1 result in DigitaltMuseum:

Slåttonn på storgarden Bjørneby i Åsnes i Solør, antakelig o

Slåttonn på storgarden Bjørneby i Åsnes i Solør, antakelig omkring 1900. I forgrunnen ser vi seks arbeidshester, hvorav de fire til høyre var fordelt på to tospann, som var forspent hver sin slåmaskin. Dette var sannsynligvis tungt å trekke disse maskinene på den tjuktvoksende grasvollen i bakkete terreng. Hesten lengst til venstre var forspent ei hesterive, ei såkalt hjulrive med digre hjul og krumme tinder av herdet stål. Maskinen bak hesten sentralt i bildet er det vanskelig å se tydelig, men det kan ha vært en høyvender. Den manuelle kapasiteten ser imidlertid også ut til å ha vært stor. Bak hestene ser vi nemlig ei rekke med drøyt 20 personer, barn og voksne, kvinnene med river, mennene med høygafler. Den sistnevnte redskapstypen skulle antakelig brukes når graset skulle hersjes for tørking med sikte på vinterlagring i gardens låvebygning. Denne ser vi bare litt av bak granhekken som omgav hagen og de store trærne som vokste der. Vi ser imidlertid en atskillig større del av våningshuset, hovedbygningen, som forfatteren av Åsnesboka antar må ha vært fullført tidlig på 1800-tallet. Den ble imidlertid modernisert i flere faser etter dette. Bygningen laftet, men bordkledd utvendig og innvendig. Den er nesten 30 meter lang og snaut 13,5 meter høy. Gesimshøyden er 6,25 meter. Konstruksjonen kvilte på en kraftig gråsteinsmur, og det var to hvelvete kjellere under den nordre enden og en hvelvet kjeller under den søndre enden av bygningen. Da dette fotografiet ble tatt var det gang, hagestue, dagligstue, spisestue med tilstøtende anretningsrom for sjølvefolket, egen spisestue for tjenerskapet, kjøkken, kabinett og kontor med foranliggende entré i bygningens førsteetasje. I andre etasje var det en mengde soverom, samt bad og «closet». Loftet inneholdt strykerom og rullebod, samt to kleskott. På den nordre gavlveggen var det en tilbygd gang med altan på taket, en bygningsdel som skimtes på dette fotografiet. Da dette fotografiet ble tatt ble skattene i norske landkommuner i stor utstrekning beregnet med utgangspunkt i matrikler, med stipulerte anslag for eiendommenes produksjonspotensial. Bjørneby ble ansett for å være den i så måte nest største eiendommen i Åsnes, bare overgått av Gravbergskovens Aktiebolags store skogkompleks i Høgsjøberget lengre øst i kommunen. Dette betydde ikke at alt var bare vel på Bjørneby. Etter den store «Opplandskrisa» eller «Glåmdalskrisa» i midten av 1860-åra slet eierne med tung gjeld, og i de vanskelige åra etter det store krakket som rammet skogbruket i 1921 måtte Bjørnerby-familien etter hvert overlate slektsgarden til nye folk som stilte med frisk kapital.

Share to