6 results in DigitaltMuseum:

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon vest for den øvre delen av lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet. I den øvre delen av bildet ser vi Fetveien, som deler seg i ei grein som går sørover langs Øyeren og ei grein som går østover mot Aurskog. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua og deretter ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Denne nedre delen av anlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi tatt over den øvre delen av Fetsund lenser, et

Flyfotografi tatt over den øvre delen av Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon på nordvest for lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet og den østre enden av bilbrua der Fetveien krysser elva øverst i det høyre hjørnet. I forgrunnen ser vi Holsevja med Varåas utløp i Glomma. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua. Nedenfor brua ble tømmeret ledet over mot den vestre elvebredden ved hjelp av ei lense som lå litt skrått i forhold til strømretningen. Der skulle fløtingsvirket "soppes" (buntes) for videre buksering sørover Øyeren. Denne nedre delen av lenseanlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma nærmer seg innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd, med kameraet vendt nordover, altså i motstrøms retning. Vi ser jernbanebrua (Kongsvingerbanen), ei fagverksbru som krysser elva, og Kirkeveien langs den østre elvebredden. På det mørke vannspeilet ser vi ei traktformet lense like ovenfor brua. Den samlet løstømmer som kom flytende fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt, sommeren 1984, var det bare Lundslensa langs den vestre elvebredden som fortsatt var i bruk. Nedenfor jernbanebrua ble derfor tømmeret derfor ledet over mot den vestre delen av elveløpet ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen. Langs den østre elvebredden skimter vi pæler som står igjen etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, foto

Den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, fotografert fra fly en forsommerdag i 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden med kameraet vendt nordover, altså i motstrøms retning. Sentralt i bildet ser vi jernbanebrua der Kongsvingerbanen krysser vassdraget. På oversida av brua lå det ei traktformet lense som samlet løstømmer som kom fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe. Nedenfor brua ble tømmeret ledet over mot vestre elvebredden ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen. Der skulle tømmeret - et stykke nedenfor dette bildeutsnittet - «soppes» (buntes) med sikte på buksering videre sørover Øyeren med slepebåten Mørkfos. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der Glomma nærmer seg innsjøen Øyeren. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over østre elvebredd, der jernbanebrua (Kongsvingerbanen) krysser vassdraget. På det mørke vannspeilet ser vi ei traktformet lense som samler løstømmer som kommer flytende fra beholdningslensa ved Bingen i Sørum, noen få kilometer høyere oppe i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt, sommeren 1984, var det bare Lundslensa langs den vestre elvebredden som fortsatt var i bruk. Nedenfor jernbanebrua ble derfor tømmeret, ved hjelp av ei lense som var lagt litt skrått i forhold til strømretningen ledet mot den vestre delen av elveløpet. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Fra den såkalte «Fisiko-sjunken» ved Fetsund lenser i 1916,

Fra den såkalte «Fisiko-sjunken» ved Fetsund lenser i 1916, da denne delen av anlegget var fem år gammel. En «sjunk» var en sorteringsstasjon, der tømmeret ble skilt etter merker som ble påhogd i forbindelse med kjøpernes annammings- og merkingsprosesser høyere oppe i vassdraget før fløtingssesongen tok til. Fisiko lå i den øvre delen av lenseanlegget, litt nedenfor jernbanebrua på Kongsvingerbanen (til venstre i bakgrunnen). Til venstre i bildeflata ser vi løstømmer, som ble sluppet ned fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, om lag ei mil høyere oppe i elveløpet. Sjunkene besto av to lange, parallelle tømmerflåter som var lagt i strømretningen med en innbyrdes avstand på 4-5 meter. Her ble tømmeret sluppet inn fra den ovenforliggende beholdningslensa. I den øvre delen av sjunken sto det fløtere med haker som så an stokkene og ropte hvilke merker de enkelte stokkene hadde. Denne informasjonen ble notert av en «stikker», en mann som satt i skuret ved sjunken og bokførte tømmeret som passerte. Dermed hadde Fellesfløtningsforeningen nøyaktig oversikt over hvor mye av det innmeldte tømmeret som nådde fram til Fetsund. Nedenfor skuret der stikkeren satt ble tømmeret sortert. Det som skulle til lokale sagbruk – «Strøm-tømmeret» - ble sortert merke for merke og lagt i adskilte «lommer» eller «båser» med henblikk på seinere «sopping» (bunting), slik at det kunne slepes til bedriftene. Tømmer som skulle til kjøpere sør for Øyeren var det ikke nødvendig å sortere, for det måtte løsfløtes forbi fossene i Nedre Glomma. Det ble derfor ledet ut av sjunken og (fra og med 1905) soppet i store maskiner, med henblikk på at det skulle slepes bak en dampbåt fra Fetsund til Sleppetangen og Mørkfoss i sørenden av innsjøen Øyeren.