33 results in DigitaltMuseum:

Forest Dress [Silkekjole]

Kjole i silke med print av skogmotiv på nattestid, med skogsdyr og fugler. Dyrene har pålimte Swarovskikrystaller av ulik farge som øyne. Kjolen er relativt kort og har et tilnærmet primærsnitt, med rett isydde ermer, løpegang med strikk i livet og et smalt knyttebelte. Den har "nedsenkede" skuldre, vide, albuelange ermer, samt båtringning.

Plakat

Plakat med metallhank til oppheng. Avbildet er en gaupe i et tre omgitt av snødekte grener og hvit bakgrunn.

Gaupe i snø fjelllandskap USA?

Modell av en gaupebås, ei felle som ble brukt i fangst av gaupe. Det dreider seg om en rektangulær konstruksjon, 285 centimeter lang og 65 centimeter bred (det siste målet er tatt innvendig). Gaupebåsen har golv av kavler som er lagt på tvers og cirka 50 centimeter høye sidevegger (målt fra det innvenndige kavlegolvet) av småstokker som er lagt tett oppå hverandre, Veggstokkene holdes i posisjon av tyngdekrafta mellom stolper som er slått ned i bakken, et sett i hver ende av gaupebåsen. På toppen av disse stolpene er det påspikret horisontale tverrstokker. Inni gaupebåsen er det en fallem, lagd av halvkløvninger av noe grovere tømmer enn det som finnes i sideveggene. Den ene enden av fallemmen løftes av ei stang som balanserer oppå tverrtreet i den ene enden av båsen, her forbundet med lemmen ved hjelp av en taustump. Fra gammelt av kunne det også ha vært ei vidjespenning som holdt denne enden av lemmen åpen. I den andre enden av stanga var det festet et åte, som var plassert slik at gaupa måtte smyge seg inn i båsen for å få tak i det. Idet dyret beit i åtet og forsøkte å trekke det til seg løsnet det indre festet for stanga, og fallemmen, som gjerne var pålesset noen steiner som tyngsel, falt ned over dyret, som dermed ble liggende fastklemt. Modellen er utstilt på Norsk skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya, Elverum, Hedmark.

Tom Brenne og Gudbjørg Fønhus Stensrud.

R.Fot.77475

Reidar Pedersen fra Bjørsvik med en gaupe han skjøt i Bjørsvik i 1975.

Jegere med skutt gaupe

Mann med skutt gaupe

Plansje

Plansje brukt i undervisning.

Plansje

Liggende skoleplansje.

Gaupe skutt i Hemne

Gaupejegerne Oddvar Stensby og Robert Huldt, fotografert med ei 19 kilo tung hanngaupe 6. februar 1998. Fotografiet er tatt på Våler vestside, på ei snødekt, åpen flate med blandingsskog i bakgrunnen. Begge karene satt på huk bak gaupa. Huldt (til høyre) holdt gaupehodet opp mot det ene kneet mens han støttet jaktvåpenet, en Wellington Rangemaster (haglegevær, kaliber 12) mot skuldra. Begge karene var kledd i kamuflasjejakker. Det var for øvrig to jaktlag og flere gauper i berget bak det stedet der dette fotografiet er tatt, og det oppsto en disputt mellom jaktlagene. Gaupa på bildet ble utstoppet av taksidermisten Jøran Teig. Den har seinere stått utstilt i tinghuset i Elverum. Gaupa (Lynx lynx) er det eneste viltlevende kattedyret i Norden. Denne arten er kraftfullt bygd. Voksne individer har en lengde på omkring en meter og en mankehøyde på 60-70 centimeter. Pelsen er kvitgrå med gråsvarte flekker, og den er meget varmeisolerende. Gaupa har forholdsvis lange bein og digre poter, noe som gjør den godt tilpasset i liv i nordiske skoger, der vintrene kan være både lange og snørike. Arten er nattaktiv. I dagslys ligger den gjerne i ro, ofte på steder med god oversikt over terrenget, slik at den kan observere hvor det er byttedyr før mørket faller på. Gaupa ser godt, enten det er lyst eller mørkt, og den hører fantastisk godt. Lukesansen er derimot ikke spesielt godt utviklet. Gaupa er et rovdyr, som jakter på både større og mindre arter, fra smågnagere og hare til rådyr og rein, i sjeldne tilfeller skal den til og med kunne angripe elg. Den er lynrask, men ikke spesielt utholdende. Følgelig er overraskelsesmomentet viktig i gaupas jakt på føde, den forfølger ikke andre dyr over store avstander. Gaupa sjøl har også vært jaktbytte for mennesker, dels fordi skinnet hadde en betydelig omsetningsverdi, dels fordi den representerte en trussel mot mindre beitedyr. Det siste var årsaken til at gaupa etter hvert (vi kjenner ikke noe eksakt årstall) ble innlemmet i den fellingspremieordningen som ble etablert for brunbjørn og ulv i 1733. Denne fellingspremeieordningen ble videreført med Lov om «Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt» i 1845. I Norge var gaupa jaktbar året rundt helt fram til 1980, da internasjonale konvensjoner satte en stopper for statlige skuddpremier. «Viltloven» av 1981 innførte ynglefredning fra 15. april til 21. august. Denne fredningsperioden ble forlenget til 1. november i 1986, og fra 1989 ble den ytterligere forlenget, fra 15. april til 31. januar. Ettersom gaupebestanden er sårbar, er det innført kvotejakt, der antall dyr som kan tillates felt bestemmes i samråd mellom regionale jaktnemnder og Miljødirektoratet. Fra gammelt av var gaupejakt, i likhet med annen rovdyrjakt, uavhengig av hvem som eide marka der jakta foregikk. Med det nye viltloven fra 1981 må man innhente samtykke fra grunneier. Fra gammelt av ble gaupa fanget under fallemmer med åte og i fotsakser. Gaupa følger ofte faste ruter på sine vandringer, og posteringsjakt er derfor en mulighet. Individet på dette fotografiet ble imidlertid skutt for en hund som hadde los.

