320 results in DigitaltMuseum:

Elvelandskap fra Marken eller Morken ved den nedre delen av

Elvelandskap fra Marken eller Morken ved den nedre delen av Unsetåa i Øvre Rendalen. Bildet viser et forholdsvis bredt elveløp med ei delvis tørrlagt steinør. Her renner åa over ei flat elveslette. Ovenfor, i grenda Unset, passerer den imidlertid en del mæler, der den i flomperioder hadde lett for å grave med seg mye sand, grus og stein, som ble avsatt her nede på elvesletta. På denne måten ble åfaret stadig oppfylt av masser som kom ovenfra, og i flomperioder brøt Unsetåa ofte ut over sine lave bredder. Dermed skylte de rennende vannmassene med seg matjord og la i stedet igjen sand og grus, til skade for jordbruket. De stadige elvebruddene var også et problem for tømmerfløterne, for stokkene ble ofte ført med flomvannet langt vekk fra åløpet og måtte seinere bæres tilbake dit, noe som var både tungt og tidkrevende. Dette var bakgrunnen for at det i 1950- og 60-åra ble satt moderne anleggsmaskiner inn i arbeidet med å mudre opp, rette ut og sikre faret i denne delen av Unsetåa (se mer informasjon under fanen «Opplysninger»).

Fra den nedre delen av elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, mel

Fra den nedre delen av elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, mellom kraftverket ved Osfallet og Osas utløp i elva Rena. Dette bildet ble tatt våren 1937, cirka halvannet år etter at det ble utført store forbygningsarbeider på denne elvestrekningen (jfr. SJF.1989-03205 - SJF.1989-03211). Her rant elva over en slaktskrånende mo der det rennende vannet, blant annet i forbindelse med dambruddet ved Osa-kraftverket i 1916, hadde skylt med seg mye av jordsmonnet og etterlatt seg ett bredt, steinete far som antakelig var forholdsvis grunt, sjøl i flomperiodene. Dette må ha vanskeliggjort fløtinga. De nevnte forbygningsarbeidene dreide seg om å samle vannet i et smalere og djupere løp ved å flytte masse fra den foretrukne traseen ut på kantene. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det gikk vårflom i det forbygde elveløpet. På dette tidspunktet var vannføringa så stor at noe av vannet rannt over vollen og tømmerskjermen, uten at det ser ut til å ha gjort skade.

Elvelandskap fra Marken eller Morken ved den nedre delen av

Elvelandskap fra Marken eller Morken ved den nedre delen av Unsetåa i Øvre Rendalen. Bildet ble tatt under en flomperiode i august 1934. Her renner åa over ei flat elveslette. Ovenfor, i grenda Unset, passerer den imidlertid en del mæler, der den i flomperioder hadde lett for å grave med seg mye sand, grus og stein, som ble avsatt her nede på elvesletta. På denne måten ble åfaret stadig oppfylt av masser som kom ovenfra, og i flomperioder brøt Unsetåa ofte ut over sine lave bredder. Dermed skylte de rennende vannmassene med seg matjord og la i stedet igjen sand og grus, til skade for jordbruket. De stadige elvebruddene var også et problem for tømmerfløterne, for stokkene ble ofte ført med flomvannet langt vekk fra åløpet og måtte seinere bæres tilbake dit, noe som var både tungt og tidkrevende. Dette var bakgrunnen for at det i 1950- og 60-åra ble satt moderne anleggsmaskiner inn i arbeidet med å mudre opp, rette ut og sikre faret i denne delen av Unsetåa (se mer informasjon under fanen «Opplysninger»). På den tida dette fotografiet ble tatt arbeidet lokalpolitikerne i Rendalen for å få statsstøtte til senking av elveløp, både i det området der dette fotografiet er tatt og ved Hornset i Ytre Rendalen.

