693 results in DigitaltMuseum:

helleristningstein

Merk: Steinen er per 17.10.2017 på utlån til Vestfoldmuseene/Slottsfjellmuseet! Helleristningsstein av sandstein. Én av steinens sider var forholdsvis plan og glatt og dekorert med prikkhuggete helleristninger. Flaten med helleristninger var tilnærmet trapesoid, med to parallelle langsider, hhv. 63,7 cm og 36,4 cm lange, én kortside på 24,3 cm vinkelrett på disse, og én skråstilt kortside på ca. 38,3 cm, som rundes av mot den lengste siden. Det var så å si ingen lav- eller mosevekst på steinen, til sammenlikning med det øverste laget av steiner i røysen. Dette tyder på at steinen, til tross for at den ble oppdaget på toppen av røysen, har ligget beskyttet under steinlag i forsenkningen. Stl.: 64 cm; Stb.: 32 cm; Stt.: 18 cm. To skip ligger langs to av kantene på steinen. Langs den korte langsiden ligger et skip med oversiden langs kanten, mens det andre skipet har kjølen mot den skråstilte kanten. Det første skipet har kjøl og reling. Høyre stavn strekker seg skrått oppover, men er brutt av i enden. Venstre stavn er noe uklar; den er lavere enn høyre, og krummer seg enten innover i en spiral, eller buer seg inn og går over i relingen. Skipets kjøl er ca. 21,6 cm lang, mens den bevarte lengden fra stavn til stavn er ca. 29,6 cm. Bevart høyde er ca. 7,3 cm fra kjøl til toppen av høyre stavn. I tillegg krummer en strek seg under skipets venstre ende, og en skråstilt linje strekker seg under skipets høyre ende. Skipet har sju mannskapsstreker med markert hode. Det andre skipet ser ut til å ha kjøl på ca. 20,5 cm, og ingen spor av reling. Den venstre stavnen er forholdsvis høy og rett, mens høyre stavn er lavere og krummer seg innover i en spiral. Lengden fra stavn til stavn har vært ca. 27,5 cm. Høyden er ca. 10,1 cm. Det kan virke som at overflaten er noe ødelagt. Det ser ut til å være seks mer eller mindre loddrette linjer i båten, men det er uklart om alle er mannskapsstreker. Under kjølen på det første skipet er det 10 tydelige skålgroper, hvorav 8 er gruppert ganske tett på to omtrentlige linjer, mens to siste står litt for seg selv i hver ende, forskjøvet til sidene. Skålgropene er ca. 2,7-4,2 cm i diameter. Under kjølen på det andre skipet er det ytterligere én skålgrop, som imidlertid kun er delvis bevart i bruddflaten på steinen.

knoll

Stykke med korteks og knusespor eller retusj langs en sidekant. Det antas at knusesporene helt eller delvis er naturdannet

halsring

4 fragmenter av halsring av kobberlegering. Halsringen er trådformet med firsidig (kvadratisk) tverrsnitt. Det største fragmentet er buet med det tykkeste tverrsnittet midt på, og utgjør trolig framsiden av halsringen. Mål: l. 26 cm, t. 0,5 cm (0,4 cm ved fragmentets ytterkanter). De øvrige tre fragmentene har følgende form og mål: I) svakt buet, l. 8,0 cm, t. 0,3-0,4 cm. II) svakt buet-rett, l. 4,4 cm, t. 0,4 cm. III) svakt buet-rett, l. 2,3 cm, t. 0,4 cm.

ukjent

Ukjent gjenstand av metall funnet i gravanlegg S-2450. Gjenstanden har en oval form, med en åpning i den ene siden. Åpningen har en form som en halvsirkel. Gjenstandens ene side er ganske erodert. Den andre siden har en klumpete og blank overflate.

ukjent

Mulig hengebryne av bergart funnet i nedgravning S-2605 i gravanlegg S-2450. Det mulige hengebrynet består av en sedimentær bergart. Brynet har en trekantet form med et hull plassert midt i trekanten. Hullet er dobbelt konkavt, altså med nedsenkede kanter. Det ser ikke ut til at hullet har fungert som noen festeanordning, da det ikke er spor etter slitasje. Gjenstanden har tydelig slipte sider. Sporene som gir seg til kjenne tyder på at det ikke har vært noe skarpt som har blitt slipt.

tyngde

Vevlodd i bergart funnet i gravanlegg S-2450. Vevloddet er delt på langs og de to delene ble funnet et stykke fra hverandre. Et stykke av vevloddet mangler rundt loddets hull og langs loddets ene side. Hullet har en diameter på 0,6 cm. Selve hullet er størst i ytterkantene og smalner inn mot midten.