Trygve Nilssen, Ingulf Hals, Arne Jøssund, Odd og Bjørn Morken

Portrett av en mann på ski med tre døde gauper.

Mann med døde gauper.

Fra det tredje byggetrinnet i Norsk Skogmuseums nye basisutstilling «Tråkk i mangfoldig natur», som handler om jakt og fangst, ferskvannsfiske og samling, og som fullføres i vårsemesteret 2014. I forgrunnen ser vi et podium med en rødrev, et rådyr, ei gaupe og en hare som alle løper i samme retning, og over dem svever ei rugde, ei rapphøne og to årrfugler. Montasjen inngår i en utstillingssekvens om dyrenes sanser og forsvarsstrategier, og akkurat her er det evnen til å flykte raskt og for enkelte arters vedkommende på steder hvor mennesket vanskelig kan forfølge dem som illustreres. I bakkant av montasjen en grønn pleksiglassskjerm, som antyder at her befinner man seg i en skogsbiotop. Til venstre i bildet skimtes en montasje om bulvanhjakt. Den utstillingssekvensen fluktscenen er hentet fra har følgende hovedtekst: «Mange dyr og fugler har langt sterkere sanser enn oss mennesker. En isbjørn kan lukte et kadaver tre mil unna. En ørn kan se ei rype på to kilometers avstand. Ugler kan lokalisere mus under snøen ved hjelp av hørsel. Det virker som om enkelte dyr har en sjette sans som fanger opp signaler vi ikke kan registrere eller måle. Mange dyr har farger som gjør at de går i ett med omgivelsene. Ved å ligge urørlig kan rype og are unngå å bli oppdaget av fiender. Reinsdyr forsvarer seg ved å danne flokker, noe som gjør det vanskelig å velge ut et bytte. Trusler og skinnangrep, varselfarger og avledning er andre vanlige forsvarsstrategier. »

Arbeid med dyremontasje Norsk Skogmuseums nye basisutstilling om jakt, ferskvannsfiske og sanking høsten 2013. En rødrev, en hare med vinterpels, ei gaupe og en råbukk – alle i sprang i samme retning – plasseres på et gråmalt podium av tre. Poenget med denne montasjen er å vise dyr på flukt fra situasjoner de oppfatter som farlige, for eksempel møter med mennesker. Den skal inngå i en utstillingssekvens om dyras sanser og forsvarsstrategier. Utstillingsutvikler Ole Martin Lislevand i forgrunnen plasserer rødreven, mens taksidermikyndige Robert Huldt og prosjektleder Elisabet Løvold følger med bak ham.

Arbeid med dyremontasje Norsk Skogmuseums nye basisutstilling om jakt, ferskvannsfiske og sanking høsten 2013. En rødrev, en hare med vinterpels, ei gaupe og en råbukk – alle i sprang i samme retning – plasseres på et gråmalt podium av tre. Poenget med denne montasjen er å vise dyr på flukt fra situasjoner de oppfatter som farlige, for eksempel møter med mennesker. Den skal inngå i en utstillingssekvens om dyras sanser og forsvarsstrategier. Utstillingsutvikler Ole Martin Lislevand (i midten) og taksidermikyndige Rober Huldt plasserer rødreven, mens prosjektleder Elisabet Løvold holder haren. Presentasjonene av temaene jakt, ferskvannsfiske og sanking inngår i tredje byggetrinn i utstillingsprosjektet «Tråkk i mangfoldig natur».

Utstillingsutvikler Ole Martin Lislevand i arbeid med en av montasjene til en ny basisutstilling om jakt, ferskvannsfiske og sanking ved Norsk Skogmuseum høsten 2013. Montasjen består av rødrev, hare i kvit vinterpels, gaupe og råbukk, alle på sprang i samme retning. Poenget med denne montasjen er å vise dyr på flukt fra situasjoner de oppfatter som farlige, for eksempel møter med mennesker. Den skal inngå i en utstillingssekvens om dyras sanser og forsvarsstrategier. Dyra er montert på et rektangulært, gråmalt podium av gråmalte treplater. Presentasjonene av temaene jakt, ferskvannsfiske og sanking inngår i tredje byggetrinn i utstillingsprosjektet «Tråkk i mangfoldig natur».