70 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedm

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fotografiet viser en såkalt «pulper», ei sjakt i hollenderigolvet med volum på cirka 2 kubikkmeter. Denne er anlagt i «nyere tid» for å bløte opp igjen vrakpapir, og bløte opp ferdig innkjøpt cellulose. Dette var funksjoner det ble behov for etter at Klevfos sluttet å koke egen cellulose i 1970. Etter at fabrikkanlegget i 1986 ble museum ble pulperåpningen dekt med solid glass, for å unngå fallulykker. Ådalsbruk.

Pumpe blir drevet av balatareim fra hovedaksling i taket. De

Pumpe blir drevet av balatareim fra hovedaksling i taket. Denne drev vaskevannet fra kokeriet til ønsket plass i Hollenderiet og Limloft. En elektrisk varmeovn hindret rørene å fryse.

Pumpe blir drevet av balatareim fra hovedaksling i taket. De

Pumpe blir drevet av balatareim fra hovedaksling i taket. Denne drev vaskevannet fra kokeriet til ønsket plass i Hollenderiet og Limloft. En elektrisk varmeovn hindret rørene å fryse.

Trapp opp til amfiet bakerst i Hollenderiet. En hjemmelaget

Trapp opp til amfiet bakerst i Hollenderiet. En hjemmelaget "mikser" av jerntønne og elektrisk motor står i forgrunnen. Varmeovn til høyre.

Sikringsboks i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik, som siden 1

Sikringsboks i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik, som siden 1986 har vært drevet og vedlikeholdt som Klevfos industrimuseum. Denne sikringsboksen er plassert ved inngangen til hollenderisalen i fabrikken. Bildet viser også hvordan det gamle elektriske anlegget i fabrikken er supplert med en del nyere elementer (ledninger og brytere). Øverst er bryter til pausesignalet som ble kalt "fabrikkfløyta" i Klevfos. Den ringte ut og inn for "duggurd'n" og "mædda`n", og ved vaktskifter når fabrikken gikk med treskift-ordning. Dette er et horn på taket, som høres over hele Ådalsbruk. Til høyre under er bryter for taklys. Løten.

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedm

Interiør fra Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fabrikken med tilstøtende bebyggelse har siden 1986 vært drevet som Klevfos industrimuseum. Dette fotografiet er fra hollenderiet, som ligger i en teglmurt bygning med etasjeskiller utført som kappehvelv av tegl mellom stålskinner. Fotografiet viser hvordan kappehvelvene bæres av klinknaglete H-bjelker av stål. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi en av hollenderne. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubben var overbygd med et tredeksel, der et par manglende bord gav muligheter for et visst innsyn. Hollenderen på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi et lite oppbygg med stålrørsmøbler. Dette er sitteplasser for publikum under forestillingen «Arbesdaer», som siden premieren i 1988 har vært oppført 5-6 ganger hver sesong nettopp i fabrikkens hollenderi. I en av visetekstene heter det blant annet: «Og massa den må malas, malas i en kum. Vi har ti farge, har ti lim, Hollenderi, hollendera, det er vår arbeidsplass.» Ådalsbruk.

To jernhjul, mellom bæresøylene, er drivverk for hver av hol

To jernhjul, mellom bæresøylene, er drivverk for hver av hollenderne, som malte cellulosemassa. Kassa i midten inneholdt alun, som er et tilsettingstoff i papiret. Amfi for tilskuere til teater, er bygd bak og delvis over hollenderne. Håndverktøy oppi hollenderen for å røre og skape bevegelser i massa. Røret i taket er tilførsel fra Limloftet.

Interiør fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- & Papirf

Interiør fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark. Fabrikken var i drift fram til 1976, og den ble ti år seinere gjenåpnet for publikum som Klevfos industrimuseum. At det lå til rette for museumsetablering her skyldtes blant annet at mesteparten av interiører ble stående intakt etter at papirproduksjonen var avviklet. Akkurat i hollenderiet er imidlertid noen tilpasset en av museets viktigste attraksjoner på formidlingssida, nemlig syngespillet «Arbesdaer» av Tor Karseth, som siden premieren i 1988 har vært framført 5-6 ganger hver sesong nettopp i dette rommet. Vi ser benkene publikum sitter på til venstre i forgrunnen. Hollenderiet ligger i en teglmurt bygning med etasjeskiller utført som kappehvelv av tegl mellom jernskinner. Kappehvelvene understøttes av klinknaglete H-bjelker av stål. Bak benkeradene på dette fotografiet ser vi to såkalte hollendere. Det dreier seg om et digre støpejernkar med innvendige midtvegger, samt valser (såkalte «kubber») og «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubbene var overbygd med et tredeksler. Kassa i midten inneholdt alun, som er et tilsettingstoff i papiret. Røret i taket var for tilførsler fra limloftet, som lå i etasjen over hollenderisalen. Hollenderne på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. Fotografiet er tatt fra døra mellom hollenderiet og hoggeriet. Ådalsbruk.

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben rundt over grunnverket, så cellulosemassa ble malt, før den sluppet ned til Maskina. Alunkassa foran.

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben rundt over grunnverket, så cellulosemassa ble malt, før den sluppet ned til Maskina. Alunkassa foran. Rør med kran for fylling til høyre. Hendel for tømming til venstre.

