![Skogsarbeideren og forfatteren Hans Børli (1918-1989) fotogr]()
Skogsarbeideren og forfatteren Hans Børli (1918-1989) fotografert i 1969. Børli satt på ei åpen, snødekt flate og barberte seg. Han hadde såpet inn den nedre delen av ansiktet og dro en barberhøvel over høyre kinn, mens han betraktet resultatet av barberinga i et lommespeil han holdt framfor seg i venstre hånd. Børli var kledd i mørke vadmelsbukser, hadde beavernylonjakke på overkroppen. Fottøyet var gummistøvler, og Børli hadde festet reimer rundt støvleskaftene for å unngå å få kald snø i fottøyet. Hjelmen hadde han tatt av seg, men hårsveisen bar preg av at han nettopp hadde arbeidet med et slikt hodeplagg. Hans Børli var født og oppvokst på et lite, avsidesliggende bruk i Eidskog i Sør-Hedmark. Han hadde skogsarbeid som hovedyrke, men var også en meget produktiv forfatter. Han gav ut 23 diktsamlinger (+ 3 utgivelser som kom posthumt), og det er først og fremst som lyriker han har høstet anerkjennelse. Men Børli har også utgitt litteratur av mer fortellende karakter, herunder også en sjølbiografi. Mye av det han skrev hentet motiver fra det miljøet han levde og arbeidet i, og han omtales derfor ofte som «skogens dikter». Børli var ellers en samfunnsengasjert mann, og han skrev også om livssyn, angst og død. Mange av diktene hans har fått melodier, og noen er oversatt til andre språk. Børli fikk Kritikerprisen i 1970 og Dobloug-prisen i 1972. Tidlig på 1970-tallet var han også nominert til Nordisk råds litteraturpris.