Elvefar, antakelig i elva Imsa i Stor-Elvdal. Fotografiet er

Elvefar, antakelig i elva Imsa i Stor-Elvdal. Fotografiet er tatt i begynnelsen av oktober 1935, i medstrøms retning på et sted der det var litt fall i elveløpet, cirka ett år etter at en storflom i den nedre delen av dette vassdraget. Et kraftig høstregn utløste ras i ei sandmæl ved sideelva Eldåa. Rasmassene sperret i første omgang åløpet, men da trykket fra vannmassene ble stort nok brast denne dammen. Vannmassene skylte med seg jord, stein og trær og gjorde stor skade på de forbygningene som skulle lette fløtinga. Etterpå samlet Christiania Tømmerdirektions fløtingsinspektør sentrale aktører i den lokale fløtingsforeningen for å diskutere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre den nedre delen av dette vassdraget fløtbart igjen. Et av tiltakene som ble foreslått var å fjerne en del ører ved Ingeborgstuen og i Imsosen. Stor-Elvdal kommune bidro med midler som gjorde det mulig å sysselsette arbeidsledige i dette prosjektet. Seinhøstes i 1935, like etter at dette fotografiet ble tatt, arbeidet 24 mann med dette prosjektet.

Fra en lokalitet som kalles «Kløftet», antakelig i Eldåene,

Fra en lokalitet som kalles «Kløftet», antakelig i Eldåene, som var sideløp til elva Imsa i Stor-Elvdal. Fotografiet oppgis å være tatt i slutten av september 1939, cirka tre uker etter at det hadde vært storflom i dette vassdraget. Et kraftig høstregn utløste ras i ei sandmæl ved sideelva Eldåa. Rasmassene sperret i første omgang åløpet, men da trykket fra vannmassene ble stort nok brast denne dammen. Vannmassene skylte med seg jord, stein og trær og gjorde stor skade på de forbygningene som skulle lette fløtinga. På det stedet der dette fotografiet er tatt hadde det vært lange «skådammer» - skjermer langs elvebreddene som skulle forebygge at fløtingstømmeret drev til skogs i under høy vannføring – som ble ødelagt av flomvannet. Etterpå samlet Christiania Tømmerdirektions fløtingsinspektør sentrale aktører i den lokale fløtingsforeningen for å diskutere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre den nedre delen av dette vassdraget fløtbart igjen.

Det fotografiet skal være tatt på et sted som kalles Eldåose

Det fotografiet skal være tatt på et sted som kalles Eldåoset i Stor-Elvdal. Det er to Eldåer, Nordre og Søre, som forenes og deretter renner fire-fem kilometer nordøstover før de når elva Imsa ved bruket Helgestua. Registrator er ikke sikker på om dette bildet er fra møtet mellom de to Eldåene eller fra det stedet der de forenes med Imsa, men er mest tilbøyelig til å tro det siste. Dette fotografiet er tatt fra ei bratt, skogkledd li ned mot vassdraget. Store ører i elveløpene tyder på at vassdraget har ført med seg mye grus og stein. Dette fotografiet er tatt høsten 1935, cirka ett år etter at cirka ett år etter at en stor regnflom hadde forårsaket store ødeleggelser i dette området. Et kraftig høstregn utløste ras i ei sandmæl ved sideelva Eldåa. Rasmassene sperret i første omgang åløpet, men da trykket fra vannmassene ble stort nok brast denne dammen. Vannmassene skylte med seg jord, stein og trær og gjorde stor skade på de forbygningene som skulle lette fløtinga. På det stedet der dette fotografiet er tatt hadde det vært lange «skådammer» - skjermer langs elvebreddene som skulle forebygge at fløtingstømmeret drev til skogs i under høy vannføring – som ble ødelagt av flomvannet. Etterpå samlet Christiania Tømmerdirektions fløtingsinspektør sentrale aktører i den lokale fløtingsforeningen for å diskutere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre den nedre delen av dette vassdraget fløtbart igjen. Da dette fotografiet ble tatt var elvelandskapet fortsatt tydelig preget av den omfattende erosjonen flommen hadde utløst.

