DigitaltMuseum

Kamera

Polaroidkamera med etui og tilbehør. Kameraet ble brukt i forbindelse med Exxon sine kurs innen oljeteknologi.

Kamera

Undervannskamera som fjernstyres gjennom kabel.

Album

Fotoalbum med mørke sider. Ingen bilete i albummet. Stivt omslag med blomsterdekor. Ei snor hell permen saman.

Bok

En bok med påskriften; "Rubrik - Kassa - Journal, fotograf Sigrid B. Hauge, Haugesund", inneholder regnskap/kassabok i perioden oktober 1933- November1939. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.

Hefte

Et hefte med påskriften; " fotografmester Sigrid B. Hauge", inneholder regnskap/kassabok(ubrukt), ligger tre dokumenter i heftet som omhandler regnskap. Mykt pappomslag, stiftet i ryggen.

Bok

En bok med påskriften; "fotografmester Sigrid B Hauge, journal hovedbok", inneholder regnskap, bokføring, omsetnignsavgift og lignende i perioden 1953-1967. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.

Kamera

Kamera til å feste på dykkerhjelm.

Kamera

Eske

Rektangulær eske med håndmalt motiv i gull. Fugl stående på busk med blomst på.

Album

Fotoalbum med lyse sider. Silkepapir mellom kvar side. Ingen bilete i albummet. Stivt omslag trekt med skinn. Gulldekor på framsida.

Fotograf ved Norsk Skogbruksmuseum (nå Anno Norsk skogmuseum) OT Ljøstad filmer gjeddefiske med garn ved Tufsingdeltaet i mai 1978. Han bruker et håndholdt filmkamera under opptaket. Tufsingdeltaet ligger i Os kummune i Hedmark, og har fra 1981 vært naturreservat for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ligger på begge sider av elva Tufsingas nedre del og omkring dens utløp i Femunden, ca. 660 moh, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Elva meandrerer nær utløpet, og ved elveosen finnes et særegent delta av typen fuglefotdelta med mange øyer, dekket av vierkratt. Mellom øyene finnes belter av starr og grunne områder. Langs den sakteflytende Tufsinga vokser det bjørk, omgitt av myrflater. Flatmyr, minerotrof strengmyr og strengblandingsmyr dominerer. Mot kantene fins eksentrisk planmyr med tuestrenger og fastmatte/mykmatte høljer. De store starr- og gruntvannsområdene utgjør viktige hekke- og trekklokaliteter for en rekke ender, vadere og andre våtmarksfugler.

Fotograf ved Norsk Skogbruksmuseum (nå Anno Norsk skogmuseum) OT Ljøstad filmer ved Tufsingdeltaet i mai 1978. Ljøstad ble ansatt som fotograf ved museet i 1973 og fungerte i denne stillingen i 40 år. Tufsingdeltaet ligger i Os kummune i Hedmark, og har fra 1981 vært naturreservat for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ligger på begge sider av elva Tufsingas nedre del og omkring dens utløp i Femunden, ca. 660 moh, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Elva meandrerer nær utløpet, og ved elveosen finnes et særegent delta av typen fuglefotdelta med mange øyer, dekket av vierkratt. Mellom øyene finnes belter av starr og grunne områder. Langs den sakteflytende Tufsinga vokser det bjørk, omgitt av myrflater. Flatmyr, minerotrof strengmyr og strengblandingsmyr dominerer. Mot kantene fins eksentrisk planmyr med tuestrenger og fastmatte/mykmatte høljer. De store starr- og gruntvannsområdene utgjør viktige hekke- og trekklokaliteter for en rekke ender, vadere og andre våtmarksfugler.

Fotograf ved Norsk Skogbruksmuseum (nå Anno Norsk skogmuseum) OT Ljøstad filmer ved Tufsingdeltaet i mai 1978. Tufsingdeltaet ligger i Os kummune i Hedmark, og har fra 1981 vært naturreservat for å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ligger på begge sider av elva Tufsingas nedre del og omkring dens utløp i Femunden, ca. 660 moh, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Elva meandrerer nær utløpet, og ved elveosen finnes et særegent delta av typen fuglefotdelta med mange øyer, dekket av vierkratt. Mellom øyene finnes belter av starr og grunne områder. Langs den sakteflytende Tufsinga vokser det bjørk, omgitt av myrflater. Flatmyr, minerotrof strengmyr og strengblandingsmyr dominerer. Mot kantene fins eksentrisk planmyr med tuestrenger og fastmatte/mykmatte høljer. De store starr- og gruntvannsområdene utgjør viktige hekke- og trekklokaliteter for en rekke ender, vadere og andre våtmarksfugler.

