbevepning-soldater” i tidsriktige uniformskopier hadde opptog i byens gater; skyteøvelser, eksersis m.v. Politi, brannvesen, Lions club (skyter kanonsalutt), skytterlag og slektsstevner m.v. var involvert. Et ”sjøslag” ble simulert med hjelp av jekta ”Anne Margrethe”. 200-års-markeringen fant sted lørdag 5. juli 2008. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Byens teater 1840-1864. Tegning av A. Askevold april 1855. Anton Meeg fortalte i 1911: ”Huset til høyre på bildet kaltes ”Krutthuset”, fordi det var oppbevaringshus for krutt i krigens tid og før den . Huset hadde 4 alen tykke murer og var bygget av gråstein og kalk. Til høyre et lavt tilbygg med vinduer og skorstein, bygd av plank/panelverk av kjøpmann August Lyhs. Han tok det gamle krutthuset i bruk som teater. Tilbygget brukte han til kafé med toddy og kaker under teaterforestillingene. Madam Brasen sto for serveringen. På tegningen ser det ut som om murveggen var panelt; det var den imidlertid ikke. Innvendig satt tilskuerne på benker uten ryggstø. Ovn var der ikke. Veggene var ujevne, hvitkalkede steinvegger. Lyhs hadde også satt inn et galleri. Nede på gulvet var der åtte benker på hver side av en midtgang. Inngangen til krutthuset var nok opprinnelig en jerndør. I stedet brukte Lyhs et tykt, grønt teppe innenfor et vindfang. Huset var ganske lite. Krutthuset var teaterbygning i ca. 20 år, nemlig fra 1840-årene til i 1864, da man fikk Mølleropsalen. Det var byens første teater.” Anders Monsen Askevold (1834-1900) er den kjente «kumaleren». Han ble hjulpet fra av W.F.K. Christie. Parelius i Kristiansund bestilte bilder av ham for være med på finansieringen av studier i Düsseldorf. -- Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund. Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank og fru Caroline Knudtzon. Ført i protokoll av overlærer Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført. Tegninger utført av billedhugger J. Johnsen og Ole Ranheimsæter. DKL - er en forløper for Nordmøre Historielag, i tett samarbeid med Kristiansunds museum. Nr. 36 Fotografi etter orginaltegning av A. Askevold. Orginalen eies nu av konsul Gram Parelius og er signert april 1855. Efter beretning av kjøpmann Anton Meeg, Kristiansund, meddelt 1910, hitsettes følgende om det parti som gjengives på bildet: "Huset tilhøire paa billedet kaltes "krudthuset" i min tid, fordi det var opbevaringshus for krudt i krigens tid og før den . At det var opbevaringssted for krudt kjender jeg alene til gjennom tradition. Huset hadde 4 alen tykke mure og var bygget av graasten og kalk. Tilhøire sees tilbygget huset et lavt parti, hvori er vinduer og skorstensppipe. Dette parti hører ikke med til det oprindelige kruthus; det er bygget av panelverk av kjøbmand August Lyhs. Denne mand omdannet nemlig det gamle krudthus til teater og tilbygget det omtale parti av panelverk. Dette panelede parti blev saa benyttet til restaurationslokale under teaterforestillingene; ellers var der ikke restauration her. For øvrig hadde bygningen utvendig det samme utseende som før, nemlig hvittede graastensmure. På tegningen ser det ut som om murvæggen skulde være panelet; det var den imidlertid ikke. Indvendig var det forandringen til teater foregikk. Tilskuerne sat her på almindelige bænker uten rygstød. Ovn var der ikke. Væggene var de ujevne, hvitkalkede stenvægger. Lyhs hadde ogsaa sat ind et galleri. Nede paa gulvet var der 8 bænker paa hver side av en midtgang. Ind til kruthuset hadde formodentlig engang ført en jerndør. Denne fandtes nu ikke, og istedenfor dør bruktes et tykt, grønt tæppe, men foran denne indgang hadde Lyhs bygget en gang. Denne gang kan ikke sees paa billedet, da den stod på en side som ikke vises paa tegningen. Huset var ganske litet. I restaurationslokalet nød med toddy og kaker. Restaurationen holdtes av en madam Brasen. Krudthuset var teaterbygning i ca. 20 aar, nemlig fra 1840-aarene til i 1864, da man fik Mølleropsalen. Det var byens første teater." Meddeleren av ovenstående beretter at han selv mindes alt det her meddelte med unntakelse av at huset var brukt som krudtopplagshus. Krutthuset lå der Langveien Ungdomsskole ble bygd (KOHAS). (Fra Nordmøre Museums fotosamling.)