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Herad

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert sommeren 1941. Dammen var 312 meter lang, og den skulle stuve opp vann til kraftstasjonen, som lå ved vestre elvebredd (nesten sentralt i dette bildet). Fotografiet ble tatt på et tidspunkt da elva var flomstor. Dette innebar at det gikk vann over hele damkrona, ikke bare den østre enden, som var litt lavere enn den vestre fordi man ønsket at mest mulig av fløtingstømmeret skulle gå i den østre delen av elveløpet, som var djupest. Dette fotografiet er tatt mot den vestre delen av dammen, der det var en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen. Da dette bildet ble tatt hadde det oppstått en liten tømmerhaug mellom dammen og holmen delte elveløpet i to. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefs

Utsikt over Glommas løp nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda, Elverum i Hedmark. Bildet ble tatt i juni 1941, på et tidspunkt fa det var flom i elva. Fotografen har stått på elvebrinken på østsida av vassdraget med kameraet vendt sørover langs elveløpet, som her er ganske vidt. Vi ser at en del tømmer hadde pakket seg sammen i en haug på ei steinør i den midtre, grunneste delen av elveløpet, mellom dammen og Tjuvholmen. Til høyre på bildet ser vi kraftstasjonen ved vestre elvebredd, cirka 400 meter nedenfor dammen.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark.

Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra et landkar, en plattform ved den østre elvebredden, i medstrøms retning. I forgrunnen ser vi det kvitskummende vannet under damfallet i ei forholdsvis flomstor elv. Østre elvebredd ser ut til å ha vært plastret med stein, som skulle forebygge erosjon. Helt til høyre i bildet skimter vi den østre enden av Tjuvhjolmen, som delte elveløpet nedenfor fossen i to.

Fra Eldåoset - møtet mellom elvene Nordre Eldåa og Imsa i Im

Fra Eldåoset - møtet mellom elvene Nordre Eldåa og Imsa i Imsdalen i Stor-Elvdal. Fotografiet skal være tatt i 1935, året etter at kraftig høstregn utløste en storflom som førte til store skader i dette vassdraget. Ved Eldåa førte store mengder rennende vann i begynnelsen av september 1934 til utrasninger av et par sandmæler som først demte opp vannet, men når disse oppdemningene brast kom det vann, sand og grus i enorme mengder som ødela forbygningene ved eldåoset o skylte vekk mye av matjorda på småbruket Helgestua. Også lengre nede, ved Isroa, forårsaket flommen skader. Mer informasjon om denne flommen og bestrebelsene for å få bygd forbygninger som skulle forebygge liknende hendelser finnes i form av sitater fra aviser under fanen «Opplysninger». Opprinnelig registreringstekst: «Eldåoset før katastrofen 2/9-35 (dato anf. foto mai 1923?)»

Flomstort, stilleflytende vassdrag, muligens Nitelva i Nitte

Flomstort, stilleflytende vassdrag, muligens Nitelva i Nittedal kommune i Akershus. Fotografiet ble tatt våren 1938, fra et høyt punkt ned mot vannspeilet, som fortsatt var omgitt av snødekt mark. Langs den egentige elvebredden, som var oversvømt av vann, lå det et par flakveglter med tømmer som etter hvert skulle fløtes videre nedover i vassdraget.

Fra flommen i 1934, antakelig på Christiania tømmerdirektion

Fra flommen i 1934, antakelig på Christiania tømmerdirektions eiendom Lund ved Fetsund. Fotografen har stått på en bakkekam og tatt bilde over et grasbevokst areal, antakelig en hage. Langsmed hagen gikk det en veg som var omgitt av gjerder på begge sider. På yttersida av den nevnte vegen hadde vannet trengt inn og oversvømmet noe som sannsynligvis brukte å være et engareal. I bakgrunnen skimter vi en høyderygg med et hustak, omgitt av vann.

