27 results in Musea i Møre og Romsdal:

På bildet ser vi altret i Grip Kirke, med den hvite alterduk

På bildet ser vi altret i Grip Kirke, med den hvite alterduken, lysestaker og krusifiks. Øverste del av av den sengotiske altertavlen med gotisk fletteverk og renessanse rundbuer er utydelige. En ser disse figurene fra venstre til høyre, utført i tre: 1.) Sankt Olav med rikseple i venstre og øksen i høyre hånd, som tråkker på en syndens figur, en drageaktig skikkelse, med menneskehode dekket av en turban (arketypen ";tyrkeren";). 2) Jomfru Maria med barnet på armen. 3.) St. Margaretha (på Grip kalt ";Maret";) - en ung kvinne med to lange fletter i buer. Et hunde- eller ulvehode stikker frem foran føttene hennes. Til venstre ser vi inngangen til sakristiet, til høyre skimter vi litt av veggmaleriet ";Abrahams offer";, med Abraham kledt i renessansedrakt, med engler over, samt med litt av Isaak til høyre for ham. BIldet er datert august(?) 1947. Litteratur: Tone M Olstad: Alterskapet i Grip stavkirke, NIKU Rapport 5, 2003. Jostein Iversen: Grip, 1998. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Altertavlen i Stangvik Kirke. Tre etasjer pluss predella og

Altertavlen i Stangvik Kirke. Tre etasjer pluss predella og toppsol, vingene ytterst, med rokokko utskjæringer. Nederste etasje i midten korsfestelsen i treskulptur, flankert av Moses med tavlene og (?). Andre etasje oppstandelsen i skulptur, flankert av symbolske figurer. Til venstre "Rettferd" med referanse til vekten, og til høyre hornet som symboliserer "styrke" og "kjærlighet". Øverst: Himmelfarten i maleri, hvor disiplene ser oppad mot en tung sky. Der ser en de to føttene til Kristus stikke ned under skyen, mens resten av Kristus er hyllet inn. Årstall 1807 er malt i "karteisjen" under søylene, der flankeres de nevnte menneske figurene "Rettferd" og "Kjærlighet". Søylenes skafter er malt i en stil lik den man finner i Bremsnes og Frei Kirker.

Altertavlen (-skapet)
i
Grip kirke, på det gamle fiskeværet

Altertavlen (-skapet) i Grip kirke, på det gamle fiskeværet Grip, nå en del av Kristiansund kommune. Fotograf er trolig Georg Sverdrup, mens datering er sannsynligvis omkring 1920 til 1939. I et presentasjonshefte om Grip sies at ingen vet nøyaktig hvor gammel stavkirken er, men at den trolig ble reist omkring 1470. Videre står bla å lese i dette heftet: Først i 1958 ble den spennende historien ”bak” alterskapet i Grip stavkirke oppklart: Kong Christian II (1481-1559) som var konge av Danmark–Norge fra 1513 til 1523, hadde funnet en standsmessig brud i prinsesse Elisabeth av Nederland/Spania. Hun var søster av keiser Karl IV og var bare 14 år. Den 15.juli 1515 la en flotilje på 11 skip ut fra Nederland for å bringe den unge bruden til København. Underveis fikk de et overhendig uvær, og prinsessen ble meget sjøsyk. Hun var livredd og i sin nød sendte hun bud på Erik Valkendorf, erkebiskop i Nidaros, som fulgte med på sjøreisen som prest og sjelesørger. Hun uttrykte ønske om at hun for sin sjels frelse ville gi en gave til sitt nye fedreland. Kunne erkebiskopen hjelpe henne med det? Det kunne selvsagt Erik Valkendorf, og en avtale ble inngått mellom prinsessen og ham. Tre dager etter at prinsessen nærmest halvdød av sjøsyke, men velberget ankom København, ble hun dronning av Danmark-Norge. Og hun holdt sitt løfte. Fem like alterskap ble bestilt fra Utrecht i Nederland, og erkebiskopen plasserte dem spredt i sitt eget store bispedømme. Vi finner skapene i Ørsta, Hassel, Røst, Leka og Grip. Alterskapet er tydelig katolsk og de lutherske prestene fjernet derfor alterskapet, slik de med nidkjærhet fjernet alle minner om at Norge har vært katolsk. Men gripværingene må ha tatt vare på sitt vakre alterskap, for da kirken ble restaurert i 1932-33, kom skapet atter fram og ble passert over alteret. Alterskapet er et såkalt tryptikon, et tredelt skap med en figur i hver av delene. Opprinnelig har skapet hatt dører, men de er borte. I midten står jomfru Maria med barnet. På hennes høyre side står Hellig Olav som tråkker på en slange med et hode som har tyrkisk turban. På 1400-tallet var ”tryntyrken” mer fryktet enn selveste Satan. På den andre siden finer vi St.Margareta, hun beskytter alle som ferdes på havet, og hun verner mot styggevær. De 5 søster-altertavlene, Grip, Leka, Hadsel, Røst og Ørsta. Prinsesse Elisabet lovte disse utplassert i Norge dersom sjøreisen gikk bra, og erkebiskopen plasserte tavlene ut i kirker ved havet i sitt bispedømme. (Info v/ Svein Christiansen) Se også Årbok for Nordmøre museum 2019 Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Prost Angvik og konfirmanter i Kvernes kirke på Kvernes 1954

