![Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i T]()
Postkort ";10/106"; med interiørmotiv fra Tingvoll kirke i Tingvoll kommune. Utgitt av Eberh. B. Oppi A/S. OW:
Bjørn Sandbergs magistergradsavhandling fra 1960 beskriver særlig inngående treskjærer-kunstneren Henrik Posts antatte hovedverk – nemlig prekestolen i Tingvollkirka. Kunstneren er best kjent som "Fossummesteren", etter de egenartede jernovner han har laget støpeformene til, og som ble produsert ved Fossum Verk ved Skien i første halvdel av 1600-årene. Han omtales endog som selve grunnleggeren av norsk jernskulptur. To store kasseovner og seks forskjellige støpte bildeplater er alt som fortsatt er bevart etter kunstneren – ved siden av prekestolen på Tingvoll. Stilen er uttrykksfull og myndig, og verkene ble til i ei tid med krig, uro og angst i Europa. Støpeformene er utslitt og borte, så prekestolen i Tingvoll er det eneste bevarte arbeidet fra Henrik Posts hånd.
Spanske trekk:
se Bjørn Sandbergs spennende "bevisførsel" for at Fossummesteren og Tingvollmesteren er samme person, nemlig Henrik Post, som var utdannet i Nord-Spania, og var sjef på Fossum jernverk 1627-35. Det er tydelige likhetstrekk mellom alteret i St.Andreaskirka i jernverksbyen Eibar i Nord-Spania og prekestolen i Tingvolldomen. Vanskelig økonomi for pionerfamilien Post i norsk jernverksindustri kan gi forklaringen på hvorfor Henrik tok på seg oppdraget på Tingvoll i 1632. Dessuten var det en betydelig kunstnerisk utfordring. Tre lokale stormenn finansierte utsmykningen, brødrene prost Anders Pedersen (fra Aukra i Romsdalen,, og kirkeverge Erik Pedersen Gyl og godsbesitter/stiftsskriver Erik Audensen Aspen
. "De tre greide å skaffe et sjeldent stykke kunsthåndverk hjem til den gamle kirken i Tingvoll, et arbeid som i langt større grad enn de kanskje hadde forutsetninger for å kunne forstå, uttrykte noe av tidens egen problematikk og åndelige streben," skriver Sandberg, som påviser tydelig inspirasjon fra den verdenskjente billedhuggeren El Greco, som døde i Spania 1614 – "særlig merkelig er de to kunstneres måte å vise klær og gevanter på". Dette er ikke renessanse, ikke barokk, det er det som skjedde imellom, sa Sandberg i et fjernsynsprogram om prekestolen jula 1963.
Hollandsk stol, norsk pynt
Selve møbelet kan godt være produsert i Holland ca. 1625, slik sokneprest Madsen skriver i 1905, men utsmykningen er altså norsk. Av giverne var både prosten og stiftsskriveren implisert i trelasteksporten til Holland, og vi har også flere andre håndfaste bevis på tett handelskontakt mellom Tingvoll og Holland på denne tida. Prosten betalte forresten i 1652 for maling av prekestolen, utført av Johan Hansen Contrafeier fra Trondheim. Malingen visket ut og fordreide kunstverkets opprinnelige uttrykk. Seinere har andre velmente "forbedringer" virket mot sin hensikt, men slik kan det gå når rikfolk kappes om å overgå hverandre med praktgaver.
Figurene på prekestolen forestiller Kristus og de fire evangelistene, og på himlingen er syndefallet og forsoningen framstilt ved kunnskapens tre med slangen og Kristus med kors, omkranset av fire dansende figurer. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.
