9 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra campingvogn, antakelig fra slutten av 1960-åren

Interiør fra campingvogn, antakelig fra slutten av 1960-årene. Fotografiet er tatt mot den fremre enden av vogna, der ei ung kvinne og ei jente satt på benker hver sin side av et nedfellbart respatexbord. På bordet lå det en løper, og på den sto det et fruktfat og en vase, antakelig med plastblomster i. Da fotografiet ble tatt var de to i ferd med å forsyne seg med appelsiner. Veggene og skapdørene i vogna var lagd av finérplater med overflater av et mørkt, eksotisk treslag. Gjennom frontruta på campingvogna skimter vi taket på bilen som trakk vogna. Den hadde ski på taket. Bildet er antakelig tatt som et reklamefotografi, som skulle illustrere at campingvogna ikke bare var anvendelig sommerstid, men at den også kunne brukes i påskeferien.

Campingvogn i snødekt landskap, antakelig i slutten av 1960-

Campingvogn i snødekt landskap, antakelig i slutten av 1960-årene. Vogna sto oppstilt på en oppmåkt plass inntil en liten veg. På vognas langside var det oppsatt et fortelt. I dette teltet satt ei ung kvinne og ei jente på hver sin campingstol og nøt ettermiddagssola, med ulltepper over beina. Til venstre for vogna kom en liten gutt på ski. Bildet er antakelig tatt som et reklamefotografi, som skulle illustrere at campingvogna ikke bare var anvendelig sommerstid, men at den også kunne brukes i påskeferien.

Martinus Nordal (1890-1967) fra Strandbygda i Elverum, foto

Martinus Nordal (1890-1967) fra Strandbygda i Elverum, fotografert i skogsarbeiderantrekk i ei ljørbu, Letjenndalskoia på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Fotografiet er tatt under innspillinga av en kulturhistorisk dokumentarfilm i 1962, og så vel antrekket som utstyret skogarbeideren omgav seg med må ha vært noe antikvert på opptakstidspunktet. Nordal var kledd i busserull med «islender» (kvit ullgenser med svarte eller grå «spetter») og rutete bomulskjorte. Han hadde vadmelsbukser med snøsokker av lær over ankler og legger. På hodet hadde Nordal en grå filthatt. På en av takåsene han tilsynelatende våte sokker og votter til tørk, og på gavlveggen hang ei mørk jakke. På brisken ved siden av skogsarbeideren ser vi to neverkonter, eri stekepanne med fleksk og ei mjølkeflaske av blikk. Til høyre i forgrunnen ser vi eldpallen, hvor det var ild med røyk som steg opp mot ljoreåpningen i taket. Martinus Nordal var skogsarbeider, som også markerte seg med et engasjement i fagorganisasjonen «Skog og Land». Da dette fotografiet ble tatt var han om lag 72 år gammel og dermed pensjonist, men han stilte opp da man trengte aktører til en film om skogsarbeidernes arbeids- og levekår. Filmen fikk tittelen «Liv og husvær i skogen». Litt biografisk informasjon om Martinus Nordal finnes under fanen «Opplysninger».

Koieinteriør fra ei forholdsvis høgrøstet koie, der skogsarb

Koieinteriør fra ei forholdsvis høgrøstet koie, der skogsarbeiderne kvilte i senger som var snekret av pløyde bord, i en bredde som skulle gi plass til to menn i hver. Sengene var stilt med hodegjerdene inntil koieveggen og med en snaut halvmeterbred passasje mellom hver av dem. Framfor den nærmeste senga lå det et fange med ved på et skittent golv. Vi ser også hjørnet av en koieovn. Skogsarbeiderne lå i sengene, med fulle klær og sko og nøt sine tobakkspiper. Det hang klær på veggen bak dem og på en beite i den øvre delen av rommet. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark og Oppland i 1926 eller i Namdalen i Nord-Trøndelag året etter. Dette fotografiet er gjengitt som figur 39 i Andersens publikasjon «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» (1932). Her skriver Andersen følgende om innbo: «I en skogshytte bør der være: Liggeplasser (helst avdelte senger), bord tilstrekkelig til det bestemte antall mann ved fullt belegg, skap til mat, klær og medisin. Det siste må kunne låses. Dessuten hyller, krakker og benker. Temperaturforskjellen 0,10 og 1,50 m. fra gulv (jvfr. tabell side 55 og kurve side 61) viser at liggeplassene bør anbringes så høit fra gulvet som mulig for bekvemmelighets skyld. Avstanden mellem gulv og liggeplassenes underkant bør iallfall være enn avstande fra gulv til ovnens underkant. Varmen fra ovnen virker da under liggeplassene underfra. Liggeplasser over 2 etasjer er ikke heldig. I den øvre etasje blir det for hett om kveldene.»