Konservator Åsmund Eknæs (1940-1981) fra Norsk skogbruksmuseum (nå Norsk skogmuseum) fotograferer yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) som renser abbor. Fotografiet ble tatt under en av Eknæs' mange besøk hos Stensæter, som fisket i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Dette fotografiet ble tatt sommeren 1977. Fiskeren satt skrevs over en avlang stein, med en planke som han renset fisken på framfor seg. Han var kledd i busserull og hadde hatt på hodet. På den ene sida av Stensæter sto det ei plastbøtte, på den andre ei emaljert blikkbøtte. Den ene av dem inneholdt antakelig ureset, den andre renset abbor (Perca fluviatilis). Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om rensinga av fisken skrev Eknæs dette: «Abboren ble puttet i en stamp etter hvert som han fikk den og dekket med en fuktig sekk for å hindre uttørring. Den var da lett å få flasset av. Straks han kom i land ble fisken renset og flosset. Gjennomsnittlig greide Paul å rense to abbor i minuttet. Den ferdigrensede fisken hang i kjelleren til neste morgen.» Åsmund Eknæs avla magistergradseksamen i etnologi fra Universitetet i Oslo med et avhandlingsarbeid om laksefisket i Dramselva i 1972. Deretter ble han ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum, hvor han fikk konservatorstatus i 1974. I 1979 gav han ut boka «Innlandsfiske», som er et oversiktsarbeid om det norske ferskvannsfiskets historie. Eknæs fikk dessverre kreft i ung alder og døde bare et par år etter at boka kom.

Konservator Åsmund Eknæs (1940-1981) fra Norsk skogbruksmuseum (nå Norsk skogmuseum) fotograferer yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) som renser abbor. Fotografiet ble tatt under en av Eknæs' mange besøk hos Stensæter, som fisket i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Dette fotografiet ble tatt sommeren 1977. Fiskeren satt skrevs over en avlang stein, med en planke som han renset fisken på framfor seg. Han var kledd i busserull og hadde hatt på hodet. På den ene sida av Stensæter sto det ei plastbøtte, på den andre ei emaljert blikkbøtte. Den ene av dem inneholdt antakelig ureset, den andre renset abbor (Perca fluviatilis). Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om rensinga av fisken skrev Eknæs dette: «Abboren ble puttet i en stamp etter hvert som han fikk den og dekket med en fuktig sekk for å hindre uttørring. Den var da lett å få flasset av. Straks han kom i land ble fisken renset og flosset. Gjennomsnittlig greide Paul å rense to abbor i minuttet. Den ferdigrensede fisken hang i kjelleren til neste morgen.» Åsmund Eknæs avla magistergradseksamen i etnologi fra Universitetet i Oslo med et avhandlingsarbeid om laksefisket i Dramselva. Han ble ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum i 1972, hvor han fikk konservatorstatus i 1974. I 1979 gav han ut boka «Innlandsfiske», som er et oversiktsarbeid om det norske ferskvannsfiskets historie. Eknæs fikk dessverre kreft i ung alder og døde bare et par år etter at boka kom.

Bok

En bok merket; "Kassa -bok", inneholder regnskap for fotografi som er uført i perioden 1956-1963. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.

Bok

En bok merket; "Kassa -bok", inneholder regnskap for fotografi som er uført i perioden 1951-1956. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.

Bok

En bok merket; "Efterbestilling 1935 - 1941", inneholder regnskap for fotografi som er uført i perioden 1935-1941. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.

Bok

En bok merket; "Kassa -bok", inneholder regnskap for fotografi som er uført i perioden 1963-1968. Regneark, med stivt kartongomslag, sydd bokrygg med tekstilforsterkning.