27 results in Musea i Møre og Romsdal:

Altertavlen (-skapet)
i
Grip kirke, på det gamle fiskeværet

Altertavlen (-skapet) i Grip kirke, på det gamle fiskeværet Grip, nå en del av Kristiansund kommune. Fotograf er trolig Georg Sverdrup, mens datering er sannsynligvis omkring 1920 til 1939. I et presentasjonshefte om Grip sies at ingen vet nøyaktig hvor gammel stavkirken er, men at den trolig ble reist omkring 1470. Videre står bla å lese i dette heftet: Først i 1958 ble den spennende historien ”bak” alterskapet i Grip stavkirke oppklart: Kong Christian II (1481-1559) som var konge av Danmark–Norge fra 1513 til 1523, hadde funnet en standsmessig brud i prinsesse Elisabeth av Nederland/Spania. Hun var søster av keiser Karl IV og var bare 14 år. Den 15.juli 1515 la en flotilje på 11 skip ut fra Nederland for å bringe den unge bruden til København. Underveis fikk de et overhendig uvær, og prinsessen ble meget sjøsyk. Hun var livredd og i sin nød sendte hun bud på Erik Valkendorf, erkebiskop i Nidaros, som fulgte med på sjøreisen som prest og sjelesørger. Hun uttrykte ønske om at hun for sin sjels frelse ville gi en gave til sitt nye fedreland. Kunne erkebiskopen hjelpe henne med det? Det kunne selvsagt Erik Valkendorf, og en avtale ble inngått mellom prinsessen og ham. Tre dager etter at prinsessen nærmest halvdød av sjøsyke, men velberget ankom København, ble hun dronning av Danmark-Norge. Og hun holdt sitt løfte. Fem like alterskap ble bestilt fra Utrecht i Nederland, og erkebiskopen plasserte dem spredt i sitt eget store bispedømme. Vi finner skapene i Ørsta, Hassel, Røst, Leka og Grip. Alterskapet er tydelig katolsk og de lutherske prestene fjernet derfor alterskapet, slik de med nidkjærhet fjernet alle minner om at Norge har vært katolsk. Men gripværingene må ha tatt vare på sitt vakre alterskap, for da kirken ble restaurert i 1932-33, kom skapet atter fram og ble passert over alteret. Alterskapet er et såkalt tryptikon, et tredelt skap med en figur i hver av delene. Opprinnelig har skapet hatt dører, men de er borte. I midten står jomfru Maria med barnet. På hennes høyre side står Hellig Olav som tråkker på en slange med et hode som har tyrkisk turban. På 1400-tallet var ”tryntyrken” mer fryktet enn selveste Satan. På den andre siden finer vi St.Margareta, hun beskytter alle som ferdes på havet, og hun verner mot styggevær. De 5 søster-altertavlene, Grip, Leka, Hadsel, Røst og Ørsta. Prinsesse Elisabet lovte disse utplassert i Norge dersom sjøreisen gikk bra, og erkebiskopen plasserte tavlene ut i kirker ved havet i sitt bispedømme. (Info v/ Svein Christiansen) Se også Årbok for Nordmøre museum 2019 Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

1
Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget

Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget på Kirkelandet i Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 etter at penger og materialer ble innsamlet høsten og vinteren året før. Ni tømmermenn under ledelse av Ole Pedersen gikk i gang med tømmerverket til korskirken, og disse ble ferdig med ";skjelettet"; av kirken september samme år. Deretter ble åpninger til dører og vinduer hugget til. Andre håndverkere kom til senere. Peder Knudsen kom deretter til og skar ut altertavle, prekestol og rankeverk over kordøren. Noen år etter skar han ut en prektig døpefont til kirken. Altertavlen ble senere solgt til Ålvundeied nye kirke i 1848, der den per 1964 stod fortsatt. Døpefonten som stod i Kirkelandet kirke brant senere opp under bybrannen i aprildagene 1940. Alt kunstverk som Peder Knudson lagde stod også lenge umalt, men disse ble malt i 1753,da kunstmaleren Ole Kolset i Kristiansund malte dem i gylne farger. Senhøsten 1725 var kirken fortatt halvferdig, men den kunne da til nød tas i bruk til gudstjenesten. Det er sannsynlig at den har fått en slags ";midlertidig"; innvielse av prost Amund Barhow. Den biskoppelige innvielsen fikk kirken først i 1732 av biskop Eyler Hagerup - Barhows svigersønn. Flere ting kom etter hvert på plass. Kirken fikk nye kirkeklokker fra Holland i 1735. Disse forsvant i bybrannen aprildagene 1940. Kirkens høydepunkt må likevel ha vært i 1766 da kirken fikk donert et orgel som gave fra kjøpmann Jens Kaasbøl og hustru, født Thue. Dette orgelet ble brukt frem til den nye kirken på Lyshaugen ble bygd i 1878. Den ble deretter oppbevart i kirkens tårnkammer, og brant med kirken i 1940. I 1830 årene ble det mer liv i næringslivet i Kristiansund og byen vokste raskt i folketall. I perioden 1725 til ca 1830 hadde byen en over tredobling av folketallet, noe som gjorde til at kirken nå ble for liten. Den var dessuten blitt for ";umoderne"; etter datidens senempiriske smak, som var rådende i de årene. Flere gikk sammen om en pengeinnsamling til en storreparasjon av kirken. Inventar og interiør fikk da en kraftig overhaling og mye ble utskiftet. Kirken fikk også bygd på et nytt tårnbygg, som fikk et prismatisk form, hvor to klokker ble innfattet. Rundt tårnet ser vi på bildet en inngjerdet omgang for brannvakten samt en kuleformet kuppel som topp - denne med urverket. Det siste arbeidet med tårnet ble utført i slutten av 1848-1849. Etter dette fikk kirken en ny og fast stil, med rene linjer i tidens smak. Likevel, den var og forble for liten for den stadig voksende befolkningen, som omkring 1845 var på cirka 3200. Omkring 1860 var tallet oppe i 5700, og det ble fort klart at byen måtte ha en ny kirke. Denne ble bygd på Lyshaugen, og innviet 18. september 1878. Den nå gamle kirken ble nå tiltenkt flyttet til Nordlandet - en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Men da den nye kirken ble ferdig var kostnaden blitt så høy at kommunen ikke så seg råd til å flytte kirken. Den ble derfor solgt på auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. Disse rev kirken og materialet ble deretter brukt til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Side 6 til 9. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i T