bryne

Bryne av bergart funnet i gravanlegg S-2450. Brynet er brukket i begge ender. I snittet er brynen trapesformet. Begge flatene på brynet har slipespor.

nål

Nål av bronse med riflet stamme nærmest hodet, som er hvelvet.

pilspiss

kar

Lerurne 7 Tom. høi, urtepotteformet med skraa Sider, der bøier sig indad ved Mundingen. Randen selv mangler. Den er uden Ornamenter, men rundtomkring, hvor den er videst, er anbragt 7 langagtige Knupper. Urnen er udvendig rød, men Massen er meget grov og sort i Bruddet. Den er halvfyldt med brændte Ben, og funden paa en Holme i Hafursfjord. Nærmere Oplysninger savnes

pinsett

"Pincet med 3 Ophøininger paa hvert Blad, og langs Siderne en riflet Rand, der gaar i en Løkke op imellem hine Ophøininger. Den er brudt ved Bøilen." Avbildet som R121.

pinsett

"Pincet (en liden Tang) med Striber og en Rad Halvcirkler langs Kanterne."

Rakekniv

Rakekniv av bronse som DO IV fig. 46, med håndtaket formet som en rund tein, bøyd opp og ut, og avsluttet med en rund knapp. Bladet tiltar jamnt i bredde fra skaftet til enden, som er brukket og ufullstendig. Kniven har grønn, glatt patina med et brunt belegg over. Største mål nå 8,8 cm, 2,2 cm brei over bladet. Fig. 5

helle

Helle av kloritskifer isprængt med smaa granater, 74 cm. lang, indtil 38 cm. bred. Hellens ene side er orneret med et system av inhuggete linjer, nemlig seks tvergaaende parallele linjer hvis mellemrum utfyldes av tætte skraastreker; derover er 12 koncentriske halvbuer, staaende paa den øverste tverlinje. Den øverste del av flaten er glat. Baade stenens avslutning opad og dens rette sidekanter synes at være oprindelige. Nedentil derimot avskjæres orneringen av en gammel brudkant, og det synes sikkert at hellen her er ufuldstændig.

knapp

Knap af bronce med liden, flad underplade og stor, hvælvet overplade (af form som Ab. 1881, pl. I, fig. 7). Overpladen er langs kanten orneret med en række fint indsatte punkter, og over denne række sees paa den ene side en svagt indskaaret cirkel. Ellers er den glat. Største tvermaal er 2,7 cm., høiden 1,6 cm Revisjon 2022: Knapp i kobberlegering. Overplaten er hvelvet og har dekor i form av små prikker langs kanten, og to svake sirkler over prikkene. Mørk grønn patina.

nål

Naal af bronce af formen MÜLLER, fig. 301, hvis øvre del er noget bøiet og bærer en lodretstaaende, rund bronceplade; pladen er godt 2 cm. i tvermaal, og dens forside er orneret med tre fordybede cirkler samt i midten en liden halvrund forhøining. Naalens samlede længde er 13,1 cm. (fig. 9) Revisjon 2022: Nål i kobberlegering med plate, Baudous type XXV B 2b. Den øverste delen av nålen er bøyd, der en loddrett flat rund plate er festet. Platen har dekor i form av tre konsentriske sirkler med en rund forhøyning i midten.

kniv

Kniv af bronce med eg paa begge sider, af trekantet form og skraat afskaaret i den ene ende, hvorved der dannes en kort og tykkere grebspids, mens egentligt haandtag mangler. 7,3 cm. lang Revisjon 2022: Rakekniv i kobberlegering. Trekantet, bredt blad som ender i en kort tange. Håndtaket og deler av bladet mangler.

pinsett

Halvdelen af en liden pincet af bronce, nu 4,9 cm. lang, men lidt ufuldstændig. Den er tynd og simpel, uden ornamenter Revisjon 2022: Pinsett i kobberlegering, halvparten mangler. Pinsetten er brukket i bøylen. Sidene er rette, og blir noe bredere mot bunnen. Tre parallelle linjer løper fra toppen av bøylen og ned til kanten (linjene ble oppdaget ved rensing og konservering), omtrent som Montelius Minnen nr. 1365.

kniv

"Kniv af bronce med haandtag som RYGH, fig. 117; dens ryg er derimod næsten ret, kun mod spidsen noget indsvungen. 9 cm. lang. Spidsen er knækket, men tilstede. (Afb. BMÅ 1903, no. 3, fig. 6)."

sverd

"Sverd af bronce, lig MÜLLER: Broncealderen, fig. 34. Grebtangen er knækket, og stykket i det hele daarlig bevaret. Spidsen mangler. Er nu i det hele 34,5 cm. langt." Tveegget, kort sverd av bronse med nagler på festet og tangen, nærmest Minnen 1078.