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben

En av hollenderne med drivhjul og balatareim, som dro kubben rundt over grunnverket, så cellulosemassa ble malt, før den sluppet ned til Maskina. Alunkassa foran. Rør med kran for fylling til høyre. Hendel for tømming til venstre.

Interiør fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabr

Interiør fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten i Hedmark, som i 1986 ble til Klevfos Industrimuseum. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Kubben var overbygd med et tredeksel, der et par manglende bord gav muligheter for et visst innsyn. Hollenderen på dette fotografiet ble levert fra Drammens jernstøperi i 1910, da Klevfos-fabrikken var under gjenoppbygging etter en storbrann året før. Hollenderiet på Klevfos har siden 1988 vært brukt som teatersal for forestillingen «Arbesdaer», som handler om livet i og omkring fabrikken. Krakkene til venstre i forgrunnen og amfiet med stålrørstoler bak hollenderen er innsatt med tanke på publikum Lyset til forestillingen styres fra bordet på amfiet. Ådalsbruk.

Panel er delvis tatt av over kubben, så denne synes med innf

Panel er delvis tatt av over kubben, så denne synes med innfelte lavabasaltremser, som malte massa mot grunnverket i kummen. Benker for tilskuere i teateret. Amfi bak og over. Pult for kjøring av lys i teateret over hollenderen. Tilførselsrør fra Limloft til hollenderkummer. (se øvrige bilder)

Benker for tilskuere i teateret. Amfi bak og over. Pult for

Benker for tilskuere i teateret. Amfi bak og over. Pult for kjøring av lys i teateret over hollenderen. Tilførselsrør fra Limloft til hollenderkummer. "Rattet" på hollenderen bestemte trykket kubben skulle ha mot grunnverket, og bestemte malegraden på massa. (se øvrige bilder)

Hollenderen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk i Løten i

Hollenderen ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk i Løten i Hedmark. Denne maskinen ble levert av Drammens Jernstøperi i 1910 og installert i forbindelse med at Klevfos-fabrikken ble gjenoppbygd etter brannen høsten 1909. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Trykket kubben skulle ha mot grunnverket bestemte malegraden på papirmassen. Dette trykket kunne justeres ved hjelp av det rødmalte rattet til høyre i bildet. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Det blåmalte amfiet og stålrørstolen i forgrunnen står på dette stedet fordi at hollenderiet etter at Klevfos-fabrikken ble museum har vært brukt som teatersal for forestillingen «Arbesdaer». Også benkene vi skimter til høyre i bakgrunnen er satt hit for å skaffe sitteplasser for publikummet til denne forestillingen. Ådalsbruk.

Fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i

Fra hollenderisalen ved Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten i Hedmark. I forgrunnen ser vi det gråmalte tredelselet over hollenderkaret, der råstoffene som skulle inngå i papirmassen ble blandet og malt sammen. Ellers viser fotografiet hvordan rommet var bygd, med pussete og kvitkalkete teglsteinsvegger og et tak som ble båret av klinknaglete jernsøyler og jernskinner. Disse bar et etasjeskille som var bygd som kappehvelv - slake teglsteinsbuer mellom jernskinner. Hollenderisalen har, etter at fabrikken og dens nærmeste omgivelser ble industrimuseum, vært brukt som teaterlokale for forestillingen «Arbesdaer». Dette er bakgrunnen for at det er satt inn benkerader i lokalet, og for at de høye støpejernsvinduene er forblendet med trelemmer. Ved å fjerne mesteparten av lysinnsiget får man full nytte av teaterlyskastrene, som skimtes oppunder taket. Ådalsbruk.

Fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løte

Fra hollenderiet ved Klevfos Cellulose- & Papirfabrik i Løten. Her ble råstoffene som skulle inngå i produksjonen blandet og malt. Fotografiet viser fronten på hollenderkaret. Dette er et digert støpejernstrau, der produsentens navn og produksjonsåret er innstøpt i opphøyet relieff: "DRAMMENS JERNSTØPERI 1910". Dette forteller at denne maskinen ble innkjøpt og montert i forbindelse med at Klevfos-fabrikken i 1910-11 ble gjenoppbygd etter den store brannen som rammet anlegget i høsten 1909. Hollenderen ble altså brukt til å blande og male papirmassen i. Det dreier seg om et digert kar med en innvendig midtvegg, samt en valse (såkalt «kubbe») og et «grunnverk». Ytterflatene på de roterende hollenderkubbene var besatt med skinner eller «kniver» av stål eller fosforbronse. Disse maler mot det faststående grunnverket, som også har kniver av samme materiale. Malingsgraden (fibrilldannelsen) hadde stor betydning for papirkvaliteten. Ådalsbruk.

I mellom drivhjulene til hollenderne, står en strømforsyning

I mellom drivhjulene til hollenderne, står en strømforsyningskasse for teaterbelysning, for dagens aktiviteter på Klevfos Industrimuseum. Løten. Ådalsbruk.

Boss (lagerkasse) for aksling, på kubben som malte cellulose

Boss (lagerkasse) for aksling, på kubben som malte cellulosemassa. Rattet justerer malegraden, i Hollenderen.

Drivaksling til hollender, balatareima hentet kraft fra hove

Drivaksling til hollender, balatareima hentet kraft fra hovedaksel, som turbinene dro. Lodd under reimene er strammere for disse.