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i Tingvoll kommune. Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. OW: Bjørn Sandbergs magistergradsavhandling fra 1960 beskriver særlig inngående treskjærer-kunstneren Henrik Posts antatte hovedverk – nemlig prekestolen i Tingvollkirka. Kunstneren er best kjent som "Fossummesteren", etter de egenartede jernovner han har laget støpeformene til, og som ble produsert ved Fossum Verk ved Skien i første halvdel av 1600-årene. Han omtales endog som selve grunnleggeren av norsk jernskulptur. To store kasseovner og seks forskjellige støpte bildeplater er alt som fortsatt er bevart etter kunstneren – ved siden av prekestolen på Tingvoll. Stilen er uttrykksfull og myndig, og verkene ble til i ei tid med krig, uro og angst i Europa. Støpeformene er utslitt og borte, så prekestolen i Tingvoll er det eneste bevarte arbeidet fra Henrik Posts hånd. Spanske trekk: se Bjørn Sandbergs spennende "bevisførsel" for at Fossummesteren og Tingvollmesteren er samme person, nemlig Henrik Post, som var utdannet i Nord-Spania, og var sjef på Fossum jernverk 1627-35. Det er tydelige likhetstrekk mellom alteret i St.Andreaskirka i jernverksbyen Eibar i Nord-Spania og prekestolen i Tingvolldomen. Vanskelig økonomi for pionerfamilien Post i norsk jernverksindustri kan gi forklaringen på hvorfor Henrik tok på seg oppdraget på Tingvoll i 1632. Dessuten var det en betydelig kunstnerisk utfordring. Tre lokale stormenn finansierte utsmykningen, brødrene prost Anders Pedersen (fra Aukra i Romsdalen,, og kirkeverge Erik Pedersen Gyl og godsbesitter/stiftsskriver Erik Audensen Aspen . "De tre greide å skaffe et sjeldent stykke kunsthåndverk hjem til den gamle kirken i Tingvoll, et arbeid som i langt større grad enn de kanskje hadde forutsetninger for å kunne forstå, uttrykte noe av tidens egen problematikk og åndelige streben," skriver Sandberg, som påviser tydelig inspirasjon fra den verdenskjente billedhuggeren El Greco, som døde i Spania 1614 – "særlig merkelig er de to kunstneres måte å vise klær og gevanter på". Dette er ikke renessanse, ikke barokk, det er det som skjedde imellom, sa Sandberg i et fjernsynsprogram om prekestolen jula 1963. Hollandsk stol, norsk pynt Selve møbelet kan godt være produsert i Holland ca. 1625, slik sokneprest Madsen skriver i 1905, men utsmykningen er altså norsk. Av giverne var både prosten og stiftsskriveren implisert i trelasteksporten til Holland, og vi har også flere andre håndfaste bevis på tett handelskontakt mellom Tingvoll og Holland på denne tida. Prosten betalte forresten i 1652 for maling av prekestolen, utført av Johan Hansen Contrafeier fra Trondheim. Malingen visket ut og fordreide kunstverkets opprinnelige uttrykk. Seinere har andre velmente "forbedringer" virket mot sin hensikt, men slik kan det gå når rikfolk kappes om å overgå hverandre med praktgaver. Figurene på prekestolen forestiller Kristus og de fire evangelistene, og på himlingen er syndefallet og forsoningen framstilt ved kunnskapens tre med slangen og Kristus med kors, omkranset av fire dansende figurer. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Share to