15 results in DigitaltMuseum:

Elv som renner mellom vei og jernbane

Elv som renner mellom vei og jernbane

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bu

Flyfotografi tatt over Fetsund lenser, et oppsamlings- og bunteanlegg for fløtingstømmer der hvor Glomma renner inn i innsjøen Øyeren. Fotografiet er tatt fra en posisjon vest for den øvre delen av lenseanlegget med jernbanebrua for Kongsvingerbanen sentralt i bildet. I den øvre delen av bildet ser vi Fetveien, som deler seg i ei grein som går sørover langs Øyeren og ei grein som går østover mot Aurskog. Fotografiet viser hvordan løstømmeret som kom nordfra ble samlet i ei traktformet lense på oversida av brua og deretter ledet mot den vestre delen av elveløpet og vestre elvebredd. Der ble det først samlet i et mekanisk retteanlegg, som sørget for at stokkene fløt langsomt og parallelt nedover mot soppemaskinene, der tømmeret ble buntet for videre buksering. Denne nedre delen av anlegget er ikke med på dette bildet. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den nest siste sesongen lenseanlegget på Fetsund var i drift. Langs den østre elvebredden (til venstre i bildet) skimter vi pælene etter Prestlensa, som ble nedlagt etter 1965-sesongen. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund sommeren 1985. Vi ser ned på vannspeilet med det som var igjen av lenseanlegget denne siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget. I forgrunnen, fra jernbanebrua og nedover, ser vi løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen, en høvelig mengde for en dags arbeid ved lenseanlegget. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble ledet mot den gjenværende produksjonslinja, som lå langs den vestre elvebredden, fra brua som førte riksveg 170 over vassdraget og nedover. Her ble tømmeret «rettet», slik at stokkene fløt parallelt vinkelrett på strømretningen nedover ei «renne» mellom to flåteganger mot en «mosemaskin» - et bunteapparat - hvor det ble slått «grimer» (vaiere) rundt høvelige mengder tømmer, som skulle bukseres sørover innsjøen Øyeren bak slepebåten Mørkfos. På dette tidspunktet var det slutt på at tømmeret ble sortert etter kjøpermerker i lenseanlegget. Det var bare Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som fortsatt brukte elva som transportåre. Tidligere var det også lenseanlegg langs den østre elvebredden. Det var det bare noen pælerekker igjen av da dette fotografiet. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund

Flyfotografi, tatt for en posisjon over Glomma ved Fetsund sommeren 1985. Vi ser ned på vannspeilet med det som var igjen av lenseanlegget denne siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget. I forgrunnen, fra jernbanebrua og nedover, ser vi løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen, en høvelig mengde for en dags arbeid ved lenseanlegget. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble ledet mot den gjenværende produksjonslinja, som lå langs den vestre elvebredden, fra brua som førte riksveg 170 over vassdraget og nedover. Her ble tømmeret «rettet», slik at stokkene fløt parallelt nedover ei «renne» mellom to flåteganger mot en «mosemaskin» - et bunteapparat - hvor det ble slått «grimer» (vaiere) rundt høvelige mengder tømmer, som skulle bukseres sørover innsjøen Øyeren bak slepebåten Mørkfos. På dette tidspunktet var det slutt på at tømmeret ble sortert etter kjøpermerker i lenseanlegget. Det var bare Borregaard-fabrikken i Sarpsborg som fortsatt brukte elva som transportåre. Tidligere var det også lenseanlegg langs den østre elvebredden. Det var det bare noen pælerekker igjen av da dette fotografiet. Vindveggen på Vestvollen, som skulle skjerme opplagsstedet for «strømtømmer» ytterst i Svellet (øverst til høyre i dette bildet), var fjernet året før dette fotografiet ble tatt. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

"Fra Nesbrukets eiendommer. Nordlandsbanen ved Forsjordfosse

"Fra Nesbrukets eiendommer. Nordlandsbanen ved Forsjordfossen: Sprengning i kalkfjell - tømmerveien blir delvis bortsprengt"

Flyfotografi, tatt over Fetsund lenser i Fet kommune i 1985,

Flyfotografi, tatt over Fetsund lenser i Fet kommune i 1985, som var det siste året med tømmerføting i Glomma. Vi ser ned mot det stilleflytende vannspeilet, der det stakk opp «gæljer» (pålekonstruksjoner) som var rammet ned i elvebotnen som støttepunkter for de flytende lensestokkene. Da dette fotografiet ble tatt var det bare lenseinnretningene langs den vestre elvebredden som var i bruk. I den nederste delen av dette anlegget ble tømmerstokkene «moset» for buksering over den nedenforliggende innsjøen Øyeren med slepebåt. Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen, cirka åtte kilometer lengre nord. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere. Siden 1978 hadde det bare vært Borregaard fabrikker i Sarpsborg som hadde kjøpt fløtingsvirke i Glommavassdraget, og følgelig var det heller ikke lenger nødvendig med sortering av virket etter påslåtte merker på stokkene. Vannspeilet i bakgrunnen er Svelle, der vann fra Nitelva og Leira samles før det renner ut i Øyeren. Ellers krysser Fetvegen Glomma sentralt i bildet, med Fets kommuneadministrasjon og Østersund ungdomsskole på sørsida av østre innkjøring på brua. Helt til høyre ser vi jernbanebrua, der Kongsvingerbanen krysser Glomma etter å ha gått i en kurve sør for Nerdrum-gardene og oppover langs elvebredden.