Prost Angvik og konfirmanter i Kvernes kirke på Kvernes 1954. Fra Nordmøre museum sin fotosamling, Williamsarkivet.

Foto av Romfo kirke i Sunndal kommune. Bildet er ikke datert

Foto av Romfo kirke i Sunndal kommune. Bildet er ikke datert. Se også reg. nr. KMb-1943-000.0532. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Altertavle fra Romfo kirke. Det meste av skarden er utført a

Altertavle fra Romfo kirke. Det meste av skarden er utført av treskjæreren Freik Falebakken. Bildet er ikke datert. Se også KMb-1943-000.0520 samt KMb-1943-000.0526. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

Foto av altertavle. Usikkert fra hvilken kirke. Fotograf og

Foto av altertavle. Usikkert fra hvilken kirke. Fotograf og datering er også ukjent. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. EFR2015

Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget

Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget på Kirkelandet i Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 etter at penger og materialer ble innsamlet høsten og vinteren året før. Ni tømmermenn under ledelse av Ole Pedersen gikk i gang med tømmerverket til korskirken, og disse ble ferdig med ";skjelettet"; av kirken september samme år. Deretter ble åpninger til dører og vinduer hugget til. Andre håndverkere kom til senere. Peder Knudsen kom deretter til og skar ut altertavle, prekestol og rankeverk over kordøren. Noen år etter skar han ut en prektig døpefont til kirken. Altertavlen ble senere solgt til Ålvundeied nye kirke i 1848, der den per 1964 stod fortsatt. Døpefonten som stod i Kirkelandet kirke brant senere opp under bybrannen i aprildagene 1940. Alt kunstverk som Peder Knudson lagde stod også lenge umalt, men disse ble malt i 1753,da kunstmaleren Ole Kolset i Kristiansund malte dem i gylne farger. Senhøsten 1725 var kirken fortatt halvferdig, men den kunne da til nød tas i bruk til gudstjenesten. Det er sannsynlig at den har fått en slags ";midlertidig"; innvielse av prost Amund Barhow. Den biskoppelige innvielsen fikk kirken først i 1732 av biskop Eyler Hagerup - Barhows svigersønn. Flere ting kom etter hvert på plass. Kirken fikk nye kirkeklokker fra Holland i 1735. Disse forsvant i bybrannen aprildagene 1940. Kirkens høydepunkt må likevel ha vært i 1766 da kirken fikk donert et orgel som gave fra kjøpmann Jens Kaasbøl og hustru, født Thue. Dette orgelet ble brukt frem til den nye kirken på Lyshaugen ble bygd i 1878. Den ble deretter oppbevart i kirkens tårnkammer, og brant med kirken i 1940. I 1830 årene ble det mer liv i næringslivet i Kristiansund og byen vokste raskt i folketall. I perioden 1725 til ca 1830 hadde byen en over tredobling av folketallet, noe som gjorde til at kirken nå ble for liten. Den var dessuten blitt for ";umoderne"; etter datidens senempiriske smak, som var rådende i de årene. Flere gikk sammen om en pengeinnsamling til en storreparasjon av kirken. Inventar og interiør fikk da en kraftig overhaling og mye ble utskiftet. Kirken fikk også bygd på et nytt tårnbygg, som fikk et prismatisk form, hvor to klokker ble innfattet. Rundt tårnet ser vi på bildet en inngjerdet omgang for brannvakten samt en kuleformet kuppel som topp - denne med urverket. Det siste arbeidet med tårnet ble utført i slutten av 1848-1849. Etter dette fikk kirken en ny og fast stil, med rene linjer i tidens smak. Likevel, den var og forble for liten for den stadig voksende befolkningen, som omkring 1845 var på cirka 3200. Omkring 1860 var tallet oppe i 5700, og det ble fort klart at byen måtte ha en ny kirke. Denne ble bygd på Lyshaugen, og innviet 18. september 1878. Den nå gamle kirken ble nå tiltenkt flyttet til Nordlandet - en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Men da den nye kirken ble ferdig var kostnaden blitt så høy at kommunen ikke så seg råd til å flytte kirken. Den ble derfor solgt på auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. Disse rev kirken og materialet ble deretter brukt til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Side 6 til 9. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

