263 results in DigitaltMuseum:

skremmepinne

skremmepinne

C57837/2 Funnomstendighet: Undernummer 2 er et depot av skremmepinner funnet ved OFKs og KHMs sikringsundersøkelser på lokaliteten i 2011 (F.210). Depotet består av 11 velbevarte og komplette skremmepinner med stikker av utspaltet treverk (tildannete), vimpel og snor (11 av hver gjenstandsdel). Stikkene lå parallelt, orientert i samme retning med nedre ende helt i fonnkanten. Flere av stikkene var delvis fastfrosset i isen og ble tint frem for innsamling. Vimplene lå ved, og ned mellom steiner i forlengelsen av og ut for, stikkenes øvre ender. To av vimplene ble funnet løstliggende 1,5 - 2,0 m fra selve depotet, men det er ingen tvil om at de tilhører dette (se unr. 2.7 og 2.8). For 9 av stikkene og 7 av vimplene var snørene snurret fast i hverandre slik at disse delene var helt sammenviklet. Denne bunten av skremmepinner ble tatt inn samlet og håndtert som én enhet i felt, og er også beholdt slik for magasinering (Wangen 2016). Skremmepinnebunten er gitt under-undernummer 1. De andre undernumrene består av deler fra depotet som er løsnet fra den opprinnelige bunten, og viser dermed til disses funnkontekst. 2.1) En sammenfiltret bunt av skremmepinner bestående av 9 tildannete stikker og 7 vimpler av trespon, alle med fastsittende snor. Bunten henger sammen ved at snørene er viklet i hverandre. Samtlige stikker har kvadratisk-rektangulært tverrsnitt, tilspisset nedre ende, omløpende hakk for feste til snor og tilformet hode. To av stikkene er brukket i to deler. Stikkenes l. 60-84 cm, tvm. 1,0-1,5 x 1,0-2,0 cm. 6 av vimplene er hele, hvorav en er spaltet på langs i to deler, mens den siste kun består av et fragment av det ene øvre hjørnet (l. 5,2 cm, br. 2,7 cm). Dette vimpelfragmentet er sammenhørende med nr. 7 nedenfor (se denne for vimpelens opprinnelige mål). Vimplene er likt tilformet og det er mulig å anta at de er spaltet ut av samme trestykke. De har rett avskåret nedre kant, rette sidekanter og en konvekst formet øvre ende som stedvis består av partier av 2-4 rette kuttkanter. Hullet er rektangulært og noe asentralt plassert (ca 7 x 4 mm). Et av snørene har røket i forbindelse med innsamling/transport, slik at den ene vimpelen, med en fastsittende og 3,5 cm lang snorrest, nå ligger løst på sin plass i bunten. Vimplenes l. 17,0-18,0 cm, br. 4,2-5,0 cm, t. 0,1-0,3. Skremmepinnebunten inneholder minst like mange snører som det er stikker, siden alle har snor festet i hakket. Den ene snorenden er festet i vimpelen med et stikk, slik at snoren mellom vimpelen og stikken er dobbel. Den andre, doble snorenden synes å være slått en gang rundt stikken og er der festet med en dobbel knute. Ut fra knuten henger derfor denne enden av snoren løst. Snørene er av ull/ hår og nåværende farge er brungrå. Det er ikke gjort nærmere bestemmelser av de enkelte snørene. Den avrevne snoren i den løse vimpelen består imidlertid av 2 Z-spunnete tråder som er S-tvunnet ved festet i hullet. Snoren er lagt dobbel i partiet mellom festet for vimpelen og stikken, og disse er der (mer tilfeldig?) Z-sammentvunnet. Trådt. 0,5 mm, snort., enkel 0,9 mm og snort., dobbel 2,7 mm.

pil

pil

Pil med skaft av tre i 7 deler, én bevart styrefjær, oppsmuldret neversurring og pilspiss av jern. Skaftets lengste og nest lengste del har trolig vært sammenhørende; hhv. l. 36 cm, t. 0,55 cm og l. 11,5 cm, t. 0,6-0,75 cm. Den minste av disse har en kilefront som er jevnt innskåret fra to sider, noe som viser at skaftet har vært kileskjøtt. De 5 resterende delene er deler av skjøtespalten fra den andre skaftdelen siden alle er tynne med en avflatet side. Tre av disse er sammenhørende og delvis overlappende, og utgjør den ene siden av skjøtespalten; l. hhv. 10,2 og 3,5 og 3,0 cm, samlet l. 15,3 cm. De to siste er to små fragmenter, l. 7,3 og 3,7 cm. Skaftets opprinnelige ender er avbrukket og forvitret, slik at det nå mangler spor av både skjeftehull og strenghakk. Styrefjærens stilk er margspaltet og fjærfanen er avkuttet i ytterkant, l. 14,6 cm og b. 0,8 cm. Fargen er nå brun. Det som kan være rester av en oppsmuldret neversurring består av et sammenbøyd stykke av svært tynn ytterbark; l. ca 14 cm, br. 1,5 cm. Pilspissen har spissoval bladform med markert rygglinje og et svakt konkavt, hamret parti ved overgangen mellom bladrot og tangehals ( l. 3,2 cm). Tangens sideflater går i flukt med bladets plan og er noe fortykket ved tangeavsatsen som er rett med kvadratisk tverrsnitt. L: 13,6 cm hvorav tangen er 5,7 cm (inkl. tangestiftens l. 3,8 cm), bladets br. 1,8 cm, tangens tvm. ved bladrot 0,6-0,7 cm og ved avsats 0,80-0,85 cm, tangestiftens tvm. 0,5 cm. Vekt: 28,4 g. Pilspissens form muliggjør en typologisk-kronologisk datering til vikingtid eller tidlig middelalder (Farbregd 1972).

Share to