![Store mengder sik (Coregonus lavaretus), antakelig fotografe]()
Store mengder sik (Coregonus lavaretus), antakelig fotografert i en av båtene som ble brukt under det såkalte «bøklingfisket» i elva Tufsinga i Os kommune i Hedmark høsten 1975. Siken har sølvblanke sider, mørk rygg og hvit buk. Halefinnen er djupt kløftet og skjellene er ganske store. Munnen sitter ytterst på snuten, og siken er svakt overbitt. Mengder av sik, som på dette fotografiet, var det helst i gytetida man kunne fange. I Tufsinga skjedde dette altså ved en spesiell form for notfiske, der en støtte en «bøkkel», ei stang med en liten boks i enden, ned i vannet for å skremme siken mot innstengingsredskapet. Åsmund Eknæs, som var konservator ved Norsk Skogbruksmuseum, beskrev bøklingfisket i Tufsinga slik i boka «Innlandsfiske» (1979): «Når ein fiskar med not etter sik i elva Tufsinga ved Femund, er «bøklinga» ein heilt nødvendig føresetnad for eit godt resultat. I oktober, når siken er på veg oppover den smale elva, driv dei dette særeigne fisket på denne måten: To mann dreg med båten 50-100 meter nedanfor den staden der dei skal setje nota. Så ror den eine sakte oppover att, medan den andre brukar bøkkelen og jagar siken framfor seg. Så set dei den 25 meter lange og 1, 7 meter høge nota så fort som råd tvers over elva. To mann i ein annan båt har i mellomtida drege ca. 100 meter oppover i elva, og når nota er på plass, tek dei til å bøkle nedover mot henne. Når dei er like ved nota blir ho dregen så fort som råd inn mot det eine landet. Og er dei heldige, kan det vere fleire hundre halvkilos sikar i nota. »
