![Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961]()
Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961. Det bemerkelsesverdige var at landskapet, såpass seint på våren, fortsatt var snødekt. Her ser vi ned mot et gardstun med et digert våningshus, en eldre sidebygning med bakstue og noen mindre uthusbygninger. Dette er Solligarden/Solligården, som er en av de eldste eiendommene i denne bygda, Gardstunet ligger drøyt 650 meter over havet, i ei sørvendt li som heller bratt ned mot elva Setninga. Mens gardene lå på nordsida var sørsida skogkledd, men med et par forholdsvis store snauflater etter store hogster.
I en rapport fra riksantikvarembetet «En fjellbygd med tradisjoner – Kulturminner fra nyere tid i Atnavassdraget, Hedmark, Oppland» (1983, skrevet av Arne Lie Christensen) heter det blant annet: «Solligården er den eldste i Atndalen og den sentrale gården i dalens historie. Det første tunet fra omkring 1687 lå nederst ved elva, men tunet ble flyttet oppover i skråningen. Solligården er berømt for sine gamle, fredede bygninger. Men husene er i dag lite i bruk og mangelfullt vedlikeholdt.» I en bildetekst i samme bok heter det at «Solligården var lenge den største skogeiendommen i Atndalen, noe som ga seg utslag i bygningene. Vi ser interiør fra den fredede toetasjes stua bygd omkring 1830. Tilbygget til venstre er fra århundreskiftet og ble bygd i forbindelse med at Solligården var skysstasjon.» Solligarden er også omtalr i Johan Meyers «Fortids kunst i norske bygder», nærmere bestemt i det andre Østerdalsbindet, side 16-17.
