To tørkete gjeddehoder, oppspikret på tømmerveggen over inngangsdøra til ei fiskebu ved Tjønnan, deltaområdet der elva Tufsinga renner inn i innsjøen Femund. Denne lokaliteten ligger i Tufsingdalen i Os kommune i Nord-Østerdalen. Her ble det drevet gjeddefiske i gytetida om våren. Like etter at isen var borte trakk gjedda inn mot de sivbevokste grunnene langs land, der fiskerne satte garn. Joseph Bakken (1898-1989) fortalte at han vanligvis fanget mellom 100 og 300 kilo gjedde i løpet av den uka dette fisket pågikk. Slike mengder lot det seg ikke gjøre å konsumere i eget hushold mens fisken var fersk. Derfor ble mye av gjedda først først langt i salt et par dager, og deretter hengt til tørk i utspilt tilstand, eksponert for sol og vind et par uker, inntil det dannet seg ei hinne på overflatene. Deretter kunne den tørkete fisken legges mørkt og svalt på stabburet. Derfra kunne den hentes inn på kjøkkenet, bløtes et par dager og deretter kokes til middagsmat. Gjeddehodene er avkapp fra slik tørket fisk.