På bildet ser vi fra interiøret i Grip stavkirke. Her ser v

På bildet ser vi fra interiøret i Grip stavkirke. Her ser vi fra benkradene på hver side, med alterringen, altertavlen samt altret med den hvite alterduken, lysestaker og krusifiks. Når det kommer til den sengotiske altertavlen med gotisk fletteverk og renessanse-rundbuer, ser en disse figurene fra venstre til høyre, utført i tre: 1.) Sankt Olav med rikseple i venstre og øksen i høyre hånd, som tråkker på en syndens figur, en drageaktig skikkelse, med menneskehode dekket av en turban (arketypen "tyrkeren"). 2) Jomfru Maria med barnet på armen. 3.) St. Margaretha (på Grip kalt "Maret") - en ung kvinne med to lange fletter i buer. Et hunde- eller ulvehode stikker frem foran føttene hennes. Til venstre finner vi inngangen til sakristiet. Litteratur: Tone M Olstad: Alterskapet i Grip stavkirke, NIKU Rapport 5, 2003. Jostein Iversen: Grip, 1998. Samt www. stavkirker.org. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. variant

tekst mangler. kirke eller museum? Fra Nordmøre museums foto

tekst mangler. kirke eller museum? Fra Nordmøre museums fotosamlinger. serie

Postkort med motiv av interiøret i Tingvoll Kirke. Postkorte

Postkort med motiv av interiøret i Tingvoll Kirke. Postkortet er datert 1939. Fra Nordmøre museums fotosamlinger. serie

Postkort ";1062"; hvor vi ser en eldre altertavle med prekes

Postkort ";1062"; hvor vi ser en eldre altertavle med prekestol i senter, fra Romfo kirke i Sunndal kommune. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Postkort ";10/74"; hvor vi ser altertavlen i Grip stavkirke.

Postkort ";10/74"; hvor vi ser altertavlen i Grip stavkirke. Kirken selv ble antakelig reist på tuften den står på i dag, omkring årene 1450 - 1500. Kirken ble senere sterkt ombygd i 1621. Fiskeværet Grip var tidligere en egen kommune (og landets minste), men fra 1964 ble Grip slått sammen med Kristiansund kommune. Alterskap med St.Olav, jomfru Maria med Jesus, Sta. Margareta (";Maret";). Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. kilde: www. stavkirker.org Reg: EFR

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i T

Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i Tingvoll kommune. Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. OW: Bjørn Sandbergs magistergradsavhandling fra 1960 beskriver særlig inngående treskjærer-kunstneren Henrik Posts antatte hovedverk – nemlig prekestolen i Tingvollkirka. Kunstneren er best kjent som "Fossummesteren", etter de egenartede jernovner han har laget støpeformene til, og som ble produsert ved Fossum Verk ved Skien i første halvdel av 1600-årene. Han omtales endog som selve grunnleggeren av norsk jernskulptur. To store kasseovner og seks forskjellige støpte bildeplater er alt som fortsatt er bevart etter kunstneren – ved siden av prekestolen på Tingvoll. Stilen er uttrykksfull og myndig, og verkene ble til i ei tid med krig, uro og angst i Europa. Støpeformene er utslitt og borte, så prekestolen i Tingvoll er det eneste bevarte arbeidet fra Henrik Posts hånd. Spanske trekk: se Bjørn Sandbergs spennende "bevisførsel" for at Fossummesteren og Tingvollmesteren er samme person, nemlig Henrik Post, som var utdannet i Nord-Spania, og var sjef på Fossum jernverk 1627-35. Det er tydelige likhetstrekk mellom alteret i St.Andreaskirka i jernverksbyen Eibar i Nord-Spania og prekestolen i Tingvolldomen. Vanskelig økonomi for pionerfamilien Post i norsk jernverksindustri kan gi forklaringen på hvorfor Henrik tok på seg oppdraget på Tingvoll i 1632. Dessuten var det en betydelig kunstnerisk utfordring. Tre lokale stormenn finansierte utsmykningen, brødrene prost Anders Pedersen (fra Aukra i Romsdalen,, og kirkeverge Erik Pedersen Gyl og godsbesitter/stiftsskriver Erik Audensen Aspen . "De tre greide å skaffe et sjeldent stykke kunsthåndverk hjem til den gamle kirken i Tingvoll, et arbeid som i langt større grad enn de kanskje hadde forutsetninger for å kunne forstå, uttrykte noe av tidens egen problematikk og åndelige streben," skriver Sandberg, som påviser tydelig inspirasjon fra den verdenskjente billedhuggeren El Greco, som døde i Spania 1614 – "særlig merkelig er de to kunstneres måte å vise klær og gevanter på". Dette er ikke renessanse, ikke barokk, det er det som skjedde imellom, sa Sandberg i et fjernsynsprogram om prekestolen jula 1963. Hollandsk stol, norsk pynt Selve møbelet kan godt være produsert i Holland ca. 1625, slik sokneprest Madsen skriver i 1905, men utsmykningen er altså norsk. Av giverne var både prosten og stiftsskriveren implisert i trelasteksporten til Holland, og vi har også flere andre håndfaste bevis på tett handelskontakt mellom Tingvoll og Holland på denne tida. Prosten betalte forresten i 1652 for maling av prekestolen, utført av Johan Hansen Contrafeier fra Trondheim. Malingen visket ut og fordreide kunstverkets opprinnelige uttrykk. Seinere har andre velmente "forbedringer" virket mot sin hensikt, men slik kan det gå når rikfolk kappes om å overgå hverandre med praktgaver. Figurene på prekestolen forestiller Kristus og de fire evangelistene, og på himlingen er syndefallet og forsoningen framstilt ved kunnskapens tre med slangen og Kristus med kors, omkranset av fire dansende figurer. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Interiørfoto fra Nordlandet kirke, på Nordlandet i Kristians