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-åra. Koia var laftet av rundtømmer og hadde et seinempirevindu på gavlveggen, sentralt i dette fotografiet. I forgrunnen satt fire karer ved et bord, som var lagd av pløyde bord. Karene satt på benker ved hver av bordets langsider. De var kledd i bomullstrøyer, og to av dem koste seg med tobakkspipene sine. Over bordet hang ei parafinlampe. På veggen over vinduet hang en plakat med teksten «Spytning paa gulvet forbudt. Benytt spyttebakker. Bangdalsbruket». Ellers var veggene prydet med utklipp fra ulike ukeblader, fortrinnsvis slike med illustrasjoner. Bak karene til venstre i bildet skimtes ei køyeseng. Rommet der fotografiet er tatt minner mye om stuerommet i den stallkoia Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra fikk flyttet fra Bangdalsbrukets Bjørå skog i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag til friluftsmuseet i Elverum. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Dette fotografiet er antakelig fra det feltarbeidet Andersen gjorde i november 1927 i Nord-Trøndelag. Her var han spesielt opptatt av skogskokkeordningen, som den unge forstkandidaten fikk et meget sympatisk inntrykk av. Andersen skrev blant annet følgende: «De hygieniske forhold blir helt annerledes i en hytte hvor arbeiderne kommer hjem til dekket bord i rent og varmt hus. Efter han har spist sig god og mett kan han tenne sin pipe og hvile sig ut. Man vil neppe kunne tenke sig hvor stor forskjell det er på en hytte hvor der er kokke til å holde orden og en hvor arbeiderne steller hver for sig, hvis man ikke ved selvsyn har hatt anledning til å konstatere det.» Dette fotografiet er antakelig fra ei av koiene som hadde felleshusholdning med innleid kokke. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-åra, sannsynligvis i Namdalen i Nord-Trøndelag. Koia var en laftekonstruksjon. Vi ser fire karer som spilte kort ved et langbord. De satt på krakker, to på hver side av det nevnte bordet. Over bordet hang det ei parafinlampe, og på tømmerveggen bak hadde beboerne i koia hengt opp en del forsider fra ukebladet «Hjemmet» med tegninger av kvinner og barn med klær og frisyrer som var moderne i 1920-åra. Til høyre i bildet hang en del klær til tørk. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Dette fotografiet er antakelig fra det feltarbeidet Andersen gjorde i november 1927 i Nord-Trøndelag. Her var han spesielt opptatt av skogskokkeordningen, som den unge forstkandidaten fikk et meget sympatisk inntrykk av. Andersen skrev blant annet følgende: «De hygieniske forhold blir helt annerledes i en hytte hvor arbeiderne kommer hjem til dekket bord i rent og varmt hus. Efter han har spist sig god og mett kan han tenne sin pipe og hvile sig ut. Man vil neppe kunne tenke sig hvor stor forskjell det er på en hytte hvor der er kokke til å holde orden og en hvor arbeiderne steller hver for sig, hvis man ikke ved selvsyn har hatt anledning til å konstatere det.» Dette fotografiet er antakelig fra ei av koiene som hadde felleshusholdning med innleid kokke. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-

Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-åra. Dette må for sin tid må ha vært et uvanlig påkostet skogshusvære. Veggene og taket var nemlig kledd med faspanel, som var malt. Det var også murt ei pipe, som var pusset. Inntil denne sto det en koieovn fra Bærums verk. Til venstre sto en av beboerne, en eldre mann med vadmelsbukser, ensfarget bomullsbusserull og skyggelue. På en krakk ved ovnen, foran ei køyeseng, satt to noe yngre menn, den ene med ei tobakkspipe i munnen. Også disse karene hadde vadmelsbukser, men bøter og forsterkninger. Piperøykeren til venstre hadde en tynn strikkegenser med glidelås i halsen på overkroppen, mens arbeidskameraten til høyre for ham hadde en ensfarget busserull. Ved pipa og ovnsrøret var det oppspent ståltråder for tørking av våte votter og sokker. På veggen og fra taket ved ovnen hang også andre våte, møkkete klær til tørk. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Småbruker, tømmerkjører og fløtingsbas Johan Rasch (1916-200

Småbruker, tømmerkjører og fløtingsbas Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum, fotografert inne i ei mobil kvilebrakke under tømmerkjøring i Svartholtet vinteren 1975. Rasch, som på dette tidspunktet var cirka 60 år gammel, satt på en brisk i brakka, som hadde finérkledde vegger og enkel labankdør. Ved døra, framfor brisken sto det en liten Jøtul-ovn, som kunne brukes til å varme opp det lille rommet, og som hadde ei kokeplate, og dermed muligheter for kaffekoking eller tilberedning av enkle varmretter. En termos til høyre for Rasch og noe som kan minne om en termos på brisken til venstre tyder på at kjørekaren ved denne anledningen nøt medbrakt mat og drikke. Han hadde også med seg et ullteppe, som han hadde lagt under seg på den harde trebrisken. Johan Rasch var iført ei bomullsbukse med kvaeflekker fra arbeidet, og på overkroppen hadde han ei rutete flanelsskjorte og en rutete strikkegenser. På hodet hadde han ei lita lue av lerretsstoff. Ved sida av Johan Rasch, på sittebrisken, sto det også ei lærveske av en type som nok var vanligere på kontorarbeidsplasser enn i skogen.

Koieinteriør, antakelig fotografert i Namdalen i Nord-Trønde

Koieinteriør, antakelig fotografert i Namdalen i Nord-Trøndelag i november 1927. Det dreier seg om ei laftet tømmerstue med åstak, og med skårne, uhøvlete bord som undertak. Da dette fotografiet ble tatt var ni skogsarbeidere samlet i et hjørne av koia, eller skogstua, som den gjerne ble kalt i Namdalen. Tre av dem satt ved et bord i forgrunnen, hvor en hadde en kortstokk i hendene. En fjerdemann sto bak de tre. I køyesenga i bakgrunnen ser vi tre menn i underkøya og to i overkøya. Det er grunn til å anta at fotografen her har samlet hele gruppa i et hjørne, og at det vanligvis bare var to menn i hver seng, og at karene ellers brukte å sitte ved begge sider av bordet. Over bordet hang det ei parafinlampe, noe som var nødvendig i skogshusvære der de gammeldagse, åpne ildstedene var erstattet av jernovner. Typisk var nok også situasjonen klærne som hang oppunder taket, på veggene og på sengene til tørk. Ellers virker dette som ei forholdsvis rein og velstelt skogstue, noe som er bakgrunnen for hypotesen om at fotografiet er fra Trøndelag, der det særlig i selskapseide skoger var blitt ganske vanlig at skogsarbeiderne hadde medleid kokke på driftsstedene. Motivet gir også et inntrykk av trangboddheten, og overdriver kanskje det noe, i og med at hele koielaget her var samlet i ett av rommets hjørner slik at alle skulle få være med på bildet. At koia var et trangt bosted for det mannskollektivet et slikt arbeidslag var, er det likevel ingen tvil om. Trangboddheten hadde konsekvenser så vel for det fysiske som den sosiale miljøet i koia eller skogstua. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.