![Koieinteriør, antakelig fotografert i Namdalen i Nord-Trønde]()
Koieinteriør, antakelig fotografert i Namdalen i Nord-Trøndelag i november 1927. Det dreier seg om ei laftet tømmerstue med åstak, og med skårne, uhøvlete bord som undertak. Da dette fotografiet ble tatt var ni skogsarbeidere samlet i et hjørne av koia, eller skogstua, som den gjerne ble kalt i Namdalen. Tre av dem satt ved et bord i forgrunnen, hvor en hadde en kortstokk i hendene. En fjerdemann sto bak de tre. I køyesenga i bakgrunnen ser vi tre menn i underkøya og to i overkøya. Det er grunn til å anta at fotografen her har samlet hele gruppa i et hjørne, og at det vanligvis bare var to menn i hver seng, og at karene ellers brukte å sitte ved begge sider av bordet. Over bordet hang det ei parafinlampe, noe som var nødvendig i skogshusvære der de gammeldagse, åpne ildstedene var erstattet av jernovner. Typisk var nok også situasjonen klærne som hang oppunder taket, på veggene og på sengene til tørk. Ellers virker dette som ei forholdsvis rein og velstelt skogstue, noe som er bakgrunnen for hypotesen om at fotografiet er fra Trøndelag, der det særlig i selskapseide skoger var blitt ganske vanlig at skogsarbeiderne hadde medleid kokke på driftsstedene.
Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.
*
Koieinteriør med to skogsarbeidere, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-åra. Bærekonstruksjonene i koia var lagd av barkete rundstokker, som var kledd med bord. Utenpå bordveggene er det grunn til å anta at det var pålagt fuktsperre i form av neverflak eller tjærepapp, som igjen var belagt med isolerende torv og jord. Slike koietyper hadde en viss utbredelse, særlig nordafjells. Interiøret var enkelt. Karene satt på en brisk inntil den ene veggen med ei bordplate som var forankret i tilstøtende vegg og støttet nedenfra av bein som var lagd av tynne granstokker. På bordet sto et par kaffekopper vendt opp-ned og vi skimter også et par sveipte øskjer. Over bordet hang ei parafinlampe. Øverst på veggen bak sittebrisken var det ei hylle med en del blikkbokser, som antakelig inneholdt kaffe, sukker og andre varer karene brukte når de stelte seg mat. Helt til høyre, oppå brisken, ser vi ei trekasse, antakelig ei matkasse, med en djuptallerken oppå. Karene var forholdsvis godt kledde tatt i betraktning av at de satt innendørs. Temperaturen i koiene varierte, og særlig på morgenen og når karene kom inn igjen etter en lang arbeidsdag, kunne det være kaldt.
Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.
*
Koieinteriør, antakelig fotografert i andre halvdel av 1920-åra. Bygningen var laftet av barket rundtømmer. Tømmeret var meddratt, og antakelig isolert med husmose. Koia hadde åstak med undertak av bord. Den hadde også bordgolv. Sengene var snekret av høvlete planker, og oppstilt med hodegjerdene mot langveggen. Hver seng var delt i to avdelinger med en midtplanke. Det ser ut til at karene som bodde her brukte høy eller halm som underlag mot de harde sengebotnene og striesekker som laken. Over sengene, på den øvre delen av langveggen, var det montert ei hylle der skogsarbeiderne kunne oppbevare småsaker de hadde med seg, og som ikke burde ligge på golvet. Det kunne være poser med sukker, mjøl og andre tilsatser til maten. På den nevnte langveggen hang det dessuten en ryggsekk. Bildet viser også hvordan skogsarbeiderne tørket arbeidsklær – busserruller, hatter, luer, sokker og votter – ved å henge dem på spiker på takåsene og på rajer over koieovnen. Ovnen var i dette tilfellet en stor Aadals Brug-modell med fire ringåpninger for kokekar, og med røyavløp gjennom et rustent blikkrør som ledet fra ovnen opp mot mønet.
Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.
![Barneheimen åt Vinje [Dyptrykk]](https://dms-cf-03.dimu.org/image/022wZzaZppiQ?dimension=250x250)