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget på F

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget på Fetsund i Fet kommune i 1985, som var det siste året med tømmerføting i Glomma. Vi ser ned mot det stilleflytende vannspeilet, der det stakk opp «gæljer» (pålekonstruksjoner) som var rammet ned i elvebotnen som støttepunkter for den traktformete lensa. Da dette fotografiet ble tatt var det bare lenseinnretningene langs den vestre elvebredden som var i bruk (den lå til venstre for venstre bildekant). Tømmeret ble sluppet porsjonsvis ned mot Fetsund fra attholdslensa ved Bingen, cirka åtte kilometer lengre nord. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma, og dette året var det bare hovedvassdraget fra Rena i Åmot og sørover som hadde fløting. Fløtingskvantumet hadde et volum på 126 014 kubikkmeter, som var et svært beskjedent tall sammenliknet med hva som var vanlig i dette vassdraget en generasjon eller to tidligere. Siden 1978 hadde det bare vært Borregaard fabrikker i Sarpsborg som hadde kjøpt fløtingsvirke i Glommavassdraget, og følgelig var det heller ikke lenger nødvendig med sortering av virket etter påslåtte merker på stokkene. Til venstre i bildeflata ser vi jernbanebrua, der Kongsvingerbanen krysser Glomma.

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus. Her ble «strømtømmeret», som skulle til brukene på Romerike, skilt fra det virket som skulle videre sørover til sagbruk og treforedlingsbedrifter i Østfold. I mange hundrede år lå lenseanlegget litt lengre nord, men da jernbanen mellom Kristiania og Kongsvinger ble bygd omkring 1860 ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund mens Bingen beholdt ei attholdslense. Fra beholdningen der ble det daglig sluppet et passelig kvantum som fløt langsomt nedover mot den V-formete lensa ved jernbanebrua på Fetsund, som vi ser på dette bildet. Derfra ble tømmeret lenge fordelt mellom sorteringsanlegg langs begge elvebredder. Anleggene på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen. Sju år seinere opphørte all sortering. Tømmeret ble imidlertid buntet eller «soppet» for sleping videre sørover innsjøen Øyeren inntil også Borregaard sluttet å motta fløtet virke etter 1985-sesongen. Dette bildet ble tatt i 1985, altså den siste fløtingssesongen. I forgrunnen ser vi ned på østre elvebredd med Kirkeveien nærmest vassdraget og Hvalveien over jordene innenfor. På vestsida av elva ser vi åkrene omkring gardene Rogner, Søndre og Nordre Faller med Holsevja, Varåa og Falldalsveien i vest, mot lia oppover mot boligfeltet Garderhavna.

Opphoping av fløtingstømmer på Glommas vannspeil, like ovenf

Opphoping av fløtingstømmer på Glommas vannspeil, like ovenfor Funnefossdammen i Nes kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt i 1959. I forgrunnen ser vi jernbanetraseen, som her går på den sørøstre sida av elveløpet. Til venstre i bildet ser vi et gardstun, antakelig på en av Sandaker-gardene.

«Jernbanebrua over Hovda»

«Jernbanebrua over Hovda»

"1920."

"1920."

Flyfotografi som viser Drammenselvens Papirfabrikker og tett

Flyfotografi som viser Drammenselvens Papirfabrikker og tettstedet Geithus i Modum kommune i Buskerud, antakelig slik stedet så ut, antakelig i 1950-åra. Fotografiet illustrerer forholdet mellom Drammenselva og papirfabrikken. Ved Geithus gjør elva en kraftig sving og passerer en foss som har to fall, hvorav det øverste er det største. Elva var transportåre for råstoffet til virksomheten, og den gav energi til produksjonen. Selskapet som etablerte fabrikken ble etablert i 1872, men det tok fem år før anleggene var ferdige og fabrikken kunne settes i drift. Hovedanlegget ble plassert på østsida av elva, på noe som i og med svingen i elveløpet framsto som et slags nes. Dette innebar også anleggsarbeidet omfattet bygginga av ei jernbanebru (1874) for et industrispor til Geithus stasjon på den da forholdsvis nyanlagte Randsfjordbanen. I 1886 ble det dessuten reist et tresliperi på vestsida av elva, like nedenfor jernbanebrua og den øverste fossen. Sliperiet ble herjet av brann og nedlagt i 1947, antakelig før dette fotografiet ble tatt. Bak sliperiet ser vi den store villaen som var fabrikkens bestyrerbolig. Fotografiet viser ellers hvordan elva var lenselagt, slik at løstømmeret som skulle forbi Geithusfossen og fabrikken ble sluset under brua mot den midtre, «golvlagte» delen av fossen, og fra å gå inn i ei vik nedenfor fabrikken. Til venstre i bildet ser vi Randsfjordbanen med Geithus jernbanestasjon og noe av bebyggelsen på tettstedet.

Tømmervelter ved forholdsvis stort, stilleflytende vassdrag.

Tømmervelter ved forholdsvis stort, stilleflytende vassdrag. Sju-åtte karer står på veltene, muligens tømmerfløtere. I forgrunnen en jernbanetrasé. På motsatt side av elva vokster det opreskog langs bredden, et granbelte bakenfor. Helt i bakgrunnen en snødekt åsrygg med skog- og jordbruksarealer. Kopien har verken opplysninger om opptakstid eller opptakssted. Det ble funnet i Statskog-samlinga sammen med Hans G. Støres opptak fra Sør-Trøndelag.

"Dovrebanen. Parti ved Kongsvoll st."

"Dovrebanen. Parti ved Kongsvoll st."

"Fra Mo i Ranen. Pluras utløp i Ranenelven."

"Fra Mo i Ranen. Pluras utløp i Ranenelven."