Flom på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoark

Flom på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er kalt Dystland i 1934. Dette er et gardsnavn i Nes kommune på Romerike, men der er avstanden til vassdraget som den nevnte organisasjonen hadde interesser i betydelig. Da dette bildet ble registrert inn i museets arkiv ble Dystland-navnet koplet til Sør-Odal kommune. Bildet er tatt fra en bygdeveg som, i likhet med omkringliggende innmark, var dekt av vann. Våningshusene på et småbruk og et litt større gardsbruk på venstre side av den nevnte vegen lå også omgitt av vann. I andre halvdel av april i 1934 begynte folk i søndre del av Hedmark og på Romerike å frykte storflom. Rapporter fra Nord-Østerdalen fortalte om vannstandsnivåer som man måtte tilbake til 1860-åra for å finne maken til, og etter kraftig regn også lengre sør på Østlandet ble flommen et problem der også. Den 19. april 1934 kom det meldinger om flomskader også på Romerike. På det stedet der dette fotografiet ble tatt var vannet såpass stillestående at skadene antakelig ble moderate.

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenter

Isgangsflom i Glomma, aantakelig i nærheten av kommunesenteret i Åmot, Rena. Fotografiet ble tatt i 1934. Bildet viser et bredt, stilleflytende elveløp som som var fylt av is og tømmer. Dette var naturligvis en påkjenning på fløtingsvirket. I 1934 gjorde isgangen i denne regionen betydelig skade i sidevassdragene. Den 21. april 1934 beskrev regionavisa Østlendingen isgangens konsekvenser i Åmot slik: «I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang igår ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.» Men Glomma i Østerdalen ble rammet av nok en isgang i 1934. I en av ukerapportene fra Glomma fellesfløtingsforening heter det at «… Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgård i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op.» Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt da restene av denne siste isgangen nådde Åmot.

Fra flommen i 1934, slik den artet seg i Fet, som var den Ak

Fra flommen i 1934, slik den artet seg i Fet, som var den Akershus-kommunen som var hardest rammet. Bildet er antakelig fra et sted i nærheten av Fetsund. Fotografen har åpenbart stått på en bakkekam og tatt bildet med krattskog i forgrunnen og ei oversvømt elveslette nedenfor. På det oversvømte arealet skimter vi noen hus, muligens et småbruk, som var fullstendig omgitt av vann. Litt informasjon om 1934-flommen i dette området finnes under fanen «Opplysninger».

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få dager før den ble ødelagt av tømmer og isflak som kom drivende med flommen. Dette fotografiet er tatt fra vestre elvebredd, på skrå i motstrøms retning. Den gamle Kvebergsbrua var en fagverkskonstruksjon av tre, som i tillegg til landkarene kvilte på to tørrmurte steinkar ute i elveløpet. Det var ved det karet som her befant seg nærmest fotografen at problemene som førte til kollapsen startet - se fanen «Opplysninger». I bakgrunnen på dette bildet skimter vi garden Nyegga og Kvebergsberget.

Sprening av ispropp i Glomma i nærheten av Kveberg i Alvdal

Sprening av ispropp i Glomma i nærheten av Kveberg i Alvdal 2. mai 1934. Dette ble sannsynligvis gjort for å åpne passasjer i elveløpet og forebygge at store mengder is og fløtingsvirke skulle øve for stort press på Kvebergsbrua. Dette foretaket lyktes ikke. Brua kollapset cirka fem døgn etter at dette fotografiet ble tatt. Her ser vi hvordan en serie dynamittladninger ble detonert mens fire karer observerte eksplosjonen på trygg avstand.

Sprening av ispropp i Glomma i nærheten av Kveberg i Alvdal

Sprening av ispropp i Glomma i nærheten av Kveberg i Alvdal 2. mai 1934. Dette ble sannsynligvis gjort for å åpne passasjer i elveløpet og forebygge at store mengder is og fløtingsvirke skulle øve for stort press på Kvebergsbrua. Dette foretaket lyktes ikke. Brua kollapset cirka fem døgn etter at dette fotografiet ble tatt. Her ser vi hvordan en serie dynamittladninger ble detonert mens fire karer observerte eksplosjonen på trygg avstand.