Charlotte.
Gruvetømmer lagret ved ”Losjen”.
Gruveselskapet var en stor forbruker av grovt furutømmer. I gruvene ble slikt tømmer nyttet til sikringsarbeider etter hvert som inndriften i fjellet fant sted. Dersom man ved inndrift fikk et større åpent areal så ble hengen (taket) sikret mot nedrasning med stempler av grovt tømmer. Det man gjorde var å sette et eller flere stempler av grovt tømmer mellom ”ligg” (gulv) og heng (tak). Var fjellet ekstra dårlig ved inndrift av en ort i et område hendte det at man satte stempler side ved side gjennom det dårlige området. Stedet for et slikt område i gruva ble kalt ”stokkort”. I de første driftsårene var nok tilgangen på tømmer her i dalen tilfredsstillende både for bygningsmaterialer og det spesielle behovet for sikring av gruvedriften. Da den lokale tilgangen var ”oppbrukt” så ble tømmeret kjøpt fra andre steder, bl.a. Trøndelag. Tømmeret ble, den tiden da båtene gikk på Langvann slept hit i lunner og dratt opp på land ved begge sider av Lerelva og var lageret her til et behov om sikringstømmer meldte seg. (Denne lagringen av tømmer på dette stedet var et av de momentene som gruveselskapet, senere benyttet seg av for å nekte Sulitjelma Kooperative Selskap tomt til forettning på dette stedet.)
Foto N. Helgesen, Bodø.