Interiørfoto fra Nordlandet kirke, på Nordlandet i Kristiansund, den 16.12.1914. I 1875 besluttet bystyret i Kristiansund å bygge en kirke på Nordlandet. Det ble sikret tomt i 1883, og grunnsteinsnedleggelsen fant sted den 4. mars 1913. Nordlandet kirke ble innviet 16. desember 1914. Kirken ble tegnet av kirkearkitekt H. Schytte-Berg fra Trondheim, etter en arkitektkonkuranse mellom arkitektene H. Skytte-Berg, O. Stein og Kr. Rivertz. Rivertz står for kjente bygg i Kristiansund som Festiviteten, Norges Bank og byens nye jugenstilpregede Grand Hotell, da det første Grand Hotell brant ned i 1907. Byggmester Havnes fra Ålesund, stod for Hovedentreprisen. Mer om Nordlandet kirke kan leses her: http://kristiansund.kirken.no/tekstsider.cfm?avdelingsid=38517&text_id=49401. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. EFR2015

Konfirmasjon i Frei kirke. Konfirmanter ved alterringen. Pre

Konfirmasjon i Frei kirke. Konfirmanter ved alterringen. Prest R. Kyllo. Konfirmanter: Gerd Bergem, Sofie Bergen\m, Ingrid Bjerkestrand, Signe Drage, Tordis Kvalvåg, Mary Sltkjelvik, Morten Gabrielslen, Per Flatøy, Svein Flatø, Ola Kr. Bjerkestrand, Nils Rambjør. Bilde fra fotoinnsamlinga i Frei kommune 1978-79. Innsamla og registrert av Freielever på Nordlandet ungdommskole. Fra Nordmøre Museum sin fotosamling. Reg: EFR

Foto av en storslagen altertavle, ukjent hvor. Fotograf og d

Foto av en storslagen altertavle, ukjent hvor. Fotograf og datering er også ikke kjent. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Altertavlen i Mo Kirke, i Surnadal kommune, etter restaureri

Altertavlen i Mo Kirke, i Surnadal kommune, etter restaureringen utført av Ola Seter i 1957. Fotograf er trolig Olaf Yderstad omkring 1957 til 1958. Se også reg. nr. KMb-1957-000.1723b for utsnitt. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Utsnitt fra altertavlen i Mo Kirke, i Surnadal kommune, ette

Utsnitt fra altertavlen i Mo Kirke, i Surnadal kommune, etter restaureringen utført av Ola Seter i 1957. Fotograf er trolig Olaf Yderstad omkring 1957 til 1958. Se også reg. nr. KMb-1957-000.1723. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Repro av foto som viser Altertavlen i Kirkelandet kirke på L

Repro av foto som viser Altertavlen i Kirkelandet kirke på Lyhshaugen på Kirkelandet i Kristiansund, som viser et maleri med Kristi Oppstandelse, muligens av Axel Ender. Originalen er muligens i en kirke i Drammen? Kirken brant senere ned til grunnen i aprildagene 1940 da byen ble bombet. Fotograf er Bardal. Datering er ukjent, men trolig engang mellom 1920 til 1939. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.