![Postkort med interiørmotiv fra Festiviteten, her sett fra ga]()
Postkort med interiørmotiv fra Festiviteten, her sett fra galleriet i retning scenen. Gipsarbeidet er utført av billedhuggeren Johnsen fra Oslo. Postkortet har innskripsjonen "Kristiansunds nye Festivitetslokale", og er datert til 1914. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.
Festiviteten var i mellomkrigstida byens stolthet. Maken til teater- og konsertsal fantes ikke utenfor Oslo og Bergen, mente Norges Brannkasses direktør Karl Olsen. Publikum har alltid fylt salen, særlig når det er lokale aktører. Du behøver aldri forsvare at du har vært i Festiviteten. Etter snart hundre års bruk til konserter, teater, 17.-mai-feiring, brytestevner og ”verdens sterkeste mann”, bingo, kino, ungdomsklubb, politistasjon, kafé, danseskole, motevisninger, gudstjenester og vekkelser, markeder, julebord, skole- og firmafester, karneval og revy er dette blitt selve folkeoperaen i Norge, et trygt hus for alle å ferdes i, sånn rent mentalt. Hadde det bare ikke vært så vonde stoler.
Tilblivelseshistorien er omtrent like lang som KRIFAST sin, og i et slikt perspektiv er det heller ingen grunn til å gi opp tanken om at byen i framtida kan få reist et større avlastnings-kulturhus. 35 år tok det å få reist bygningen. Tomta kom tidlig på plass, men ble mest brukt til naboenes klestørk. Kvartalene rundt ble nemlig bygd ut først. Etter 26 års bruk ble Festiviteten så sterkt skadd av brannbomber i 1940, og særlig gikk det ut over taket og festsalen – og det avanserte varmluftsystemet. Ved gjenoppbyggingen ble det brukt krisematerialer og enklere løsninger. Sceneåpning og dekor ble mye mer hverdagslig. Men i foajéen – eller foyern som gutta boys sa – kan vi fortsatt nyte synet av påfugler, kenguruer og ekorn i gipsornamentikken. ”Enestående antikk utsmykning,” brukte restauratør Westerheim å skrive i sine annonser. Her var Kafé Kristiansund under krigen. På ytterveggene finner vi relieffer av byens segl og Grip fyr. Bygget ligger høyt og staselig, i utkanten av parkområdet med Bræinlunden og Kunstforeningen (tidligere Museet). Det er et riktig stort hus, fra det rekvisittspekkede mørkeloftet til potetkjelleren er det fem høye etasjer. Publikumsarealene er vakre og oser av fordums storhet og stolthet, mens det er skumlere og mer forfallent bakom scenen.
