![Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Ve]()
Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser hvordan plantesengene ble forsøkt beskyttet mot såkalt vintertørke ved hjelp av risskjermer. Skjerminga besto av rekker av halvannen til to meter høye, tettstilte lauvtrær (sannsynligvis or) som sto parallelt med plantesengene med fire- fem sengers mellomrom. Hensikten med en slik løsning var at risskjermen skulle bremse vinden, og dermed forhindre at snøen ble feid bort fra dyrkingsarealene. Snøen gav nemlig plantene beskyttelse i perioder med mildvær. På barmark vinterstid hadde nemlig de ”overjordiske” delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Å verne skogplantene mot vintertørke på denne måten var vanlig i 1960-åra, spesielt på planteskoler som lå i strøk der det var mye vind, lite snø og hyppig veksling mellom perioder med pluss- og minusgrader i februar og mars. I bakgrunnen ser vi de bygningene planteskolen på Stiklestad hadde i begynnelsen av 1960-åra, nemlig (fra venstre mot høyre) en driftsbygning fra 1958 (inneholdt lagerrom, samt spisesal, garderrober og vaskerom for arbeierne), et lagerhus fra 1939 og bestyrerbolig, som ble reist i 1941-42.
